SLIK BLE DEN TIL

På denne siden forteller vi om hvordan vi laget hagen vår. Om planlegging og praktisk gjennomføring. Vi deler ideer, gode og dårlige erfaringer, og forhåpentligvis en del inspirasjon. Av praktiske grunner fortelles hagens "historie" delvis kronologisk, og delvis etter tema

Denne siden ble oppdatert den 22.11.2014. Den er foreløpig delt den inn i 6 deler. Del 7 vil forhåpentligvis komme i løpet av 2015.

Slik ble hagen til - del 1.

Slik begynte det:
Da vi startet vårt haveprosjekt  i 2002, hadde vi ingen tanke om at det en dag skulle deles med andre på en blogg på nettet, foredrag eller i tidsskrift og aviser. Så vi gjorde lite eller ingen foto-dokumentasjon underveis de første par årene. Det er derfor ikke mange "slik var det før"-bilder fra den perioden. Vi må derfor la teksten fortelle hva vi gjorde i den første tiden, sammen med "slik ble det bildene" som vi tok i ettertid. Ikke mist motet om det er litt mye tekst i begynnelsen. Det blir mer bilder etter hvert.
Utsikt fra huset til Korterødkilen

Innover idylliske Korterødkilen

I 1999 kjøpte vi et eldre lite hus, med 2 mål tomt, i det lille idylliske tettstedet Sponvika, med ca. 500 innbyggere, 11 km. utenfor Halden. Den nye svinesundsbrua er nå det nærmeste kjente landemerket, en kilometer unna. Den ser og hører vi imidlertid ikke fra vår lille plass inne i Korterødkilen. Etter et par år med ombygging av bolighuset stod hagen for tur. Drøyt 1,5 mål gressplen, våt som en sump, med fire syke frukttrær nederst i hagen, var utgangspunktet. Ikke lett for hagevekster å holde seg friske når saltvann fra sjøen trekker opp i hagen, og og høststormer fra sørvest pumper springflo inn i kilen til sjøen står nesten opp til hekken - så vi nesten får egen strandlinje.

Springflo. Her må du bruke båt for å komme ut til brygga.

Vi forstod raskt at vi måtte begynne med to ting: 1) Drenere hagen, og 2) heve terrenget i den nederste halvdelen så framtidige planter kunne drikke ferskvann og ikke saltvann. Vi hadde mange kubikkmeter fyllmasse etter utgraving av kjeller under nytt tilbygg. Og sammen med jordmasser vi ville få når vi gravde ut og laget flere nivåer i den øverste, delen av hagen, ville vi sannsynligvis få nok fyllmasse til å heve nivået i den nederste delen av hagen med 80 cm. Å grave- og planere ut i den øverste litt bratte delen av hagen ville vi gjøre for å kunne lage ulike hagerom.

Planlegging: 

Vi forstod raskt at vi trengte en gjennomtenkt helhetsplan. Vi snakket fram og tilbake om hva slags hage vi ønsket. Hadde blanke ark, og alle muligheter. Vi hadde noen tanker, men syntes det var vanskelig å tenke flere år fram i tid. Ville vår hageinteresse vokse - eller avta? Kanskje vi ville gå lei, eller kanskje bli hekta? Kanskje vi ikke kom til å få noen barnebarn som skulle komme på besøk og leke i hagen, eller kanskje vi ville få mange...Vi bestemte at vi ville få på plass en hovedstruktur som ga rom for ideer og muligheter til å ta ett skritt av gangen videre...

Vi bladde i  hagebøker og tidsskrift, Besøkte andre hager, og snakket med folk som hadde "gjort alle feilene" før oss. vi lagde skisser, og la ut hageslanger på bakken for bedre å kunne se for oss hvordan ting kunne utformes. Etter hvert satt vi igjen med følgende ønskeliste. Vi ville ha:

* en hage der ikke alt oppleves på en gang. 
* en hage med flere ulike hagerom.
* en liten kjøkkenhage og et drivhus.
* en hagedam,
* en litt stor uteplass med sjøutsikt, 
* noen mindreuteplasser / sitteplasser. 
* en bålplass / grillplass, 
* pergolaer og portaler for klatreplanter, 
* et lekeareal - stort nok for ballspill,
* plass til lekestue og sandkasse. 

Vi var også bestemt på at hagen skulle virke naturlig - ikke konstruert. Den skulle være preget av myke former og utstrakt bruk av materialer som torv, tre, vann og naturstein.

Slik tenkte vi:

Sekketralle og traktorklipper med tilhenger ble anskaffet, og det ble planlagt en "hage-hovedvei" fra gårdsplassen og ned til uthus og drivhus, bred nok til at vi kunne kjøre med den lille hagetraktoren på den. Ut fra "hovedveien" skulle det gå mindre stier til de ulike hagerommene. Vi ønsket at hagen skulle virke størst mulig, og at den ikke skulle se ut som om den var planlagt på et tegnebrett med lineal og rette vinkler. Vi ville derfor ikke finne den korteste veien ned til uthuset for "hovedveien". Nei, det skulle være svinger, litt oppover- og nedoverbakke, og små sideveier. Alt som gjør at en vei kan virke lengre enn den egentlig er, og at en villahage kan oppleves større og mer innholdsrik enn hva den faktisk er.

For å si det på en alt annet enn enkel måte, så planla vi hage-hovedveien slik: Hvis du skal fra gårdsplassen og ned til drivhuset, så går du gjennom hageporten, ned den første bakken, svinger deretter til venstre (ikke gå til høyre!). Deretter ned neste bakke, og svinger til høyre (ikke gå sideveien til venstre!). Så går du rett fram, opp en slakk liten bakke, rett fram i noen få meter, og svinger 90 grader til venstre. Gå ned en slakk bakke. Da får du uthuset på høyre side. Gå 10 meter til (forbi kjøkkenhagen), så er du ved drivhuset. Du har kun gått 60 meter, men har ganske sikkert følelsen av at du har gått mye lenger, og at hagen er større enn den er og inneholder mer en hva den kanskje gjør. Etter en stund i hagen lurer kanskje litt på om du finner veien tilbake....


Etter at "hovedveien" var bestemt, ble dammen og drivhuset plassert på hageplan-tegningen. Hagedammen, ca.15 m2 stor, skulle vi gjemme bak en høy hekk som både skulle gi litt skygge til dammen, og gjøre at den plutselig kom til syne rundt "neste sving", gjennom en portal. En smal sti skulle føre fra portalen ved "hovedveien" og ned til en uteplass ved dammen. Deretter ble lekeplassen tegnet inn øverst i hagen, slik at "voksenpolitiet" kunne ha full barnebarn-oversikt fra terrasse, kjøkken og stue. Et tørkestativ ble planlagt gjemt bak noen busker ovenfor uthuset, selv om Eirin syntes det var for langt fra hus og vaskerom, og heller ville tørke tøy på terrassen...

