20. september 2018

LYSAFTEN I HØSTHAGEN...

     Det nærmer seg fredag den 28. september, og 
  "Lysaften i høsthagen"
Åpen hage - på en litt annen måte.


Denne kvelden vil vi holde hagen åpen for besøk, fra klokken 19.00 til ca. kl. 21.00. Nærmere 200 lamper, spotlys, lykter og lys langs hagens stier og mellom busker og trær, vil skape en magisk stemning.

Det blir fyr på bålplassen (hvis ikke for mye vind), og servering, av frukt, snacks, småkaker, kaffe, te, (med påfyll), eller et boks/glass brus, cider, øl eller vin (rød/hvit). Det kan bli både kjølig og vått i gresset på høstkvelden, så en bør sko-, og kle seg deretter. Vi må selvfølgelig ta vær-forbehold denne kvelden. Vi satser på brukbart vær, men blir det regn og møkkavær må vi nok dessverre avlyse. Slik det ser ut på langtidsvarslet, i skrivende stund, lover det bra.

Du vil  finne informasjon om hva som skjer, på denne bloggsiden i løpet av dagen/ettermiddagen den 28. Er du i tvil kan du ring 41001714 (Eirin).
Vi håper at vi - Eirin og jeg - ikke må sitte inne foran peisen for oss selv, og spise snacks og drikke brus denne kvelden.

Noe snøfall er nok litt for tidlig enda, men - som du ser - hadde det i så fall ikke gjort hagen mindre stemningsfull. Noen vakker blomsterhage kan vi  uansett ikke vise fram, men god stemning kan vi absolutt love. I tillegg har høstfargene også  begynt å innta hagen. (Bildet under er fra høsten 2016).

Det er ingen påmelding til arrangementet, men du må gjerne tipse oss på forhånd, hvis du tenker å komme. Denne kvelden vil vi ta kr. 40.- i èntre, som betales  til Eirin ved "kaffe-, og snacksbordet" nede i hagen.  For de som tenker å montere litt belysning i egen hage, kan det sikkert også være noen gode tips å hente. I det lille sommergalleriet i hagen, henger fortsatt tegninger, malerier og grafikk som jeg, Lars, har laget opp gjennom årene.


Så, hjertelig velkommen til oss, og en hyggelig kveld i høsthagen!

  Eirin og Lars.



14. september 2018

SOMMEREN - IKKE HELT SLUTT ENDA...

I forrige innlegg skrev vi at neste (dette) innlegget skulle være informasjon om den åpne hagekvelden den 28. september, som vi har kalt "Lysaften i høsthagen". Dessverre er vi ikke helt klare med innlegget enda. 

Det kommer neste uke, og i mellomtiden  deler vi et par ferske bilder fra høsthagen - tatt nå i dag, som viser at "Blomstringen" og sommeren ikke er helt slutt for i år!

Pierisen - som vi tror er en "Forrest flame" (og ikke en Mountain fire) har hvite små blomster tidlig på sommeren. Men nå på høsten får årets nye skudd/tilvekst en kraftig dyprød farge. Skikkelig dekorativ synes vi.


Denne Callicarpa bondinieri "Profusion" (glassbær) var flott når den blomstret, og enda finere - synes vi - nå når den har fått alle de fiolette bærene. Planten var en nykommer i vår hage tidligere i sommer, og trives midt i solsteiken. Vi har fått et par spørsmål om hvor vi har fått den fra, og svaret er Foss hagesenter/hageland på Hurum. (NB. Ikke sponset reklame!)

Liten hilsen fra Eirin og Lars.

9. september 2018

HAGE PÅ FLYTTEFOT...

Den siste uken har vært en skikkelig rydde-, bortkjøring-, og flytte uke.Det kan virke som at den tørre og varme sommeren har gjort at høsten  kommer litt tidlig enn vanlig, - slik sommeren også gjorde det. Og høst betyr alltid rydding, beskjæring og flytting av en del planter. Flere stauder burde også deles, men det får vi vente med til  våren.

Selv om det snart er midt i september, er det fortsatt en del ting som blomstrer i hagen.  Over ser du snabelkala. En ganske så spesiell blomst, men veldig skulpturell og dekorativ. Ert godt eksempel på at naturen er den beste hagepynten. Vi har vist flere bilder av våre tre blomstrende hibiskus-busker i løpet av sommeren. Og fortsatt har de mange både blomster og knopper. Hvis vi ikke har kommet ut av tellingen, har de nå blomstret i syv uker. Tenk at noen av de vakreste plantene vi har i hagen blomstrer så mye og så lenge! Helt utrolig.

En del roser blomstrer fortsatt, selv om det langt fra er overveldende.

 Som sagt i innledningen, betyr høst: flytting. Flyttes for å få mer lys - eller mindre lys, mer fuktig jord - eller mindre fuktig jord, eller kanskje mindre vind... og så videre. Og så viser det seg -også for oss - etter noen år at, selv om vi syntes vi hadde planlagt godt, er det  noe som blir for stort, og ødelegger for naboplanten, og fører til flytting for en av dem. Agaven over har det problemet at den har vært lagret innomhus om vinteren i alle år, men nå tror vi ikke at vi lenger klarer å få den gjennom døråpningen. Døråpningen er 90 cm bred, mens planten har en diameter på 120 cm. Den er jo utrolig flott, men i ferd med å bli for stor for oss... Kanskje vi selger den? Interessert?

