16. juli 2017

BORTE BRA; MEN HJEMME ER DET MYE SOM BØR GJØRES....

Borte bra, men.... Vi vrir litt på det kjente ordtaket, slik at det passer til den virkeligheten som de fleste hageentusiaster opplever: ...men hjemme er det mye som bør gjøres! Likevel ruller vi altså sammen hageslangen og legger ut på tur - midt på tørre sommeren, for å besøke venner og hager.

 Med tanke på vanning og stell er det kanskje ikke så smart,  men vi vet også at det smarteste vi har gjort når det gjelder å skape vår egen drømmehage, har vært å besøke-, og bli inspirert av, andres hager. Og det har vi tenkt å fortsette med ! Så sist søndag, for en uke siden, ble krukker og potter med planter plassert i  vannfylte kar, eller vannet godt og satt på skyggefulle steder.

Pelargonier ble plassert under taket på uteplassen nede ved uthuset, bak stoler og bord på terrassen....

... og i kroken ved inngangen i underetasjen.

 Bilen ble pakket, og GPS`en programmert inn med ankomststed Stockholm, via hyggelige landeveier og småsteder gjennom vestre og østre Bohuslän. Fint vær, og deilig å kjøre åpen bil (cabriolet) på svenske krongleveier i sløvt tempo, sammen med med kjærsten gjennom 48 år i det andre setet. I fem dager skulle vi besøke venner og hager i Stockholmsområdet. Første stopp var hos Laila og Johan i Fagerdala på Värmdø.

 De har ikke en villahage slik som vår, men et torp (småbruk)  på ca. 20 mål, hvorav ti er gjerdet inn- mot elg og rådyr.

Eiendommen kan best beskrives som en stor naturhage, der de menneskelige inngrepene er minimale, og alltid på naturens premisser. 

Over alt sklir de to tingene naturlig over i hverandre, med partier av grunnfjell som kommer til syne mange steder. Rundt i denne naturparken finnes i tillegg til bolighuset, en jordkjeller, et gjestehus, hønsehus med hønsegård, to drivhus, redskaphus .... 

....og et orangeri. Det siste er fortsatt bare nesten helt ferdig. 

Foran de to drivhusene er en stor og innholdsrik kjøkkenhage der Laila og Johan langt på vei er selvberget med det meste av deilige grønnsaker.

Her er litt av aspargesbedene.

Det store drivhuset på 21 kvadratmeter er for dyrking, mens det minste mer er en arbeidsplass for såing, prikling og lignende.



 Johan har laget høye gjerder mot skadelige inntrengere som elg og rådyr.

Jeg ble umiddelbart litt misunnelig på den ryddige redskapsboden på uthuset. Jeg hadde planer om å få gjort noe tilsvarende inne på vårt eget uthus i sommer, men prosjektet er nå utsatt til neste sesong.


Neste dag besøkte vi kunstsentret  Artipelag. Fantastisk arkitektur, vakkert beliggende i flotte omgivelser på  Värmdø. Fra bygningen var det laget en "rampe" ned til en brygge ved sjøen, der båter med besøkende kunne legge til.


 For tiden ble det vist to utstillinger på senteret. Den ene var med arbeider av  maleren og grafikeren Giorgio Morandi og keramikeren Edmund de Waal, som begge var opptatt av elementers forhold til rom og lys, og passet godt sammen. Mens den andre utstillingen bestod av arbeider av den norske kunstneren Bård Breivik. Svært spennende utstillinger for den som er interessert i kunst og estetikk.  Som kunstsenter i vakre omgivelser, kunne det minne mye om Hennie-Onstad-sentret her hjemme, eller Louisiana på Sjælland.


På ettermiddagen, samme dag, besøkte vi hagesentret/plantskolan Zeta utenfor Stockholm. det var utrolig fint. Flott laget, nærmest som en botanisk hage, med et stort utvalg av planter. Her kunne vi brukt en hel dag! Noen shopping ble det imidlertid ikke. Det var heller ikke planlagt, og vår lille to-seters sportsbil er ikke akkurat noen varebil.


Alt var veldig veldig  oversiktlig og ryddig, med god informasjon på skilt og merkelapper. 


Her er fra en avdeling med et masse små lønner.

 Ikke noe ugress i bed eller gangstier, 





Prisene på både planter og i kafeen var helt greie, tatt i betraktning hvor mange ansatte  som ga førsteklasses service til kundene.