Anleggsarbeid:
Vi fikk kontakt med en veldig hyggelig mann med egen traktorgraver, som hadde sans for hageplanene våre. Det ble målt opp, merket gravet og flyttet på store masser med jord, og lagt ned drenering (ut til dreneringskum i tomte-skillet). Det ble planert og laget nivåforskjeller på den øverste delen av hagen, og fylt opp 70-80 cm. med jord på den nederste delen. Traktorgraveren sørget også for at vi fikk gravd ut der dammen skulle ligge, og gravd bort ca. 30 cm. jord der "hovedveien" med beleggningsstein skulle lages.

Halden er som sagt et område med veldig mye fjell, stein og granitt. Mange av de gamle bygatene nord i Europa har gatestein fra Iddefjorden ved Halden. Det er morsomt å gå rundt i trange gamle bygater på Jylland, og vite at en tråkker på granitt fra Halden - og kumlokk i jern fra Ulefoss i Norge. Alt, på grunn av at danskekongen Christian den fjerde syntes det var fint å eie en koloni -Norge- som kunne forsyne ham med det de ikke hadde i eget land.

Stein fikk vi tak i både her og der. Mye fikk vi, noe kjøpte vi, og en del kom frem vi når vi gravde i hagen. Da ny E6 og tollstasjon ble bygget i nærheten, fikk vi hente mye fin sprengstein. 

Her er et tilhenger lass.

Slik ble de brukt.

I et par nedlagt grustak fikk vi store og små rullesteiner. De største var nesten to tonn tunge. Bonden som eide jordet nedenfor vår hage var grei, og lot oss få kjøre steinene inn med traktorgraver tidlig på våren mens det enda var tele i bakken. Lars hadde målt opp hvor de store steinene skulle plasseres og vår dyktige traktorkjører løftet, snudde, vendte og dyttet de store steinene på plass med super-intuisjon og super-presisjon. På bildet nedenfor kan du se det der de store steinene brukes som vegger i et opphøyd bed.


De "mindre" steinene, de som kunne håndteres med sekketralle, spett eller håndkraft, la han i passende "lagre" omtrent der de senere skulle brukes til bed, trapper, kanter osv. Vår venn med traktorgraveren skal ha takk og ros for at han bidro med mange gode innspill under veis, av både praktisk og estetisk karakter..

 Her er en stor og en liten stein brukt som dekorasjon ved stien ned til hagedammen. Rullesteiner, sprengstein og granitt går igjen i hele hagen og er med på å skape helhet og sammenheng. 

  
Granittmur, sprengstein som "gulv", store rullesteiner som sitteplasser og langs kanter, og gatestein som dekorasjon rundt morelltre. Bildet er fra en hagevandring med Halden (vårt eget) hagelag i 2012.

Slik ble hagen til - del 2.

Høsten 2003 hadde vi lagt  belegningsstein på "hovedvei" fra gårdsplassen ned til uthuset. Så når våren kom, kunne vi kjøre grus, jord, gjødsel, sement, planter, trematerialer, steiner, netting, staur, krukker, heller og alt annet vi trengtemed hagetraktorenmed henger. Opp kjørte vi alt som skulle bort. Hagetraktoren fungerte som en motorisert sitte-trillebåre, og sparte både knær og rygg.

Våren 04. Skygge- og lebeplanting:
Den gamle berberishekken med sine skarpe torner var nærmest som et stort piggtrådkratt. Og hvis det skal være mulig å gå barføttet på plenen kan du ikke ha en slik hekk som faktisk må klippes av og til. Vi hadde derfor fått vår venn med traktorgraveren til å fjerne den, og ny hekk av typen alperips ble plantet isteden. Deretter ble den nederste delen av hagen, som var fylt opp ca. 80 cm. bearbeidet med jordfreser og planert. Og  der vi ikke skulle ha bed eller kjøkkenhage ble det sådd plen. 

Det ikke fantes nesten ikke skygge på eiendommen. Sol fra tidlig morgen til sen kveld på hver eneste kvadratmeter hage. Litt mer le mot vind og kulde hadde heller ikke vært noen ulempe. Vi hadde behov for å plante noen vintergrønne trær som vokste raskt, tålte det meste, og ville gi skygge og le hele året. Det ble fem thuia Brabant (utmerket plante til riktig bruk), fire thuja Smaragd, tre serbergraner, to ulike furuer og et par sypresser i første omgang. I skråningen mellom plenen som var avsatt til lek og spill, og den såkalte hovedveien, plantet vi en bred Spirea-hekk. I løpet av sommeren ble også en del andre trær og prydbusker plantet - med tanke på ulike hagerom og uteplasser. Stauder og bed hadde vi foreløpig lite fokus på. 

Høsten 04 - våren 05. Hagedam:
På høsten 2004 begynte vi å planlegge hvordan hagedammen skulle være. Lars hadde lyst til å høre lyden av rennende vann, mens Eirin ikke kunne ikke tenke seg å ha fontene i dammen. Vi endte derfor opp med at det måtte bli en rennende bekk. Siden vi begge syntes at en bekk som startet midt i ingenting ville se litt merkelig ut, ble løsningen å lage en mindre dam litt ovenfor, med en rennende bekk i mellom. (Vi har i ettertid fått vite at elven Themsen i England starter akkurat midt i ingenting!) Den lille dammen kunne være ganske grunn, så det gikk greit å grave den ut for hånd. Bekken ble gravd ut så den skulle få noen svinger og kulper hvor det ville renne over og gi oss lyden av litt "fossefall".

Våren 2005 ble nødvendig utstyr som membran, pumpe, filter osv. kjøpt hos firmaet Tropex. Og mange gode råd fulgte med på kjøpet. (Ikke betalt reklame! Vi er bare fornøyde kunder) Når membran og utstyr var på plass ble det fylt opp med vann, og alt ble "prøvekjørt.
  
Litt av den store dammen sees til venstre, og den lille dammen kan så vidt skimtes til høyre i bildet, som er tatt i 2006 oppe fra lekeområdet.

Resultatet var ikke helt som forventet. Utformingen av bekken måtte endres for å skape mer lyd av rennende vann, og formen på den øverste dammen burde gjøres mer spennende, og mer egnet for sumpplanter. I tillegg var ikke pumpen som skulle pumpe vannet fra den nederste dammen og opp til filteret ved den øverste, kraftig nok til at det ble skikkelig sprut i bekken. Sannsynligvis var høydeforskjellen mellom de to dammene noe større en hva vi hadde beregnet. Kraftigere pumpe ble skaffet og prøvd. Det ble veldig bra sprut i bekken, men pumpen var så kraftig at filteret rant over og vannet forsvant ut i hagen. I stede for å kjøpe et større filter, ble den kraftige pumpen levert tilbake, og en pumpe nummer to - maken til den første - ble kjøpt i tillegg. Den første pumpen pumpet nå vannet opp og gjennom filteret. Det var nok til å sørge for god vannkvalitet. Den andre pumpen pumpet vannet opp, men utenom filteret, gjennom en egen slange - som vi koblet sammen med utløps-slangen fra filteret  ved i den øverste dammen. (bildet under).

