17. juli 2018

EN TYPISK HAGEOPPLEVELSE, OG HAGEN AKKURAT NÅ....

Takk for kommentarer på forrige innlegg, som nok viser at bloggaktiviteten kanskje ikke er topp-prioritet for tiden.

Vi åpner dette innlegget med et bilde  av bekken som renner mellom øverste og nederste dam, fra kulp til kulp mellom staudene, og velsigner oss med den beroligende lyden av rennende vann.

 Så, over til en kjent situasjon for mange av oss. Nemlig kjedereaksjonen i hagen. En får en god ide om plassering av en "god ide" eller en ny plante, men finner raskt ut at en da må flytte på noe annet, og kanskje enda noe annet, og....En ganske typisk kjedereaksjon for oss hageentusiaster: 

For å kunne komme til og utføre stell og vedlikehold innerst "i den lokale jungelen" i et stort bed, ønsket vi å lage en sti av tråkkheller, slik vi har gjort i mange av bedene i hagen. Men det var ikke lett å se hvor vi kunne finne en fornuftig inngang, da det var ganske tett med planter rundt det hele. Til slutt fant vi ut at: Ved å flytte en liten staude til et annet bed, kunne vi flytte et par andre tråkkheller 10 - 15 cm. mot venstre, og dermed få mulighet til å flytte viburnumen i bildet hele 40 cm. mot venstre - og dermed få en åpning mellom viburnumen og en stor barlind  til høyre, utenfor bildet, som ville bli stor nok for å lage en vedlikeholdssti innover i bedet mot høyre.

Bare tre av tråkkhellene vises på bildet, men det ligger faktisk seks stykker innover, slik at vi kan komme tre meter innover i bedet, og luke og stelle rundt og mellom trær, busker og stauder, uten å være redd for å tråkke på, og ødelegge noe. En smal liten tråkkhelle-sti som fører vedlikeholdsarbeideren rett inn i midten av bedet. Men absolutt ikke egnet tursti for hageturister!

Hvis denne hegren heter Karl, så har vi hatt mange besøk av "Karl i hagen" (Karl I. Hagen er en kjent norsk kontroversiell politiker, og leder av Det NorskeFremskrittspartiet i mange år.). Flott og elegant i både kropp og stil, men likevel kanskje ikke helt drømmegjesten, siden den, med sin størrelse og kraft, har en stygg tendens til å brekke de sårbare og tynne toppskuddene på trærne når den lander eller tar av, i tillegg til at den bruker de små fiskene i dammen vår som middagsmat. 

To nye hosta i hagen også sist uke. Ikke av de største, men kanskje blant noen av de vakreste? Den over har smale, blanke blader som er 8-10 cm. lange.


Denne har blader store som fyrstikkesker . De har alle fått plass i den nye "hostaaleen" vi holder på å etablere innenfor hageporten der både hekk og store syriner skaper mye skygge. Vi har foreløpig tilsammen omtrent 40 ulike hostar langs gangveien ned i hagen, og noen flere- kanskje 60 ulike - blir det i løpet av høsten og neste vår.


Som jeg har nevnt i et par innlegg har vi ved to anledninger i det siste, fått et par overraskende, intense og kraftige haglskurer. Vi har fått noen kommentarer der noen av dere skriver at dere håper det ikke gjorde skade på plantene i hagen. Vel, slik med en gang så det ikke så verst ut.Men etter noen få dager med sterk sol kom skadene til sne. Enkelte av de storbladede plantene ser nesten ut som om de har blitt skutt på medet haglegevær. Og bladene er jo absolutt ikke av de tynneste.


Særlig har det gått hardt ut over mange av hostaene...


....og noen av de storbladede magnoliane. Men heldigvis kommer det nye blader neste år.




Også i forrige innlegg viste jeg et bilde av den blomstrende Yucca-palmen. Nå er den imidlertid på sitt aller vakreste og bomsterrike, De stive stenglene ble så kjempetunge, at de holdt på å brekke helt nede ved bakken, så vi måtte stive dem opp med kraftige bambuspinner.


Også denne gangen tar vi med bilde av noen av dagliljene som blomstrer nå.




Dagliljer langs bekken....

...og nede ved dammen.











På uteplassen nede ved uthuset står det et færttitalls potter og krukker med pelargonier. Her er noen av dem.







Enkelte av hostane - særlig noen av de mer småbladede får utrolig mange blomster. Her er en av dem.







Og til slutt enda en astilbe.

Da er gradestokken passert 30 pluss igjen, og det blir ikke mer hagestell i dag.  Får heller slappe av litt i skyggen, før det skal lages fiskesuppe og dekkes på til vennegjester fra Moss som kommer på sommerbesøk.(innlegget ble skrevet på ettermiddagen mandag 23.)