 Vi pleier alltid å klippe hekkene på sensommeren. Det betyr at ca. 85 - 90 løpemeter hekk som skal klippes på toppen og begge sider. Og ikke nok med det; På det laveste er hekkene 190 cm. høy, og på det høyeste er de om lag 250 cm. - det vil si; så høye at høy gardintrapp er nødvendig. Det tar på armene, men heldigvis kjøpte vi batteridrevet hekksaks sist høst, noe som gjør det litt lettere.

Denne gullklokkebusken var i ferd med å bli "kvalt" av en stor Lawsonsypress, og måtte få ny plass og mer "armslag" - eller kanskje grenslag og mer sol. Dessuten hadde vi to stykker som stod ved siden av hverandre, og syntes etter hvert at det ble litt smør på flesk - eller majones på rekesalaten som jeg liker å kalle det. Ganske vanskelig å håndtere når  røtter helst ikke skal kappes, og vi gjerne vil unngå å  klippe den tilbake. Vi fikk den ned i nytt hull et annet sted i hagen, ved å flytte på et par store stauder, uten å brekke greiner eller kappe røtter. Vi vanner nå godt hver dag, og håper det går bra...

Den ledige plassen etter gullklokkebusken, og flytting av et par nabo-stauder, gjorde at det ble nok plass til å få skjebnetreet i bakken. Det har tilbrakt to vintre inne på uthuset, men nå skal det forsøke å klare seg ute - noe som nok er høyst tvilsomt. Det advares mot temperaturer under 10 pluss grader...Men vi prøver... Det har jo fått noen års herding på våren og høsten.

En drøyt tre meter høy syrin, ble klippet kraftig tilbake. Noen røtter måtte også amputeres, men syriner er som regel svært robuste. Vi valgte å ofre den, for å overlate plassen til en skjermgran som hadde det for fuktig og for mye sol der den stod. En nabo hjalp meg med å få den store og tunge rotklumpen opp av hullet og opp i en trillebåre. Og nå har den fått ny fin plass - i hagen til naboen. På bildet står den mishandlede syrinen i på naboens gårdsplass i påvente av planting. Som du ser på bildet nedenfor har også naboen en ganske bratt tomt, og ganske mye stein i hagen.

...Naboen må bare gjøre ferdige  steinbedet., der mange av plantene  er etterkommere av stauder i vår hage.

 Hullet og plassen som syrinen etterlot seg ble overtatt av denne skjermgranen, som trengte et sted med litt mindre sol, og mindre fuktig jord. Og da kunne en magnolia ,som etter hvert har fått det for trangt der den står,  få den gamle plassen til skjermgranen. Igjen ble det en skikkelig kjedereaksjon.

Skjermgranen på sin gammel plass til venstre, og på sin nye plass til høyre.

Magnoliaen stod inneklemt mellom bambussen, og en to meter høy dvergkastanje.

Dessverre måtte et par røtter amputeres for å få den opp, Alldeles ikke bra for en sårbar magnolia. Rotklumpen, som til slutt ble vippet opp med den nesten tre meter lange spett-bjelken, ble likevel ganske så stor. Eirin og jeg klarte å få dratt den opp på sekketralla og  satt den ned i hullet etter skjermgranen. Etter et par dager ser det ikke ut til at den har likt flytteprosesse, men vi håper at den våkner til live igjen til våren...

En burde jo helst ikke flytte på så store planter - omtrent tre og en halv meter høy. men hva er alternativet? Vi vanner godt og håper den overlever. Vi synes i hvert fall den virkelig kom til sin rett i svingen i bedet foran hekken med lavere planter rundt seg. Her kan den få lov til å spille hovedrollen de neste årene - om den vil. 

Og her kommer noen flere helt ferske plante-glimt fra hagen:

Og nå om dagen blomstrer våre to månestråler for fullt. Det er ganske flott synes vi når den henger over blomstene på  en kastanjebronseblad.

Flere store hosta skal deles til våren.



Hvit høstfloks blomstrer fortsatt.

Fiken-fruktene trenger vanligvis lang tid på å bli modne, men denne uken har vi tatt inn de  første fikene. Det blir deilig syltetøy på brie-osten. Nam, nam...

Denne lille rododendron  er re-monterende, og blomstre nå for andre gang i sommer.

I hele sommer har vi fråtset i deilige tomater. De ti tomatplantene begynner å bli ganske ribbet, men en titt gjennom glasset viser at det fortsatt er nok til friske tomater på brødskiva noen dager til.

Heuchera  ved granittkanten

Det brokbladete tempeltreet synes vi er veldig dekorativt, selv om ikke alle bladene har forstått at de skal være brokbladet.

Porselens-anemone- helt nydelig.

Gress, aks, strå og liljer er det mye av rundt dammen. 

Rosa høstanemone.

Gentiana Graicilipes?

