27. mai 2016

GRAND FINALE....

....eller "bra fullført" som vi kan si på norsk. Eller i dette tilfellet så ville vi kanskje sagt "mor og barn har det bra". Som forrige år på denne tiden, skjedde det også i år en fødsel like utenfor hagegjerdet (hekken) mens vi i går kveld satt og grillet på terrassen. Vi registrerte at en Bambi styret med ett eller annet borte mellom bjerketrærne, ca. 15 meter utenfor hageporten, på samme stedet som en Bambi brukte som fødestue forrige vår. 

Og ganske riktig, mens vi satt med morgenkaffekoppen på terrassen i dag tidlig dukket store-Bambi opp med sin nyfødte lille-Bambi nede på jordet mellom hagen og de store bjerketrærne. Lille-Bambi var så hvitflekkete i pelsen at hun var vanskelig å få øye på mellom alle de hvite blomstene på jordet. Det var sannelig ikke store tassen, med tynne ben som vrikket til alle sider, og så vidt holdt den lille kroppen oppreist. Og dermed ble vi vitne til de aller første nølende skrittene.

Å gå framover i det høye gresset var tydeligvis strevsomme greier, for det tok ikke mange skrittene før det var nødvendig å legge seg ned, og motta litt drivstoffpåfyll fra store-Bambi. Plutselig dukket også to flørtende sjarmører med horn i pannen opp. De ble bryskt og umiddelbart jaget bort gjennom skogen. Et par minutter senere var Bambi-mor tilbake hos den nyfødte, og holdt seg beskyttende like i nærheten. Selv om jeg listet meg veldig forsiktig ned langs hekken, ble jeg oppdaget da jeg strakte armen bort bak hageporten for å ta et bilde eller to. De stod helt rolig og observerte mens fotografen brukte sin 200-mm. telelinse. 

Skulle gjerne hatt en litt større tele, men så aller verst ble det da ikke. Kanskje ikke det skarpeste bildet jeg har tatt, men ikke så lett å holde kamera helt stille på en strak arm samtidig som en skal klikke på knappen.

Like etterpå satte mor og barn kursen inn i det litt høyere gresset. det føltes sikkert litt tryggere....

 Det må vel kalles grand finale, happy morningcoffe, eller for å vri på et kjent amerikansk sitat: Et lite skritt for Bambi. Enn stor opplevelse for menneskene som så det. 
Bra fullført av dere begge, Bambi - bare ikke våg deg inn i hagen vår!
(Klikk på bildene for å få de større)

Formiddagshilsen på en fredag

Eirin og Lars

15 kommentarer:

  1. Dejlig historie om grand finale. Tak for den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Slike opplevelser er gode å ha med seg.:-)

      Slett
  2. Vakre bilder av søte rådyr! Spennende å være vitne til en fødsel da :)
    Ellers synes jeg at de gjør seg utmerket på bilder ;)
    Jeg har de rundt i området her også.

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. De er flotte, men utenfor gjerdet :-)
      Utrolig å se når de første skrittene tas...

      Slett
  3. Rådjuren är ju söta att se på , i synnerhet dom små kiden, men i trädgården är jag inte så förtjust över att ha dem. Sedan vi satte upp nätet så har vi klarat oss bra från dom men vi ser dom ibland när dom promenerar utanför på gatan och går i i grannarnas trädgårdar och mumsar. Ha en fin helg. Carita

    SvarSlett
    Svar
    1. De er vakre, men utenfor gjerdet. Vi har gjerde rundt eiendommen som fungerer veldig bra.:-)

      Slett
  4. Utenfor gjerdet får de gjerne være, og søte er de! Så spennende å være så nære naturen når det skjer så dramatiske ting!
    Ha en fin helg i hagen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, flott å ha orkesterplass fra terrassen:-)
      Igår fikk vi unna mye, men idag øser det ned...

      Slett
  5. Koselig så lenge de er på utsiden av porten?! Alltid spennende å komme tett innpå ville dyr :-)) Ønsker dere en fin start på juni!

    SvarSlett
  6. Så gulligt med Rådjur och dess unge den kan inte ha varit särskilt gammal med tanke på att den hade bekymmer med att gå i det höga gräset.Vilken fin upplevelse till morgonkaffet här hade vi slagsmål bland fyra Skator en morgon.Ha det gott/Margareta

    SvarSlett
  7. Hei!
    Det må ha vært en fantastisk opplevelse. Vi har dem gressende ikke langt unna. Håper de holder seg langt unna.
    Ha det godt! Anne

    SvarSlett
  8. Ja visst är de söta, men man vill inte ha dem i sin trädgård. Så du har också Meniers sjukdom. Jag har det på båda öronen och man vänjer sig aldrig vid anfallen, fast jag haft sjukdomen i 30 år nu. Det är bara vila som hjälper(och lite småpyssel i trädgården)
    Ha det gott!
    Titti

    SvarSlett