Eirin og Lars.



11. juli 2018

PALMESUS OG SVETTE DAGER I SPONVIKA?

I hvert fall synes vi det er litt "sus" i Yucca-palmen i år, siden den for andre gang i løpet av få år, blomstrer på to blomsterstengler. Den er virkelig et vakkert innslag i hagen!


Men først:Tusen takk for hyggelige kommentarer til våre to siste innlegg. Det er alltid fint med tilbakemeldinger! Spesielt hyggelig har det vært å få mail fra flere av de som var med på hageturen til Jylland. Etter å ha lagt ned mye arbeid i å planlegge den, betyr det mye for meg å høre fra  de som var med, at det var en flott opplevelse. 

Ny gjesteleilighet: 

I boligens sokkeletasje har vi i noen år hatt en liten gjesteleilighet som vi av og til har leid ut på korttidsleie når vi ikke har benyttet den selv ved besøk av familie eller venner. 
I løpet av sist vinter og vår, har vi - innimellom alt det andre - renovert en annen liten leilighet i sokkeletasjen, i den delen av huset som ble påbygget i år 2000, slik at vi nå har en gjesteleilighet med ett soverom og  to sengeplasser, og en med to soverom og fire sengeplasser.

Henvendelser om leilighetene får vi både direkte, og via Airbnb, fra personer som av ulike grunner skal tilbringe noen dager i Halden-området - og ønsker noe annet enn et hotellrom. Og da kan en av våre gjesteleiligheter være et hyggelig alternativ, og godt utgangspunkt for fine opplevelser i området. På sidene "LEILIGHET-1" og "LEILIGHET-2" i bloggens menylinje finnes flere bilder og opplysninger. Kanskje et inspirerende hagebesøk i idylliske Sponvika, og noen opplevelsesrike dager i Halden-området  kunne friste ?  Her er noen få bilder. Klikk på dem hvis du vil se dem større.

Sponvika, en idyllisk, liten landsby med et maritimt miljø, små hvite trehus, trange gater, og
hyggelige hager...

og et par hyggelige badestrender. Her er et bilde fra Svalerødkilen.

Uteplassen til den største leiligheten.

Stue i samme leilighet

Stuen har åpen kjøkkenløsning med spiseplass.

Her er ett av soverommene.

I den minste leiligheten - med ett soverom, er møbler og innredning i stor grad er laget av materialer fra takkonstruksjonen på det gamle huset vi bygget om.





Og omgivelsene er det ikke noe å utsette på.

Tårene - fuksiaene  - blomstrer igjen

Bladene på denne kannaen ser nesten ut som de skulle være malt av Vincent van Gogh...

Og et nytt lite, men tungt - prosjekt:

Vel, ikke  noe stort prosjekt, men heller ikke det jeg vil kalle et koseprosjekt. Endelig fikk vi en bekjent med traktor til å lempe denne steinen over hekken og inn i det lille japan-inspirerte hagerommet nede ved drivhuset, der den skal bli prikken over i`en, og fungere som bordplate. Den har ligget utenfor hekken i noen år - nå ligger den innenfor. Problemet er bare at den ikke ligger helt der den skal være. Den må flyttes ca. 60 centimeter innover, og 20 cm. til siden. Og det er ikke bare, bare, med en stein som veier nærmere ett tonn...

ved hjelp av noen klosser, et langt spett og 80 kilo kroppstyngde fikk jeg vippet opp steinen i hjørnene, slik at Eirin kunne dytte runde stokker inn under den. ved hjelp av spettet vil det nå være mulig å rulle den på plass centimeter for centimeter. Men det blir ikke i dag, med 30 plussgrader i skyggen - for ikke å snakke om hvor varmt det da er i solsteiken der steinen ligger. Jeg kommer tilbake til resultatet når det blir litt mer levelig temperatur ute...og jeg får litt hjelp av en med yngre og mindre sliten kropp en meg.

Innimellom andre planter - her og der, på steder hvor  det ikke er så fargerikt utover sensommeren, er det plassert  noen pelargonier i krukker. - for å friske opp litt. Midt i bildet står den litt rødbladete katalpaen ganske lunt og beskyttet mot vind.

Kransvakkerøye ved dammen

Og plutselig - på søndag, midt på dagen, smalt det skikkelig enda en gang denne sommeren. Lyn, torden og 20 minutter med styrtregn og haggel, herjet med pelargonier, storbladete hosta og andre planter. Bra med nedbør, men vi hadde nok heller foretrukket litt mer langsomt regn noe oftere.

Nesten ferdig portal i ligusterhekken. Neste sommer blir den helt tettvokst også i toppen...