Dette viste seg å være en helt glimrende løsning. Den ene pumpen, som sender vannet gjennom filteret, lar vi gå hele tiden. Den andre setter vi på når vi er i hagen eller har besøk, og ønsker å ha ekstra liv og lyd i bekken. Om vinteren bytter vi om og gjør motsatt. Slik at filteret kan stå tomt og ikke fryse i stykker. 

Vi gravde oss inn og ned i terrenget der uteplassen ved den store dammen skulle være. Jorda vi fjernet, fylte vi opp med i bakkant der thuiahekken ble plantet etterpå. (se bildet over) Uteplassen ble nå liggende ganske lavt i forhold til vannspeilet i dammen, så stien fra "hovedveien"  til uteplassen fikk en koselig liten nedoverbakke, og skapte mulighet for å stable støttemur av stein i bakkant. Sprengstein ble hentet med tilhenger og "innleid strongmann", og kjørt ned til dammen med sekketralle. Det ble stein nok til både støttemur og "gulv" på uteplassen. Og enda litt til overs. Det var et veldig tidkrevende puslespill å få steinene til å passe sammen, for dette var ikke stein en kunne tilpasse med meisel eller vinkelsliper!

 Slik så uteplassen ved den store dammen ut i 2010: Bak sees portalen, den brostensbelagte stien ned til uteplassen og thuiahekken. Og best av alt designeren er: Oss.


På kantene rundt dammen la vi passende steiner uten skarpe kanter (På filt duk eller dobbelt membran), Vi lot nederste rad med steiner ligge litt under vannoverflaten, med membranen godt opp på baksiden, slik at membranen ikke ble synlig over vannspeilet, Ulike vannplanter ble deretter plantet i dammen, og andre passende stauder like utenfor kanten - gjerne med blader som etter hvert ville henge litt ut over vannet.


Her er et par bilder fra 2011 2012. Du kan lese mer og se mange flere bilder av hvordan dammen har blitt, på siden "SLIK ER HAGEN"


Slik laget vi hagen - del 3.

Høsten  05 - våren 06. Drivhus og uteplass:
Vårt første drivhuset var på åtte kvadratmeter. Godt brukt, og noen knuste glass. Men helt gratis mot demontering og henting i en hage i Moss. Med begrenset budsjett var en dags ekstra jobb greit nok. Etter at drivhuset var montert i egen hage, ble belegningsstein lagt på gulvet, og våren 2006 hadde vi vår første sesong med selv-dyrkede tomater, slangeagurk og paprika. Litt jordbær, sukkererter, rødbeter, gulrøtter, salat, spinat, brokkoli, og reddiker hadde vi rett utenfor, i et par opphøyde bed vi hadde laget av jernbanesviller som vi hadde kledd innvendig med drensplast.



 (Bilder er fra 2008) Senere har jernbanesvillene blitt skiftet ut med mer miljøvennlige materialer, og det er satt opp et nytt større drivhus. Området foran drivhus, uthus og uteplass er også helt forandret! Dette blir omtalt senere.

Ett av bedene som ble laget av sviller (foran uthuset) plantet vi i 2008 til med prydtobakk. Mais står i bøtter på baksiden.

På enden av uthuset ble det fylt opp med småstein som hadde kommet fram når vi gravde og planerte.  Og med litt singel, subbus og selvlagde tre-lemmer på toppen, ble sittehøyden akkurat så høy at vi fra uteplassen fikk utsikt til sjøen og småbåthavna over hekken, uten å se jordet imellom. Helt supert. Det føltes nesten som å sitte ved vannkanten! 

En lettstelt hage 1:
Samtidig som vi ønsket oss en innholdsrik hage, ville vi som alle andre også ha en lettstelt hage - i den grad det lot seg kombinere. Sommeren 06 la vi derfor bark under hekker, bed, busker og trær, for å holde ugresst borte. Under hekken la vi også aviser under barken for riktig å være på den sikre siden. Det gikk greit et par sesonger. Barken ble imidlertid mer og mer til jord, ugresset kom tilbake, og vi måtte legge på mer og ny bark. Året etter (09) var det lite ugresset å luke, men utpå sommeren fikk vi problemer med hekken og en del prydbusker. Tilveksten stoppet, og plantene så ikke ut til å trives. Først trodde vi at de fikk  for lite næring på grunn av at barken brukte opp nitrogenen. Så vi gjødslet litt ekstra godt. Men det så ikke ut til å hjelpe mye. Det ble mer ugress, men lite tilvekst, og planter som ikke så ut til å være friske. De nyeste skuddene begynte å krølle seg og bli brune, selv om det var lenge igjen til høsten, og problemet så ut til å ha spredd seg til alle steder i hagen hvor det var bark i nærheten. 

Det viste seg at plantene var angrepet av sopp. Og der vi hadde lagt aviser under barken, og det var stor fuktighet, var det særlig ille. Fra en kunnskapsrik hagevenn fikk vi klar beskjed: Fjern aviser, bark og dårlig jord, klipp bort det som er sykt, sprøyt og legg på god jord! Dette hørtes ikke akkurat lettstelt ut, men hva med ugress? Svar: Luk, plant tett og plant bunndekkere! 

Vi gjorde som han sa. Fjernet klippet og sprøytet og la på næringsrik jord. Allerede etter bare et par-tre uker så vi at plantene begynte å se bedre ut.Grønnfargen var på vei tilbake. Vi skaffet oss flere stauder, begynte å plante tettere og plantet bunndekkere..Allerede neste vår delte vi disse, så det ble 3 - 4 ganger så mange. Senere er de delt og plantet flere ganger. Nå holder vi faktisk ugresset greit i sjakk hvis vi tar en luke-runde på en time et par ganger i uken, bortsett fra noen få vanskelige steder, der vi fortsatt må "ned på kne". Lettstelt hage? Ja, faktisk synes vi det, med tanke på at det er en forholdsvis stor og innholdsrik villahage.