Vi takker for gjestfrihet, spennende møte med to idealistiske mennesker med mange baller i lufta, og som det var veldig hyggelig å bli kjent med. Takk til Laila,  Johan og hunden Tim, som nå har en stående invitasjon til Norge og Sponvika.


På dag tre, onsdag, tok vi toget (10 min.) inn til Stockholm sentrum, og sløvet litt rundt i byen. Stockholm består av øyer med kanaler og broer. En to og en halv times båttur "rundt  i byen" var både interessant og hyggelig. Veldig fint å se byen på denne måten. "Under the bridges" het turen. 

Dag fire begynte med en tur til Carita og Bertil utenfor Södertälje. Vi har også blitt kjent via hageblogging på nettet. Og vi følte oss veldig hjertelig velkommen.

Etter en grundig og inspirerende omvisning i hagen var det kaffe og kaker, eller "fika" som svenskene sier.


En flott villahage på halvannet mål, med mange elementer vi kjente oss hjemme i, slik som bed med flate steiner satt på høykant.



Bertil har sveiseapparat, og hadde laget mange stativer og skulpturelle innslag i hagen. Inspirerende for meg som fikk sveiseapparat i 70-års gave noen dager etter festen vi hadde!



Oppreiste granittstolper med matchende beplantning blir en fin hageskulptur.


Vi likte godt gjerdet de hadde laget for å holde rådyrene ute!

Vi har mange barlindbusker hjemme, men ikke denne tofargede - Taxus baccata - som umiddelbart ble satt på ønskelisten.

De poetiske innslagene var mange, og etter vår smak. Dette var i det hele tatt en villahage slik vi liker den, der de mange flotte innslagene var som små skatter, elegant og passe mye bortgjemt i hagens mange rom,  som måtte oppdages litt etter litt, etter hvert som en vandret rundt på hagens mange smale stier. En veldig innholdsrik og inspirerende hage ! 

Hønsenetting på overflaten av torvblokkene var en smart måte å løse problemet med at fuglene hakker dem i stykker, Det skal vi kopiere her hjemme. Nettingen synes jo ikke etter et år eller to, når mose og lav vokser til. En riktig nyttig og hyggelig opplevelse, og det vil være hyggelig hvis Carita og Bertil en dag gjør gjenvisitt.

Dette var første av to innlegg fra vår Stockholm-tur. Neste del kommer om noen få dager, og handler om besøket i Nora og Peters hage, om besøk i den vakre stadsparken i Örebro, og hvordan det var å komme hjem til egen hage igjen.

Ut-på-tur-hilsen fra Eirin og Lars.


7. juli 2017

BARE "HAGEVANDRING" DENNE GANG...

 Det første jeg fikk tips om da vi skulle sette i gang med blogging, var at: Dersom du ikke har noe fornuftig å skrive om, så ikke gjør det! Og det har jeg forsøkt å holde meg til. Det var jo litt det forrige blogginnlegg (som jeg skulle ønske hadde blitt lest av flere!) blant annet handlet om. Da hadde jeg faktisk noe jeg syntes var "viktig" på hjertet! Denne gangen blir det litt motsatt. Har egentlig ikke noe spesielt på hjertet, bare en stor godtepose med "hagesmågodt" å dele ut. Hele 50 biter. Kanskje til og med noen av dine favorittbiter?

For de siste par ukene har vi gjort lite i hagen - utover å vanne og luke, og har derfor ikke noe nytt å fortelle om selve hagen. Så her kommer en billedserie om pene planter i hagen, med korte kommentarer. Jeg begynner med dette bildet av vår Calicantjus (kinesisk krydderbusk), som i dag blomstrer for første gang.

  Og det ble en veldig vakker opplevelse! Vi har opplagt fått en favoritt til i hagen (i tillegg til den koreanske kornellen etter nesten fem uker med vakker blomstring!). 

Vi har mange ulike - kanskje 30-40 bladliljer - hosta - i hagen, og flere av dem har begynt å blomstre den siste uken. Her kommer et lite utvalg:

Forholdsvis småbladet og morsom bladlilje fordi den krøller og vris seg. Den vokser under noen skyggefulle syriner.

Det samme gjør disse.

  På skyggesiden av gårdsplassen holder på å lage en liten samling av noen av dem.

