17. juni 2018

Vi har hatt åpen hage i helgen. Lørdagen hadde strålende fint vær, tyve plussgrader, og en hage som var ganske velstelt, og kaffe på kannene....

Rundt 50 besøkende var innom i løpet av dagen. Alle virket til kose seg i det fine sommerværet og fotograferte og samlet inntrykk, inspirasjon og ideer. Og spørsmålene var mange om både det ene og det andre; Hva heter den, hvor har dere fått tak i den.... og hvordan lagde dere dammene, finnes det bygge-tegninger på de fine portalene, hvor lenge har den blomstret, og så videre. Vi har jo selv besøkt mange hager og stilt mange spørsmål, så det er hyggelig å kunne bringe litt erfaring og noen gode råd videre til andre. 

Deilig å slappe av litt og bare slå av en prat, nyte hagen og utsikten...

Noen hadde også tatt med seg nistemat, og fant seg en hyggelig uteplass der den kunne nytes.

Og få hagedamer lar vel muligheten gå fra seg, til å sikre seg noen nye planter, når de kommer over noen.

Søndagen åpnet med et brak - eller kanskje smell er riktige ordet. Vi åpnet hageporten for de første gjestene klokken 13.00, og klokken 13.05 så smalt det skikkelig. Lyn og torden,...  
...og en voldsom haggelskur, med haggel store som erter.Det kom utrolig mye nedbør den neste timen. Regn og haggel om hverandre.

da det hele var over og sola igjen skinte oppdaget vi at det stod 3 cm. vann på hele uthusgulvet - inklusiv rommet hvor vi har sommergalleriet. Det ble ganske så hektisk, og vi fikk plutselig ikke tid til å snakke med gjestene, som det også ble en del av når finværet kom. Det var bare å hente store badehåndklær og sette i gang å tørke opp.  Når de var gjort, satte vi inn en luftavfukter og skrudde bryteren på fullt. En av gjestene foreslo at vi burde sette støvsuger som også suger vann, øverst på ønskelisten kommende jul. God ide:-).  Riktignok er det både grunnmurspapp og drenering rundt uthuset. Men når vannet kommer i så strie strømmer og store mengder på en gang blir det problemer når vannet renner langs fjellgrunnen. Vi var veldig glade for at hagen ble vannet, men.... Noen av plantene så i ettertid som om de var blitt beskutt med haglegevær.

Hilsen to slitne hageverter.
Eirin og Lars.


13. juni 2018

ÅPEN HAGE OG NÆRE, VAKRE TING....

Akkurat nå oppleves det som jeg ikke helt vet om det er vi som står stille mens dagene farer forbi, eller om det er dagene som står stille mens vi farer forbi. Og ting går raskere jo eldre en blir. Jeg forsøker å ta vare på-, og nyte øyeblikkene, men ofte føles det som om jeg nærmest  forsøker å få livet til å stå stille i full fart. Noe som nok er ganske umulig, selv om det skulle vært en fantastisk opplevelse! Akkurat nå kjennes det som jeg har nok med å holde kameraet stille.


 Slik oppleves det i hvert fall med hagen. Knoppen har nesten ikke rukket å bli til en vakker blomst, før den har blitt til en vissen brun hengende greie. Og ikke før har en busslast hageentusiaster forlatt stedet, før vi skal være klare for en helg med åpen hage. Heldigvis har vi hatt et par regnskurer i mellomtiden, og hagen ser virkelig frodig ut, selv om peonene og en del andre ting ikke taklet regnet særlig bra. 

Synd at korekornellen ikke ser ut å beholde blomstene fram til søndag. Men mange nye ting er jo på gang. I dag hadde vår kinesiske Calycanthus fem nye blomster, og det er knopper på vår Stewartia for første gang.
Til helgen holder vi igjen hagen åpen for det hageinteresserte publikum , fra klokken 13 - 17 lørdag og søndag. Gratis eller frivillig enter - velg selv. Mye å se, og hagen forandrer seg stadig.   Oversiktsbilde er fra terrassen.

"Søstrene sisters" - også kalt valmuesøster er det vanskelig å gå forbi uten å bli betatt. Slik som de har pyntet seg skiller de seg absolutt ut fra mengden

De fleste peonene forsvant med regnet, men noen få holder stand - foreløpig...

Flere og flere hosta blomstrer.

Denne slørgranen har i flere år hatt problemer med retningssansen. Først var de tre stykker som hadde problemer med hvem som skulle være topp-sjef. Og når kampen endelig var avgjort kan det se ut som sjefen fikk problemer. Det går rett fram i alle retninger. For et par år siden tok sjefen en 180 graders U-sving, og nå har han eller hun tatt en piruett, og det ser ut som det går rett nedover. Skulle nesten tro at det er en form for slektsgranskning, for det søkes jo unektelig ganske tydelig tilbake til røttene?

Dagens midtside-blomst, slik den også var det for et år siden.

Brokbladet tempeltre. Utrolig vakre blader.

Disse fylte ballblommene vokser inne  i bushen langs bekken
(ovenfor og nedenfor)



Det gjør også fem japanspirea.

En gul Allium (med insektsbesøk)

Slik blomstrer denne takløken.

Og denne .

Neida, vi dyrker ikke asparges. Det er yucca-palmen som skal til å blomstre i år igjen!

Akkeleiefrøstjerne.

Bakerst: syrinhortensia, midten: kastanjebronseblad, og foran: en hosta.

Dvergkastanjen blomstrer vakkert - over all forventning!