En lettstelt hage 2:
Vi erfarte raskt at kantklipping var slitsomt, kjedelig, vondt for ryggen og tidkrevende. Med to gressplener en god del bed, og mange meter tomtegrense ble det veldig mye kantklipping - hvis det skulle holdes pent. Her gjorde vi vårt andre "lettstelt" forsøk: Langs alle plener gravde vi en 30 cm. bred og 20 cm dyp grøft, fylte den med grov subbus, vannet, tråkket og vannet igjen. Betongheller i størrelse 30x30 cm. er ikke så tunge, og ble lagt på toppen. 

dette foto: Morten Paulsen
Der hvor det var buede former (nederste plen) måtte de fleste hellene skråskjæres på en side. Langs gjerde mot nabo - .60 meter -  ble betongheller lagt helt inntil gjerde. Og nabo på andre siden gjorde det samme. Mye jobb, men det var en engangsjobb med veldig bra resultat. Vi har ikke brukt kantklipperen etter dette.

Steinbed:
Eirin er veldig glad i steinbed og steinbedd-planter. På vår hageplan var det tegnet inn et bed like nedenfor terrassen uten at vi hadde planlagt hva slags bed det skulle være. Sommeren 07 (mener vi å huske) var Eirin bortreis noen dager, men skulle komme tilbake til dagen hun fylte år. Lars tenkte på bursrdag-presang. Noen gode ideer? Ja, steinbed! Der hvor det var tegnet inn et bed på hageplanen var det bare en stor haug med jord og sprengstein som hadde ligget lagret der i to år. Og det hele var ganske overgrodd med brennesle og annet ugress. Men der kunne det lages steinbed! 

Steinene var enkle å vippe ut fra jordhaugen. Og etter en dag med luking var det verste gjort. Neste kveld ble det blandet inn et tilhengerlass med grus og formet litt til. Passende rullesteiner som lå lagret på gårdsplassen ble rullet ned og lagt langs kanten av bedet, med hjelp av "Mr. Strongman". Og før han gikk kastet han alle sprengsteinene opp i bedet igjen, slik at det "bare" var å vippe, vri og justere dem på plass med spettet neste dag. Noen bøtter med grus ble strødd litt innimellom det hele. Så ble det vannet, og steinbedet var klart for planting når Eirin kom hjem neste dag. "Gratulerer med dagen".

Slik så det ut et par år senere, da den stolte eier - i turkis frakk - viste fram bursdagspresangen til en hagelags-venninne.

Sommeren 06. Portaler:
Det hadde så langt ikke vært mange muligheter for klatreplanter i hagen vår. Nå laget vi tre portaler (i første omgang) som ville egne seg for dette. De skulle både være stativer for klatreplanter, og samtidig fungere som dører og spennende "tittehull" inn til ulike hagerom På bildet under ser du (gjennom) den første av dem. 

Slik ser det ut ned mot den nederste dammen. (Foto fra 2007)To klematis vokser på portalen.

Den andre portalen - bildet nedenfor - laget vi i forbindelse med en ny liten sti, fra motsatt side, ned til uteplassen ved dammen. Sprengstein ble brukt som "gulv-belegg" på denne stien, som på uteplassen. Ved portalene ble det plantet en kattetungebusk og en klematis. 

  Dette er hva du ser når du titter inn gjennom den i dag, i 2013

Den tredje portalen var ut mot stien som gikk langs hagegjerdet, ned til hageporten. (Bildet er fra 2013).

Alle tre portalene var forskjellige, men samtidig tydelig i slekt. Ulik utforming - samme materialbruk: trykkimpregnert treverk og armeringsnett, festet i bakken med jordspyd. (Senere har vi laget flere "små" portaler, en stor roseportal, et par pergolaer, og et klatreplante-tårn i samme stilen. Alle er med på å skape både variasjon og sammenheng i hagen. To ting vi ser på som veldig viktig for å lage en spennende hage. Du kan se og lese mer om dette på siden "SLIK ER HAGEN" - portaler.


Slik laget vi hagen - del 4.

Våren - høsten 2007:
Vi kom stadig over nye planter vi likte, og gjorde etter hvert som mange andre hageentusiaster: Handlet først, og prøvde å finne plass etterpå. Kanskje et signal om at man er i ferd med å skli over fra å være entusiast til å bli hektet. En dag i 2009 var vi på det årlige planteloppemarkedet til hagelaget i Skedsmo, og kom vi hjem med 56 stauder....Hjemme hadde vi allerede 12 andre stauder, to store peoner, et vanlig hasseltre, en blodhassel, en nukatsypress, en nikkelsyrin og to magnolia, som stod å ventet på å bli plantet. Det begynte faktisk å bli få mellomrom og trangt om plassen i eksisterende bed. Det var bare en akseptabel løsning på problemet: Utvide kapasiteten med flere bed. 

Det var fortsatt plen å ta av. Slik så det ut før vi laget flere bed.

Komposisjon igjen: 
Nå måtte vi tenke igjennom hvilke-, og hva slags planter vi skulle ha, og hvor de burde plantes. Dette stod det fint lite om i hageplanen vi hadde tegnet, og vi hadde heller ikke så mye erfaring. Det ble lesing av bøker, og spørsmål til venner og kjente som hadde mer erfaring enn oss. Nå måtte vi planlegge mer bevisst ut fra viktige ting som sur-jord, kalkholdig jord, leireholdig jord, planter som liker mye sol, planter som liker skygge...osv. Etter hvert som kunnskapen økte, forstod vi også at noe av det vi hadde plantet tidligere måtte, eller burde flyttes på.

Mye tid brukte vi også på å tenke på det som hadde med komposisjon å gjøre. Hagens helhetlige utformingform. Vi begynte derfor igjen å legge ut hageslanger på gressplenen,  lage ulike former, sette opp pinner, og forsøke å vurdere de enkelte ting i forhold til helheten. Vi så og tenkte fra alle kanter, og justerte hageslanger og bambuspinner til vi var fornøyd.

Når det gjelder komposisjon, så er det viktig å hele tiden se detaljene i forhold til helheten. En del nyttige stikkord for det som har å gjøre med komposisjon er: former, linjer, rytme, harmonier, kontraster, dramaturgi, materialbruk, farger, teksturer osv. Nedenfor er et bilde som viser litt av rytmen som går igjen mange steder i hagen. 


 I tillegg må det tenkes både horisontalt og vertikalt og vi må vi forholde oss til hva ulike plantene har av krav til jord, lys, plass og "gode naboer". Dette kan utvilsomt høres litt komplisert og skremmende ut, men vår erfaring er at en har veldig mye igjen for å ikke ta lett på disse tingene. Her er et ganske tanke det kan være lurt å ha i hodet når en skal anlegge hage: 
 Mange fine og spennende ting i hagen - skaper nødvendigvis ikke en fin og spennende hage.

Det bør kanskje nevnes at jeg, Lars, i flere år har jobbet med og undervist i - billedkunst, film og design, og at det derfor ikke merkelig at jeg også trekker inn disse temaene når det gjelder å utforme og lage hage. Hagen vår er definitivt det største "bildet" eller skulpturen jeg har vært med på å lage. Det havner neppe i glass og ramme, men i hekk av thuia, syriner og alperips! Her er et bilde  - en ren komposisjon - jeg har malt.


