30. oktober 2016

HAGEN I DAG, med frost i gresset og strålende høstvær.

Jeg bruker de fine høstdagene til å komme videre med vårprosjektet jeg for to uker siden  skrev at jeg tidligstartet. Jeg skal skrive mer om dette i neste innlegg. I dag har jeg tatt en fotorunde i hagen for å vise litt av hvordan det ser ut der akkurat nå.

 Gentiana sino - ornata (Kinasøte) som vokser i et av de støpte trauene, er fortsatt riktblomstrende og veldig dekorativ.

Et nærbilde fra samme tue.

Murtorskemunn har vi brukt som bunndekker på flere av steinmurene i hagen. Den har blomstrer hele sommeren, og gjør det fortsatt, men sprekkdekker ville nok være en et mer passende beskrivelse av den her hos oss.

 Klematisen som vokser ved inngangen til hagen er den planten som blomstrer lengst utover høsten (og nesten om vinteren) i hagen vår. Hver gang vi går fra terrassen eller gårdsplassen og ned i hagen, har vi glede av å se den.

Høstastersen holder fortsatt koken.

Youccapalmen skulle vært delt opp i år, men.... Neste år må den prioriteres, deles opp og få bedre vekstforhold.

Stemoren vi kjøpte tidlig i vår har frøsådd seg i hele skråningen der spireahekken ble fjernet for et år siden. Det har blitt mange titalls  av dem, og de skal da bare få lov til å fortsette, og fungere som et bunndekkerteppe under plantene vi har plantet i skråningen.

Det ser ut til å være tre ulike typer. Den hvite og fiolett/blå.

Og den gule og fiolett/blå...

...og den marineblå med hvit og gult. Moderplantene ble kjøpt for kr. 8.00 pr. stk. Det må vel kalles bra avkastning.

Fortsatt pynter også noen roser opp i hagen når vi nå går inn i november, og så langt har hatt 8-9 frostnetter.

Andre roser synes det er litt for kaldt, og er i ferd med å avslutte for i år.

Noen har nærmest avsluttet sesongen, men er likevel dekorative.

Selv høst-visne planter har sin skulpturelle og dekorative sjarm.

De hvite georginene tviholder fortsatt på sommeren og vil ikke gi opp enda. 

Parykkbusken Grace har en fantastisk farge hele sesongen, men få nok litt mer rødskjær, og blir mindre brunrød på høsten.

Den gule verbaskumen har enda en del blomster igjen.

Lavendelen blomstrer også fortsatt

Inne har atelieret blitt ryddet, staffeli og pensler kommet fram igjen, og står klart for vintertidens inneliv. Noen av pelargoniene nytes litt lenger og har fått plass foran vinduet.

Deilig er det også at Eirin så smått har begynt å ta noen små innendørs treningsrunder uten krykker. Hun må være forsiktig, og ikke belaste benet for mye. Det går nok bra, for hun har jo ikke akkurat så mange kilo å belaste med.... Hun nyter å igjen kunne vanne inneplantene selv, stå ved kjøkkenbenken og hente posten ute selv! Neste uke skal hun prøve seg på bilkjøring. Det er fire måneder siden sist!



23. oktober 2016

HØST: KONTRASTENES TID...

februar og mars 2015 skrev jeg en serie blogginnlegg om komposisjon og hagedesign, hvor jeg la stor vekt på betydningen av kontraster i hagen, som forsterker opplevelsen av hagens mangfold. De fleste kontrastene er synlige gjennom hele sesongen, men om høsten skifter hagen karakter. Temperaturen synker, luften virker klarere, fargene forandrer seg, og nye, nesten ekstreme, kontraster dominerer.

 Jeg viser nedenfor noen bilder av kontrastene som er i egen hage nå om dagen. Men siden jeg fikk anledning til å rusle en tur langs Akerselva i Oslo denne helgen (pleier ofte å gjøre det når jeg er der), knipset jeg noen få høstbilder, og viser tre av disse aller først... Det  er så idyllisk langs denne elva, som strekker seg 8 - 9 kilometer fra Maridalsvannet og ned til fjorden i Bjørvika - med flott turvei langs elvebredden. Bildene under er tatt der Lilleborg fabrikker i sin tid lå, i dalsøkket mellom Sagene og Torshov, like nedenfor den såkalte Nordpolen i Oslo.





Nei, det er ikke et stort rør du ser, som går fra den ene siden av elva til den andre, men rekkverket på en veldig fin gangbro som svinger seg elegant over.
Så tilbake til noen av kontrastene i egen hage:

Den sommergrønne klatrehortensiaen blir nesten skarp gul, og lyser opp foran syrinen som fortsatt står grønn i bakgrunnen.

Den oppstammede dvergpilen har i løpet av sensommeren skiftet bladverk fra skarp grønt til nesten helt hvit. Når vi kommer gående nedover gangstien i hagen ser vi den som en sterk kontrast til vingeledveden i forgrunnen. 