Super bunndekker-plante med lavt og tett bladverk, og ca. 30 cm. høye blomster av flaskebørste-typen. Vi har den i bedet der det vokser en  japansk lønn (bildet nedenfor), et brokbladet tempeltre og et hortensiatre.

 
Se, agaven blomstrer - for første gang. Men - det er visst noe som ikke helt stemmer...

Og blåregnen er ikke beskjeden. Den vokser opp langs søylen nedenfor terrassen, og har et eget pergolatak til disposisjon, men ser ut til å like terrassegulvet bedre...

Høstasters og en sølvfarget staude med hvite blomster.

Hostaen "praying hands" er også en av de som må deles til våren. Vi skal også ha den et annet sted i hagen, men noen eksemplarer havner nok også på salgsbordet for overskuddsplanter.

 Denne har tilbrakt sommeren på gulvet i pelargoniahuset. Nå skal den inn og bli stueplante igjen...

Og igjen: Takk igjen for alle kommentarene til forrige innlegg om besøket i Torills hage. Mange skrev at de fikk et godt inntrykk av den fine hagen, selv om det ikke var mye blomstring å se. Det var hyggelig at bildene klarte å formidle det. Jeg fikk jo også et fint inntrykk av hvordan hagen var da jeg besøkte den. Jeg synes imidlertid bare at en slik  spennende plantesamlerhage hadde fortjent en litt mer fargerik presentasjon, og håper vi får anledning til å gjøre det neste sommer.

Og helt til slutt: Nå ser vi fram til besøk av staudeklubben Miøsen, den 22. september. Deretter skal vi gjøre klart for det vi har valgt å kalle "Lysaften i høsthagen". Da holder vi kveldsåpen høsthage med masse lys i hage og hyggelig servering. Informasjon kommer i neste innlegg her på bloggen. Her er foreløpig et glimt av hva du kan forvente:


Høstlig hilsen fra Eirin og Lars.




7. september 2018

PÅ HAGEBESØK HOS TORILL....

Så fikk vi endelig tatt en tur innom og tittet på hagen til Torill Aanesrud på Jessheim.
Torill og Terje besøkte oss for tre år siden, og endelig fikk vi gjort gjenvisitt. 

Slutten av august var nok ikke det smarteste tidspunktet, med tanke på at dette var en samlerhage med mange spennende planter, og at den hadde fått ganske hard medfart gjennom den tørre sommeren med totalt vanningsforbud - uten muligheter for å få dispensasjon.

Men vi satte stor pris på at hun likevel tok imot oss. Om det ikke var så mye som blomstret,  fikk vi et godt inntrykk av hvordan hagen var bygget opp og utformet.  Sammen med bolighuset og et gammelt stabbur,  skapte de to bygningene på bildet over, nærmest et hyggelig gårdstun. Bygningene på to sider, og le-gjerde og beplantning på de to andre sidene ga hagen et lunt og fint klima der både orkideer og andre spennende planter trivdes godt.

Den nederste delen av hagen var forholdsvis flat med litt gressplen og en vakker hagedam, med fisk og flotte vannplanter. Vi la umiddelbart merke til at kantene både langs dammen og bekken, var godt dekket av stein og planter, slik at ingen gummimembran var synlig og skjemmende. Det hele så ganske så naturlig ut.

Den øverste halvdelen av hagen var litt skrånende. I tillegg til at det var brukt mye stein i i hagen, stakk grunnfjellet fram mange steder.

 Fra øverst i hagen rant en svingete bekk, hele veien ned til hagedammen, med lav beplantning langs sidene, slik at bekken og små kulper syntes. Akkurat en slik bekk jeg håper å kunne lage nederst i vår egen hage en dag - hvis jeg får tid og overskudd.

 Flere steder var det små broer og flott beplantning. 

 I alle sprekker og mellomrom mellom steiner og fjell vokste det små skjønnheter. Det store innslaget av stein, røtter, ulike bregner og mosegrodde steiner, skapte følelse av en spennende naturtomt.  Her var det mange godt planlagte tilfeldigheter - noe vi likte veldig godt! Så navnet, fot i mose - som er navnet på Torills blogg, forstod vi godt.

Og var det en kvadratmeter med dyp nok jord mellom noen fjellknauser og steiner, var det plantet et tre der. Et stort eiketre dannet nesten en parasoll av vandrende skygge over mye av hagen. Torill hadde tydeligvis - som oss selv - også en forkjærlighet for lønnetrær.
Det var også flott å kunne sitte på terrassen og nyte det hele; bekk, dam og beplantnnig.
  
Bak stabburet var det nylig laget et hagerom for frukt og grønnsaker. 

En stor terrasse som nærmest lå ut i hagen knyttet boligen og hagen sammen. Her var det krukker med spennende saker i, bl a. Eucomis.

Vi fikk et godt inntrykk av en gjennomtenkt og helhetlig utforming av herligheten, og ønsker absolutt å komme tilbake på et litt fuktigere og tidligere tidspunkt neste sommer, og se hagen i vakker blomstring. Da vil vi også vise bilder her på bloggen, som vil yte hagen litt større rettferdighet.

Turhilsen fra Eirin og Lars.