Mulig det høres litt sært ut, men vi har forsøkt å gi hagen vår en slags " visuell rytme". som i bildet over. Og vi håper at de som vandrer rundt i den vil oppleve det, uten nødvendigvis å være klar over hva det er. Bare kjenne at det gir en god følelse å vandre rundt. Vi tenker at det først og fremst har noe med rytme, helhet og komposisjon å gjøre.

Nok prat, tilbake til arbeidet:
Vi utvidet med to ganske store opphøyde bed på den nedre gressplen mot drivhuset og uthuset. Gress ble fjernet, riktig jord og sand og gjødsel ble blandet inn, og kanter bygget opp av torvblokker og naturstein, litt ettersom hva slags bed det skulle være. En del kompromisser måtte noen planter akseptere, men noen store problemer har vi ikke sett enda.
Slik var det før de to nye bedene....

 ...og slik så det ut i 2013, når plantene i de nye bedene hadde begynt å vokse til.

Her ser du litt mer av hvordan det ene bedent så ut i 2013. legg merke til bruken av stein og torvblokker

.2012 - trangt igjen.
På våren to år senere meldte det samme problemet seg igjen. Det begynte å bli vanskelig å finne egnede plasser til nye planter. Vi hadde nettopp falt for tre roser, og kjøpt en koreakornell, et japansk kirsebærtre, en ny magnolia, tre nye asalear, og flere stauder. Staudene skulle vi nok klare å få lurt innimellom her og der. Men busker og trær...?

Vi hadde flere ganger snakket om at den 35 meter lange rette alperips-hekken langs tomtegrensen nederst i hagen opplevdes som streng og kjedelig. den var som en rett strek som manglet liv (dvs. bevegelse og rytme!)  Vi fant ut at ved å lage et bed foran hekken, ca.20 meter langt, fra drivhuset til hageporten, så kunne vi både myke opp den strenge formen og få mer plass til flere planter.  Vi ønsket å gi bedet - og forhåpentligvis hekken - den samme rytmen "rytmen" som gikk igjen mange steder ellers i hagen. Og ved å variere beplantningen med noen få trær som var en del høyere enn hekken, og mindre busker og stauder innimellom ville vi bryte den rette linjen til hekken, og få fram den samme rytmen også vertikalt - i høyden. Som tenkt, så gjort.

Hageslangen ble lagt ut på plenenenda en gang, høye og lave bambus-pinner ble stukket i jorda, og en ødelagt hageslange, ble delt opp i 2-4 meter lange lengder, og lagt i sirkler rundt bambuspinnene for å gi et visst inntrykk av hvordan dette kunne komme til å bli. Form og størrelse på bedet ble justert til vi syntes det "stemte". Deretter ble gresstorva fjernet, jord spavendt, kompost og grus tilsatt, og bed laget, Betongheller langs gresskanten og 20 cm. singel i bunnen måtte tas opp og flyttes til forkanten av det nye bedet. Det siste var ikke et veldig morsomt prosjekt, men det var ingen vei utenom hvis ny beplantning skulle få god jord, og vi skulle klare oss uten så kantklipper.

Vi plasserte de største plantene først. En søylethuia (som hadde det for tørtder den stod),  ble flyttet hit. Det samme med en nikkelsyrin (som tok for stor plass bak uthuset).  Koreakornellen fikk også en lun plass i bedet ved hekken. Deretter begynte vi å plante noen av de andre mindre tingene innimellom. Resten av plantene ble jordslått i et "vente-bed". Høsten kom og det så slik ut i november 2012:


Når vi så på bedet langs hekken, så likte vi både formen på det. Men beplantningen?. Vi hadde en følelse av at dette ble for trangt. Bedet virket rett og slett for smalt bedet var for smalt og kom til å bli altfor trangt  når plantene begynte å vokse til. Da våren kom, og enda flere planter skulle plasseres, og ikke minst da hekken skulle klippes, ble vi sikre på at vi hadde feilvurdert (enda en gang). Etter besøk i et par andre hager ble vi igjen minnet på hvor fint det når det også ble plantet innover i bedet med mindre planter foran, og høyere planter bak. I vårt bed ville plantene i for stor grad bli stående for mye på rekke og rad bortover. Det ville dessuten bli veldig vanskelig å klippe hekken etter hvert. Noen av plantene ville også komme til å få problemer i forhold til hekken. De kunne enten komme til å ødelegge for den, eller selv bli ødelagt av den. Før eller siden bli kamp om "føden", og den sterkeste ville vinne - og den svakeste gå under. Så var det "på han igjen". Fram med hageslange, spade og trillebår. Og flytting av singel og heller - nok en gang. (Det er i slike stunder en kan bli fristet til å misunne de som bor i leilighet...)


Bedet ble utvidet med mellom 40 og 80 cm. hele veien. Det hjalp faktisk veldig bra. Nå kunne vi få til å plante innover i bedet, og fikk plass til mange flere stauder. Flere steder la vi tråkkheller av naturstein inn mot hekken så det skulle bli enklere å klippe den uten å ødelegge noen av plantene. Vi fant til og med en lun plass til to forskjellige Hibiskuser.

Ved enden av drivhuset ble bedet langs hekken knyttet sammen med det ene av de to bedene vi laget forrige gang det var trangt om plassen. I svingen her fikk vi da litt ekstra plass hvor vi kunne plante en Korearogn. Den blir forholdsvis høy, og vil - når den vokser til -  både lune mot nord-vest, og gi skygge til drivhuse som ellers ville stå midt i solsteiken.


En bjørkeblad-spirea som vi hadde tatt opp når vi satte opp større drivhus, fikk vi nå også fin plass til i dette bedet. Korearognen skal stammes litt opp etter hvert, så både bjørkebladspireaen og hibiskusen får god plass under den.

Høsten 2009 - våren 2010: Prosjekt lekestue:
Det første av tre barnebarn var blitt 2 år, og et par til var underveis, Lekestue og sandkasse ble derfor planlagt. Området som skulle brukes hadde vi et par år tidligere belagt med flate sprengsteiner, og brukt som uteplass (se hageplantegningen i del 1). En del av stenleggingen ble nå tatt opp, og plenen for lek og ballspill ble krympet med et par meter. Rullesteinene som hadde ligget langs kanten mot spireahekken ble rullet frem for å bli kant rundt området rundt lekestueområdet. Deretter ble det fylt opp med ca. 20 cm stein og grus, tykk duk ble rullet ut, og noen cenimeter med fin singel ble lagt på toppen. Høsten kom og tomten var byggeklar. 