Vi har flere forskjellige astilber, i hvitt, rosa, rødt og burgunder. Her er en av dem.

Svett hilsen fra Eirin og Lars


2. juli 2018

JORDBÆRTID, MORELLTID OG MASSE HAGEKOS.....

Så fikk vi enda en runde med drømmesommer. Riktig nok veldig tørt for bønder, fruktdyrkere og hageentusiaster, men til gjengjeld; perfekt for båtfolket, og barn og voksne som elsker strandliv og bading.Selv har vi hatt et par uker med jordbær på brødskiva, jordbær med fløte og sukker, og jordbær rett i munnen hver gang vi passerer kurven - som står lett tilgjengelig. Nei vi dyrker ikke jordbær i hagen, men kjøper dem i Svinesundhagen, like i nærheten. De har verdens beste Corona-bær. (Nei, dette er ikke betalt reklame! Kun en fornøyd kunde). 

Men først: Tusen takk til dere som har tatt dere tid til å legge igjen kommentarer på våre siste innlegg. Det er veldig hyggelig, og vi setter stor pris på det!

Nå har vi imidlertid gått over til egne søte moreller. Treet i hagen er fullt. Bare synd at nesten alt blir modent på en gang. Så i dag har vi innkalt forsterkninger, og får besøk av et par barn og noen barnebarn...

I dette blogg-innlegget skal vi ta en fotorunde i hagen, men jeg begynner med et lite kose-, og forbedringsprosjekt som nettopp er avsluttet: For et par år siden laget jeg en støtte-mur rundt hushjørnet (grunnmuren) mot sydvest (bildet under). 
Den ene grunnen var å forsterke isolasjonen og beskytte bedre mot tele om vinteren. Den andre var å bidra til å knytte hagen og huset enda nærmere sammen. 

Jeg hadde endelig fått samlet nok passe store granitt-steiner til å kunne gjøre det samme rundt hjørnet mot nordvest. Beleggningssteinene ble tatt opp. Fem nye centimeter med isopor ble lagt i bakken, og ti centimeter isopor  ble satt omtrent en halvmeter opp mot veggen. Deretter stables jeg en granittmuren bort mot inngangsdøren, og fylte bak med singel. 

Den nye delen ble ikke tilplantet som et bed, men laget som en førti centimeter bred hylle hvor det kan stå krukker. Jeg liker slike småprosjekter som ikke er for arbeidskrevende, men kan gjøres i løpet av en dag eller to.

Sommeren er en tid da både venner og familie stikke innom en tur, for noen timer eller et par dager. 

God dag, god dag, passer det at jeg kommer på besøk? Eirin med Edvin , Anna, og Hennie, som snart er klar med nydelig sommersuppe, laget av singel, gress, vann og kirsebær, til gjesten.

Gjemsel i hagen først, med iskrem og jordbær etterpå, er alltid en sikker vinner om sommeren!

Vi er veldig glade i våre Hosta - bladliljer, og i det siste har åtte nye eksemplarer blitt plantet i hagen, slik at vi nå har rundt 60 forskjellige. 

Vi holder på å flytte på noen stauder og busker rett innenfor hageporten, for å lage en liten hosta-allè på 10-12 meter på begge sider av gangveien. Nytt passe stort koseprosjekt, som det kommer bilder av når det får vokst seg litt til.

 Trodde denne  var et-årig, men den kommer igjen år etter år.  

Ikke klatrehortensia, men en nær slektning, som har rosa blomstrer, og trenger litt hjelp til klatringen.



Utsikten fra en av hagens mange uteplasser må vel kunne sies å være upåklagelig. Fint å kunne nyte medbrakt niste og kaffe her, når en er på hagebesøk!

Vår ett år gamle dvergsjærsmin viser sine første blomster. Veldig vakre synes vi, som håper at vi nå har funnet en type som ikke blir full av lus.

Vi har ikke mange roser. Synes roser er litt vanskelig. Men vi synes de vi har er veldig vakre.





Vår Stuartia (Camelia) blomstrer også for første gang - om enn litt beskjedent.

De siste dagene har også flere av dagliljene - som vi har 10-12 forskjellige av - også begynt å blomstre.



Denne er nok en av våre favoritter.



Fra Hedda, på elleve år, fikk bestefar beskjed om at han måtte klippe litt mer av bambusen og barlinden bakenfor, for å åpne opp litt langs bekken. Det er nemlig  viktig å kunne se litt mer langs slike linjer i hagen - linjer bestefar kaller siktlinjer. Glup  jente med øye for det estetiske!  

Hilsen Eirin og Lars 
som pleier å være på jazzfestival i Danmark på denne tiden, men i år er hjemme og steller hagen - siden vi kom hjem fra Jylland for bare en uke siden.