Den er ikke stor, men vi får likevel et godt inntrykk av den vakre stammen og barken til kopperbjerken.

Hosta  dekker små hull hvor ugresset ellers ville dominert.

Rødkattebusk, jeg er ikke spesielt glad i katter, men denne busken liker jeg!

Det 70 cm. høye hortensiatreet  ble litt solbrent sist sommer. I år har den fått litt mer skygge, og ser ut til å trives veldig bra.

Og på terrassen er det i hvert fall 50 krukker med pelargonier i alle rosa-røde nyanser.

Det ble mye nære ting denne gangen. Neste gang, så....
Hilsen Eirin og Lars.

10. juni 2018

LITEN TRAPP, BENK I GRANITT, OG STEMNING I HAGEN....

Det er stadig små ting som skal fikses og ordnes i hagen.Og midt oppe i det daglige vedlikeholdet, oppdager vi stadig ting som kan lages, fikses eller forbedres litt, uten at det dreier seg om store og krevende prosjekkt.

HVA VI GJØR AKKURAT NÅ:

For bare noen få timer siden ankom en busslast forventningsfulle hageentusiaster fra Modum hagelag og Buskerud hagekrets til Sponvika - og hagen vår. 

Det ble så trangt på gårdsplassen da de kom gående fra bussen, at det ble litt tekniske problemer for fotografen...

Her er Eirin i prat med Marit Sønstebø - en bloggvenn gjennom noen år, som var med i besøksgruppen.

Det var en usedvanlig positiv gruppe.Det var mye som blomstret, og mye og se på i hagen. Men det varmet jo våre hagehjerter at de også virket interessert i selve utformingen av hagen. Vi synes det er hyggelig å ta imot hagegjester enkeltvis og i mindre grupper, men en slik busslast som dette tar vi veldig gjerne imot igjen! Velkommen tilbake - sammen eller enkeltvis...

For et par dager siden hentet jeg tre gamle  granitt-kantsteiner, ikke langt herfra. 15 centimeter tykke, 30 centimeter høye, og 80 centimeter lange. Gammel Iddefjord-granitt. Det vil si at de er hugget på et av de mange steinbruddene som lå langs Iddefjorden, og nærområdet til Sponvika. Iddefjorden er navnet på den innerste delen av den cirka 25 kilometer lange fjorden mellom Norge og Sverige. 

En skal brukes til trapp foran døra på den nye boden, en skal bli en liten krakk ved siden av, og en skal bli en til en krakk et annet sted i hagen. 

Heldigvis hadde jeg noen mindre granittsteiner liggende, som passet til "føtter".

Vi synes de nye innslagene foran boden dannet en fin helhet med innredningen som står i hjørnet til bolighuset, bare fem meter bortenfor.

Slik ble det seende ut, og det ble vi veldig fornøyd med. Den tredje granitt steinen ligger - som du ser - fortsatt på gårdsplassen, og venter på en liten og god ide.

Før sesongens hagebesøk gjorde vi også om den store uteplassen ved uthuset.  Den gamle høvelbenken ble fjernet for å gi litt bedre plass til mennesker og kos.

 Det rektangulære bordet ble snudd på tvers,og en nydelig tre-seters sofa, i god stand, som ble gitt bort via Finn,no, ble plassert ved veggen.  Før var det fire stoler rundt bordet- nå har det blitt syv plasser. Og vil vi forlenge til langbord, er det like enkelt som før. Sofaen står for øvrig i skyggen under taket, og er utmerket å hvile middag på - for en som liker å ligge i frisk luft. 



Bålplassen, hummerteinene, og det maritime miljøet har vi selvfølgelig beholdt. Hummerteinene fungerer utmerket som levegg,  På toppen av den,  står  fortsatt gamle fiskekasser med Eirins pelargonier i. Og som erstatning for høvelbenken - som også fungerte som bord for palargonier, har vi skrudd opp noen gamle meierikasser. De gir hylleplass til en del pellisser, og er montert såpass høyt på veggen at vi kan lagre passe mye ved under dem for litt bål-kos gjennom høsten og vinteren.

Dette var litt om hva vi har gjort i hagen de siste dagene. Og her er noen bilder av 
HVA VI SER AKKURAT NÅ:

Nå har også noen av rosene begynt å blomstre. Den over er som du kanskje gjettet, en Flammentanz.

Noen av hostaene har begynt å blomstre nå i dag.

Hosta-aleen nedover langs gangveien ned i hagen er under arbeid. Foreløpig har vi ca. 20 ulike hostaer der, og de resterende 10 - 15 kommer på sensommeren når vi kan flytte litt på andre ting.

Hvit klematis er nydelig.

Det samme med denne hagenelikken

mellom noen steiner langs bekken vokser denne forglemmegeien som tar seg litt vel mye til rette.

Peonene er fantastiske når de blomstrer. Bare så synd at festen er over nesten før den har begynt.

Vi har mange dagliljer og iris. de fleste vokser langs bekken og hagedammen. Her er tre, som begynte å blomstre for et par dager siden.





Gjensidig beundring...

 
Et parti foran hekken.

Blørkebladspireaen har blitt stor og blomsterrik. 





Calycanthus, den kinesiske krydderbusken, har åpnet sin første knopp.

Den siste av peonene begynner å blomstre.

...og blå valmuesøster.



parti rundt den øverste av dammene.

Og utsikt fra pelargoniehuset.

Hvit papave.

Og det lukes fortsatt. litt hver dag.

Hilsen Eirin og Lars 
som stadig gjør små forbedringer - der vi ser muligheter.