På våren 09 ble lekablokker vatret opp som fundament, og lekestue-byggesett og sandkasse med lokk (noen av naboene har flere katter!) ble kjøpt inn. Materialene til lekestua ble grunnet, montert, og malt. Utvendig og innvendig. Og sandkasse ble montert. For at de små ikke skulle falle ned i skråningen ved spireahekken, eller utfor "klippene" (de ca. 30 cm. høye rullesteinene) slo vi ned stolper og montert gjerde rundt det hele. Stolpene med diameter på 5 cm. ble selvfølgelig barnevennlig forseglet på toppen, med lokk fra babymat-glass! 

Slik ble det - sett fra terrassen i 2011.

Før innflytting ble ekestuen innredet med alle fasiliteter. Bord stoler, komfyr, oppvaskkum, mikrobølgeovn og kasseroller. Samt plastservise, plastbrød, plastpålegg, og plastgrønnsaker. Første måltid vi ble invitert på var grønnsaksuppe, bestående av løvetann krydret med salt og pepper - eller grus og småstein som vi pleier å kalle det.

Farmor og Hedda Sofie på den nye terrassen.

Prosjekt: Nytt drivhus:
Etter sommeren 2010 kom vi til at drivhuset på åtte kvadrat var for lite. I løpet av vinteren kvittet vi oss med det og bestilte et nytt, som var større, mer solid, og bedre isolert. 


Så snart telen var forsvunnet i bakken startet grunnarbeidene. Vi ønsket oss litt ekstra takhøyde, og hadde derfor bestemt oss for å sette drivhuset på en 40 cm. høy grunnmur, med et ekstra-vindu over døren, som ble senket ned i grunnmuren. Vi planla å dyrke i bøtter, krukker og kasser, og valgte derfor en løsning med støpt platting (gulv). Her er en detaljert bygge-beskrivelse for de som er spesielt interessert:

Først ble det gravd ut ca. 80. cm dypt for en ringmur. Innenfor ble det gravd ut 50 cm. Der ringmuren skulle stå la vi på 15-20 cm,singel i bunnen som vi komprinerte. Ringmuren ble satt opp av tre høyder med  lecablokker, der vi brukte armerte U-blokker nederst og øverst. Deretter la vi drensrør nederst runt muren (ut mot fallende terreng), og isolerte rundt muren med 5 cm isopor. Både mot veggen og ut i terrenget. Etterpå fylte vi inntil muren med singel. (Vi visste at vi ikke skulle plante utvendig langs drivhusveggen!) Innenfor ringmuren  fylte vi så opp med mer singel, rettet av på toppen og la på 10 cm. hard isopor - så det var 7 cm. til toppen av ringmuren. Til slutt la vi ut plastfolie, armeringsnett (et par cm. over plasten), og støpte gulvet. 

Vi passet hele tiden på at ringmur og gulv ble i vater. Det var kjempeviktig for å unngå framtidige spenninger og skader på glasset. Siden vi ikke hadde et 100% nøyaktig laser-vater, brukte vi en gjennomsiktig plastslange som vi fylte med sukkerfri rød saft, og vatret fra hjørne til hjørne i alle retninger. (Sukkerfri fordi den ikke er seig, og derfor renner lettere i den tynne slangen!)
Da det tretten kvadratmeter store byggesettet kom i slutten av april var grunnmur av teglstein ferdig - og i vater!. Mønepynt droppet vi, og brukeheller kronene på bedre isolert glass, slik at vi på våren og høsten kunne sette på litt varme, og forlenge sesongen - uten at det kostet en formue. Først og fremst skulle vi dyrke  diverse godsaker i drivhuset, men vi ville også ha plass til et arbeidsbord og et par stoler. Gulvet ble flislagt, og vi laget en liten avløps-luke under dørterskelen for å få ut vannet når vi spylte gulvet.

På tross av bruksanvisning på tysk, ble drivhuset montert. Siden vi ønsket både utsyn og innsyn, til og fra hagen, og samtidig ville dempe det sterke sollyset fra sør og vest, hadde vi bestilt glass til øst-, og nordveggen, (mot hage bolig og uteplass). Og 16 mm. kanalplast i tak, og vegger mot syd og vest, for å dempe sollyset. Det var jo også greit med den litt ugjennomsiktige kanalplastplatene i bakveggen (øst) så sisterne, potter og annet rot kunne gjemmes bort på baksiden av drivhuset bak. Velkommen inn!


Drivhuset stod ferdig høsten 2011, og vi var veldig fornøyd. Vi angret bare litt på at vi kjøpte et på 13 m2. og ikke et på 15 m2, for å spare noen veldig få tusenlapper. Litt kortsiktig tenkt, men gjort er gjort. Fint og praktisk ble det. Vi beklager også at vi heller ikke denne gangen tenkte på å fotografere underveis.


Som det fremgår av bildet over ble kjøkkenhagen oppgradert etter at drivhuset var ferdig. Bed av jernbanesviller ble erstattet med en 1,2x3,6 m. lang dyrkings-kasse i trykkimpregnerte materialer som vi kledde innvendig med drensplast. Vi satte også opp et "grow-camp" telt på samme størrelse. På bildet nedenfor (fra2014)  er grønnsaker høstet og plassen er fylt opp med stauder (fra hagen) for salg på kommende helgs åpene hagedager i august. 

Grow-camp teltet ble solgt høsten 2014, og skal til våren (2015) erstattes med en kasse til, tilsvarende den til høyre. 

Slik laget vi hagen - del 5.

Prosjekt: Rådyr i hagen. 
For oss begynte sesongen 2012 veldig brått - allerede på senvinteren. Hagefiende nr. 1 hadde vært på besøk. Noen smarte rådyr hadde klart å rive opp et hull i et gammelt rustent nettinggjerde innimellom noen store syriner. Det var et lite hull, men tydeligvis stort nok til å presse seg gjennom. Deler av pelsen hang faktisk igjen på ståltrådtuppene. Det var tett med rådyrspor i snøen, og alt tydet på at det hadde vært flere rådyr i løpet av nattenOgså de  foregående vintrene hadde rådyr klart å komme seg inn i hagen, enda vi syntes vi hadde tatt alle tenkelige forholdsregler for å holde dem borte. Tidligere hadde ikke skadene vært  så store, men denne gangen var det virkelig ille. De hadde klart å bryte seg inn i Sponvikas største rådyr-godtebutikk. Og det virket som om de hadde bestemt seg for å spise litt av alle godteriene i hele butikken . Vi ville ikke gi opp. Fienden måtte beseires.


Mot naboen i sør hadde vi ett år tidligere slått ned stolper ca. 20 cm fra nettinggjerdet i tomteskillet, og strukket fire høyder med ståltråd ovenfor nettingen, opp til 180 cm høyde. Dette så ut til å funge bra, men var en midlertidig hasteløsning, og ikke særlig pent å se på. 