Noen få skritt  lenger ned, ser vi den mot en bakgrunn av fortsatt grønn japanspirea og rødbrun blærespirea.


På vei tilbake igjen ser vi den skarpt røde vingeledveden sammen med blåregnen. Om sommeren har de to nesten både samme grenstruktur, bladform og farge, og vi har av og til lurt på om vi kanskje burde flytte på en av dem. Men når høsten kommer, ser vi at det er en helt nydelig kombinasjon.

En annen blærespirea vokser ved siden av en portal som i løpet av sommeren blir overvokst av en grønn pipeholurt. Utover sensommeren blir den (pipeholurten) ganske skarp i fargen - gulgrønn - og skaper veldig sterk kontrast til den brunrøde blærespireaen. Den opprettvoksende litt mørkegrønne skjermgranen i forgrunnen lager også en fin kontrast til de  hengende buskene bakenfor.

I år har vi ikke rukket å klippe ned de visne hostaene - slik vi pleier å gjøre om høsten. Men vi synes det er et vakkert syn der de står med mørkegrønn smaragd-tuja som bakgrunn. 

Eller her hvor den har blitt helt gulhvit og vokser under en mørk grønn hemlokk.

Ved sørenden av drivhuset, bakenfor den fortsatt grønne vri-hasselen står den koreanske rognen Do-dong som blir mer og mer oransje-rød for hver dag som går.

Innimellom alt som er i ferd med å gå i vinterdvale, holder høstanemonene fortsatt på med blomstring.

Bambusen er fin gjennom hele sommeren. På sensommeren og høsten mister den mye av fargen og blir veldig lys gul/grønn/grå. Det skaper fin kontrast til den mørke steinmuren og vannet i hagedammen.

Den hvite storkragen er en fin kontrast til bladene på parykkbusken.

Selv på ett enkelt blad, kan kontrastene bli ekstreme.

Ha en fortsatt god høst!
Eirin og Lars.



13. oktober 2016

VÅRPROSJEKT OM HØSTEN ... Del 1

Da er ryggen kommet seg etter granittsjokket for et par uker siden, og tanken om at "alt jeg får gjort i hagen nå utover høsten, slipper jeg å tenke på til våren" har blitt ganske påtrengende, siden det er veldig mye som skal gjøres. Ikke bare med noen omfattende forandringer, men også at vi har pådratt os et stort vedlikeholds-etterslep (som politikere, NSB og veimyndigheter kaller det) denne sommeren.

Resultatet har blitt at jegden siste uken har innledet det kommende vårprosjektet. Siden vi trenger mer plass til nye planter, og flytting av planter som står for trangt, skal - som tidligere nevnt - det hellelagte området der bordet med overskuddsplanter og en av drivbenkenene for grønnsaker står, skal bli såkalt prydhage.

Bedet til venstre i bildet skal utvides, og overskuddsplanter skal få eget hagerom bak uthuset. Først fjernes halvråtne jernbanesviller. Spett, motorsag og sekketralle er igjen uunværlig.

Deretter vippes betonghellene opp og stables bort. Det er godt de kun er 30 x 30 cm. store. Da er det greit å løfte på dem! De skal i neste omgang brukes til gulv bak utuset, og erstatte gulvet av rullesteiner...

Under hellene ligger ca. 15 cm singel og subbus som graves opp i kasser og bøtter, og stables bort. Det skal også brukes - under hellene - bak uthuset.

Her står det alt sammen - heller og singel/subbus, kun et par meter fra inngangen til "bak uthuset". Altså kort vei. Riktignok en litt tungvind måte å gjøre det på, men når ting skal bytte plass, kan det ikke alltid gjøres på den supereffektive måten... dessverre. En får heller bruke litt ekstra tid, og oppleve at det fungerer noenlunde greit uten at alt blir kaos på en gang.

 
Granittkant-steinene som ble skaffet for noen uker siden settes på plass....

....og god jord fra krukker og bøtter fylles inn. I morgen skal jorda fra tre drivbenker også fylles i, og i tillegg må det nok skaffes et tilhengerlass med god matjord.

På den nederste plenen har vi bestemt oss for å utvide bedet langs hekken ved å la det strekke seg rundt urtids-treet, slik at dette blir stående i bedet. Det vil gi plass til noen planter som liker litt halvskygge, og det vil de kunne få en del av her. (Haveslange er lagt ut for å finne en god rytme i formen, og bambuspinner er stukket ned for at buen ikke skal flytte på seg når jeg stikker kanten rundt med spaden).

Gresstorva må fjernes, og kanthellene langs bedet og kabelen som definerer området for robotgressklipperen må tas opp og legges om.

Så får jeg holde på utover høsten, så lenge rygg, knær og skuldre er noenlunde samarbeidsvillige, og vær, temperatur, tid og lyst er ok. Fortsettelse følger...

God høst ønskes dere av Eirin og Lars.