Denne storbladete hostaen vokser under en blodhassel.

Denne småbladete hostaen vokser under en vanlig hassel

Her vokser to storbladete hostaer over en liten steinmur ved uteplassen ved den store hagedammen.

Og mange av hostaene blomstrer.  Som snilene, er også vi veldig glade i hosta. Men det er nok også den eneste likheten. Vi er hverken spesielt treige eller slimete, og gjør lite skade i hagen.

Disse står også under noen syriner nede ved hekken. Grønn med hvitt i kantene...

...og en hvit med grønt i kantene.

Og gul med lysegrøn, og mørkegrønn i kantene.

Og en storbladet grønn med hvite kanter

Eller lysegrønn og mørkegrønn.
Denne vokser delvis under en flikete japansk lønn

Denne smålbladete og ensfargede bladliljen tåler faktisk å stå i full sol uten å bli blek eller få sviskader. Den står like ved den øverste av de to store dammene.

Denne mer blå-grønne og storbladete varianten får hvitere blomster, mens mange av de andre får mer lyseblå blomster. Så noe litt annet:

Bunndekker er bedre enn ugress!

Stålklematisene vokser bra i sine stativer av armeringsjern.

 
Akkeleiene har en tendens til å dukke opp med stadig nye "antrekk". Akk-så-lei en kan bli av det! Denne derimot kommer igjen år etter år i den samme vakre kjolen.

Fikentreet som ble kappet helt ned etter frostskader for to år siden har fått en god ny start. Til våren må det beskjæres og formes mest mulig som et tre. men en del fiken ser det ut til å bli allerede til høsten.

Sukulenten er dekorativ i steinbedet foran uthuset.

Klematisen er det også plass til på den store roseportalen

Og så et par bilder fra den øverste hagedammen.

Jo mer det vokser til langs kantene og i vannet, jo finere blir det.

De høye blomsterstenglene på alunrot er veldig dekorative mot en grønn bakgrunn.

Eirin bruker en del tid på å vanne og stelle alle sine pelargonier. De fleste er ganske vanlige, men det finnes også  noen litt sjeldne eller eksklusive litt innimellom. Jeg har ikke greie på det men knipset noen jeg syntes var fine:







En ca. 40 cm. høy daglilje.

En gul papave - ca. 30 cm. høy.

Kan nesten minne om hvit syrin, men neida; det er ligusterhekken som blomstrer!

Veldig liten krage på denne presten. det er nok ingen sokneprest, men kanskje bare en kapellan eller hjelpeprest.


Det brokbladede tempeltreet blir bare finere og finere.


Nå har også flere av liljene begynt å blomstre. Her er et par-tre av dem.






Noen synes det nærmest er ugress, men dersom den holdes under kontroll, er den jo vakker. Her har den ca. fem kvadratmeter å utfolde seg på under noen syriner, på toppen av en liten steinmur.


Og noen peoner som fortsatt holder hodet høyt.






På veggen bak lekestua (der barn ikke kommer til) vokser denne klatrerosen, som kan sees fra gangstien på nedsiden av skråningen på baksiden.


Japanspireaen som vokser foran og under blærespireaen, har begynt på sin andre blomstringsrunde i sommer.

Vi har noen eksemplarer av sommerblomsten løvemunn i hagen. Og så har vi fått denne løvehalen. Og den har jo absolutt likheter med en løvehale. Løvemunn og løvehale. Kanskje vi ender opp med en hel løve neste år? Vi har jo noen eksotiske ting i hagen fra før av, som egentlig ikke skulle kunne vokse her. Så kanskje hel løve blir det neste? Men nei - da kan vi jo ikke holde åpen hage!

Ballblommen er helt utsprunget, og blomstrer nok ikke mange dager til...


Et par roser holder på å vokse til på portalene våre.




Midt inne i hage-jungelen står den storbladede katalpaen lunt og fint i den vandrende skyggen.

Side om side, med magnolia (foran), parykkbusk, blå riddersporeog hassel i bakgrunnen.


Den storbladete kastanjebronseblade-stauden har ikke bare flotte blader, men er også et syn når den blomstrer.


Det er deilig og beroligende å høre lyden av bekken som renner ut i den nederste dammen, med litt vakkert gult ugress langs kanten.

Håper du likte godteposen vår. Hilsen Eirin og Lars.