Langs tomtegrensen mot naboen på nord-siden, var det et gammelt, men tett sauegjerde. Her hadde vi tidligere forhøyet stolpene og trukket ståltråd med 20 cm. mellomrom, opp til 180 cm. høyde - trodde vi. Nå så vi at terrenget var slik at det et par stedet var mye høyere på naboens side enn på vår side. Så selv om det var 180 cm. på vår side var det kanskje bare litt over 150 cm. litt inne på andre siden. Spor kunne kunne også tyde på at rådyr hadde kommet seg over, og presset seg ut gjennom hekken et annet sted. 

Vi forlenget nå noen av stolpene og trakk nye ståltråder opp til 180 cm. - målt en meter inne på naboens side av gjerdet (!)  Så forbandt vi disse loddrett med 60. cm. mellomrom.

På den siste 20 metrene mot naboen på nordsiden var de gamle gjerdestolpenei i så dårlig forfatning at vi slo ned jordspyd  litt inne på vår egen side av tomtegrensen og satte opp nye trykkimpregnerte stolper. På disse festet vi armeringsnett som var 180cm. høyt.

Nederst i hagen, mot vest og sjøen, hadde alperipshekken blitt 160 cm. høy. To år tidligere hadde vi slått ned stolper i hekken og strukket et par ståltrådhøyder på toppen - opp til 180cm. Nå var vi i tvil om rådyrene også klarte å komme seg gjennom hekken på vinterstid. Noen spor kunne som sagt tyde på det. Vi slo ned nye stolper i hekken,så det ble litt tettere enn sist. Så trakk vi ståltråder mellom stolpene i flere høyder inne i hekken, helt opp til 180 cm. høyde. En forferdelig ugrei jobb! (bilde under).


I hjørnet ved den gamle hageporten laget vi nå en portal med en 180 cm. høy port av armeringsnett. Alle ståltrådhøydene i hekken ble så festet til sidene i portalen. Nå begynte hagen faktisk å bli ganske rådyr-innbrudd-sikkert. (bilde under)

Neste dag slo vi ned jordspyd og satte opp stolper, ca. 80 cm. inne på egen eiendom, fra portalen ved den gamle hageporten (bilde til venstre under) og atten meter lenger opp, til neste portal med port (bilde til høyre, under) Denne portalen var igjen forbundet med den midlertidige hasteløsningen som gikk videre opp til gårdsplassen. Der satte vi opp et midlertidig stengsel. Nå var hagen - etter hva vi kunne forstå - sikret mot rådyr, og vi tok hageferie!


Utpå høsten fjernet vi den 40 meter lange midlertidige gjerde-løsningen mot naboen i sør. For å lage en permanent løsning som også så bra ut, hadde vi året før plantet en tuia Smaragd-hekk på de øverste femten metere. Fra hekken og ned til portalen som vi avsluttet ved i forrige avsnitt, vokste det flere syriner og et par korneller. Vi satte nå ned jordspyd og stolper hele veien fra denne portalen og opp til gårdsplassen, godt inne i syriner, kornell og  tuiahekk. Deretter ble tilskjærte armeringsnett lirket, tredd, og presset inn mellom greiner, fra portalen og opp til Smaragdhekken.


Langs thuiahekken opp til gårdsplassen trakk vi grønn plastbelagt gjerdetråd inne i hekken i flere høyder, opp til 180.cm. Så forbandt vi disse på tvers, med 60 cm. mellomrom. Når hekken og syrinene får vokst til om et par år, vil ståltråd og armeringsmatter knapt nok synes. ( Vårt nye rådyrstengsel mot sør, ble plassert 80 cm.innenfor villagjerdet i tomteskillet, slik at vi kan gå på egen eiendom og klippe hekk og syriner på begge sider ).

Prosjekt: Nedtur.
Ikke akkurat annleggsarbeid, men vi tar det med siden det jo er en del av jobben med å opparbeide en hage: Vi har omtalt  skadene og problemene med rådyrene, og her kommer en annen nesten- miste-motet-greie. 

Vinteren gikk, våren kom, og det var ingen tegn på at rådyr hadde vært på besøk. Likevel ble det full krise våren 2013. Sola skinte fra blå himmel fra midten av februar til begynnelsen av april. Våren og varmen kom imidlertid ikke slik den vanligvis gjorde. Etter en veldig våt høst med kuldegrader allerede i begynnelsen av oktober Sto plantene nærmest plantet rett i  isen. Vi hadde på vanlig måte dekket til med granbar rundt planter, og strieduk mot vårsola - så godt det lot seg gjøre. 

Sola skinte, plantene trodde det var vår, og begynte å lengte etter vann. Særlig de vintergrønne. Men det var dyp tele i bakken og ikke noe vann å få. Fra midten av mars vannet vi daglig alle vintergrønne planter med lunkent vann fra bøtter og slanger, men desverre til liten nytte. Når våren endelig kom, i begynnelsen av mai, tok det ikke lang tid før konsekvensene av sterk sol og tele i bakken kom til syne. Tre etter tre og busk etter busk ble sakte men sikkert brunere og brunere, for til slutt å helt visne. I løpet av juni sagde vi ned, eller gravde opp: 26 døde trær og busker, hvorav 16 var ulike einer - den største 3 meter høy.  Fire roser, tre rododendron, og to lave sypresser var også helt dødt, i tillegg til flere stauder. Her er noen få av de mange:

 

        
Men, men. Er man bitt av basillen så er det ingen vei tilbake. Grin ferdig, hent spade og sag, og sett i gang. Eller som en hyggelig venn så  positivt sa til oss: "Men da er dere jo egentlig litt heldige. Nå har dere jo en fin mulighet til å shoppe!". Joda sant nok det, men...

Dette var definitivt "det året det var så bratt". Vi var ikke ferdige med den vanlige "våronna" før i begynnelsen av juli. Vi shoppet og plantet. Det ble ingen nye einer! Ødelagte rododendron erstattet vi med asalear, kjøpte en ny hemlok, en gul og en grønn lawsonsypress, en barlind, en fagerbusk, en ny magnolia, en liten lønn, to roser, en klatrehortensia, en sjasmin, to bambus og en del stauder.

Prosjekt "Prydplenen":
Den nedre plenen som for ikke lenge siden måtte gi fra seg areal til det nye bedet langs hekken, syntes vi hadde en veldig fin form. Den var likevel litt kjedelig - syntes vi. Da vi satte opp det nye drivhuset måtte vi ommøblere på noen trær og busker. En vrihassel og et urtre klarte vi ikke å finne noen god plass til. Så en fjellhemlokk og en furu som hadde fått plass på plenen et par år tidligere, fikk nå selskap av vrihasselen og urtreet. I tillegg kom også et morbærtre som vi nylig hadde kjøpte i et "svakt øyeblikk". Vi gravde opp sirkler med diameter 150cm rundt trærne og satte ned stålkant av typen "everedge" for å holde gresset unna, og det har fungert veldig bra.

Her står det morbærtreet i sin gressfrie sirkel. (Det er definitivt ikke samme type morbærtre som det Sakkeus klatret opp i da han skulle se Jesus).

Og her er stålkanten rundt furutreet. I noen perioder hender det at vi legger gressklipp i sirklene for at ugress ikke skal få frø seg.

Prosjekt "Fra tørkeplass til sjakkrom":
Høsten 2011 var lang og mild, og den 15. november tok vi en avgjørelse angående tørkeplassen nede i hagen. Den ble- som Eirin hadde forutsett - logisk nok aldri brukt. Lars hadde etter hvert også innsett at det var enklere med mobilt tørkestativ på terrassen, enn tørkestativ langt nede i hagen. Vi hadde lenge tenkt på hva vi eventuellt kunne gjøre der i stedet, og nå kom jeg, Lars med et forslag, som var en blanding av god ide og gammel drøm. Sjakkbord i hagen! (Det har forresten aldri vært mangel på "gode" ideer!)

Eirin ble først litt sjakk matt, men, ja, kanskje....hvorfor ikke? Og etter noen dagers tenkepause ble ideen godkjent av "Overhuset". Det kunne jo faktisk bli jo bli både dekorativt og morsomt. Og, ut fra vår smak, en mer spennende hages-skulptur enn en rundell med hagesenter-skulptur i betong. Så er det jo faktisk mange som synes at sjakk er et morsomt spill. (NB! Dette var før Magnus Carlsen ble superkjendis!).

For de spesielt interesserte: Slik gjorde jeg: Beleggningsstein ble skåret med vinkelsliper og fjernet i et kvadrat på 140 x 140 cm. Leca U-blokker ble satt på det stabile underlaget - i vater - i et kvadrat på 120 x 120 cm. Rester av armeringsmatter ble klippet opp og lagt i u-blokkene, som deretter ble fylt med betong. Et lokk laget av restmaterialer, på 105 x 105 cm. ble lagt på ringmuren, slik at det lå et par cm. innpå på alle kantene. Rundt ringmuren ble det satt på forskaling av planker som var ca 8 cm høyere enn muren. Deretter ble betong blandet, armering lagt på plass og topplate støpt. Forskaling ble fjernet, og ytterveggene forblendet med naturstein (max 9 cm. tykke), Til slutt ble keramiske frostsikre fliser (15 x 15 cm) lagt på toppen og fuget. Størrelse 140x140 cm. Bilde over er tatt 31.12.11


Et hyggelig prosjekt som tok omtrent 40-50 timer tilsammen. Og prisen: nesten null kroner!. Stein funnet her og der = gratis. 15 cm tykke U-blokker: gitt bort på finn.no, i Halden, Fliser:fikk en rest fra en bekjent i Oslo, som hadde pusset opp badet for 10 år siden, og nå drev med opprydding i kjelleren. Armering: kapp fra armeringsmatter, noen sykkeldeler og et par gamle gjerdestolper. Gratis. Kun noen hundrelapper i sement. Spillebrikker kjøpt på finn.no  for kr. 495,-  Vi ble kjempefornøyd! Slik ser det ut:

Flere ganger har vi fått spøkefulle spørsmål om Magnus Carlsen snart kommer på besøk. Nei, han har merkelig nok enda ikke vist seg! Jeg hadde ønsket meg hans signatur på bordet, og forsøkte å formidle en keramisk flis til ham via en bekjent. Det funka ikke, men vi endte i stedet opp med dette.

 Og det er vel ganske greit. Eller hva?

Slik laget vi hagen - del 6:

 Prosjekt forbedringer:
Høsten 2013 ble også utrolig lang, mild og tørr, etter en lang og helt fantastisk sommer. På Vi benyttet derfor muligheten til å foreta noen noen "små" forbedringer. Bedet foran den nederste dammen ble utvidet for å få ny plass til en del bronseblad som hadde det for trangt der den stod, og ville komme mer til sin rett ved dammen. ved å utvide litt ville også buen langs plenen og bedet få en finere form syntes vi.

Opp med gatestein og betongheller og flytting av litt subbus. Utvidelse med inntil 15 cm. Deretter:  betongheller og gatestein tilbake, påfylling av jord, og planting av bronseblad. Det høres mye ut, men det var faktisk gjort på et par dager.
  

Og slik så det ut i juni 2014, sett fra motsatte side.

En storbladet Breinøkketunge likte seg heller ikke der den stod, og skulle få nytt oppholdsted foran klatreplantetårnet utenfor inngangen til drivhuset. Beleggningsstein ble tatt opp og terrenget ble justert slik at regnvann ikke lenger skulle renne rett inn i tårnet, der kattefotplanten stadig hadde det litt for vått. 
Hyggelig lite prosjekt. Start fredag ettermiddag, Og slik så det ut når solen gikk ned søndag kveld. 

Det var allerede november da vi begynte å lage plass for kompost bak uthuset, der det inntil nå stort sett hadde vært lager - eller rot som det også kalles. Vi laget et smalt bed langs gjerdet, hvor vi plantet stauder litt høye stauder for å skjerme og pynte litt mot nabo. (Vi vet at nabofruen er veldig glad i blomster, så vi plantet tre tuer med "Kyss-meg-ved-gjerdet"),   Vi beregnet plass til tre kompostbinger som skulle fungere som et slags samlebånd. Det ble også laget plass til en lukket kompost beholder for matavfall, som vi fant på "gis bort" på Finn.no. 

En haug med små rullestein som hadde liget lagret bak uthuset, ble lagt som dekke. Under kompostbingene lot vi det være jordbakke. Beholderen for matkompost skulle stå stødig - på belegningsstein. Prosjektet var ikke ferdig, da vi den 30.november sa takk for i år til hagen. 


Dette var så langt et tilbakeblikk på hvordan hagen vår ble laget. Langt fra alt er tatt med. Vil du se flere og nyere bilder fra hagen, med veldig lite tekst til, gå til siden "SLIK ER HAGEN". Har du spørsmål eller kommentarer så send oss noen ord.

Fortsettelse er under planlegging!.....






















































































































2 kommentarer:

  1. For en fantastisk historie og flott bilder. Så hyggelig at dere deler hageinteressen.

    SvarSlett
  2. Hei..og takk for hyggelig møte på Bauhaus i Vestby forleden dag! Er full av beundring for den jobben dere har gjort,kan nesten ikke vente til jeg kan få oppleve hagen deres.Har fått masse inspirasjon av de flotte bildene.Jeg kommer!
    Mvh.Signe Strøm

    SvarSlett