17. mai 2022


Mye skjer her for tiden, men ikke alt er verken planlagt eller ønskelig. Men vi begynner met et par bilder av noen skjønnheter i hagen

Dvergtulipaner i steinbedet...

... og den rødblomstrende krydderbusken  Calycanthus Floridus, som har blomstret veldig tidlig, og nå nesten er avblomstret

Det forrige innlegget på denne bloggen hadde overskriften "FORTSATT FULL FART" Men det var da - og ikke nå. Nå er det knapt nok HALV FART. Fredag den trettende (!)  klarte Eirin å brekke håndleddet ved å falle og slå armen mot kanten på en stor stein ved hagedammen da hun skulle gi meg en bøtte. Og i påvente av operasjon (innen 10 dager + helgedager) er håndledd og underarm nå pent pakket inn i gips, med streng beskjed om å holde armen høyt, ta det helt med ro og ikke gjøre noe som helst - ikke verken luke eller smøre brødskiva selv. 


Selvfølgelig er det flere som ønsker å være oppmuntrende og sier: Så godt at det var venstrearmen og ikke høyrearmen" Hyggelig og positivt tenkt og sagt, men hvor mye får du egentlig gjort i ro med kun en arm? Har du forsøkt å smøre på brødskiva uten å holde den fast, eller knyte skolissene?. Jeg lurer på: Sier en det samme til en som har brukket  benet? "Det var jammen godt at det var venstrebenet...."? En blir jo ganske begrenset med ett ben i gips, og det er neppe veldig viktig om det er venstre eller høyre. 

En må jo prioritere her i livet. Og vi prioriterer nå å holde huset og den store balkongen ryddig og koselig, og hodet over vannet. Så får vi heller sitte og se at ugresset gror i hagen, at  krukkene står tomme og gresset gror godt i hellegangene. Løvetann har jo også vakre blomster, og brennesle har flotte blader...

Nei vi foretrekker jo heller denne blomstrende  rododendron.

Eller bronseblad som er på vei ved hagedammen, eller bekkeblomtuene som  nærmest er ferdigblomstret for i år.

For ikke å snakke om den fylte hvite trilliumen!

Det Japansk prydkirsebærtreet ser vi godt fra både stuevindu og terrasse.

Prima Primula!

Superbunndekker innimellom busker og trær. Den kalles visst for Skogsvalmue?



Villtulipaner ved roseportalen

18 år gammel solsypress og vakre myke "blomsterputer" i steinbedet

Denne gangen blogghilsen fra Lars - som hilser fra Eirin.

 

3. mai 2022

FORTSATT FULL FART ...

I området langs bekken  som renner mellom de to "store" dammen i hagen, vokser det 5-6 forskjellige  Magnoliaer som blomstrer til litt forskjellig tid. I forrige innlegg viste vi bildet av stjernemagnoliaen i full blomstring. Den er nå nærmest er avblomstret, og Magnoliaen på bildet nedenfor (som vi ikke husker navnet på) har overtatt "showet. Og den er full av knopper, og  blir nok på sitt vakreste i løpet av få dager. 


Alltid er fint, vakkert og inspirerende i mai - men det er også mer enn nok - ja, egentlig litt for mye - 
å gjøre, når både hage og bolighus skal vedlikeholdes. Og da kommer det å være en aktiv hageblogger veldig  langt ned på prioriteringslista. Men vi står på med alt det praktiske med hus og hage så godt vi kan, og skriver noen ord og legger ved noen bilder på bloggen sånn av og til.


Plenen er renset for mose og fått sin første omgang med gjødsel og vannspreder. Et par av hagens romantiske hvite krakker har blitt skrapet, grunnet og malt. og nå er vi i gang med  samme behandling av ca. 30 løpemeter litt krevende rekkverk. 

Her representert av Eirin. Fotografen har nettopp tatt en liten pause og tatt i bruk kameraet,  etter å ha reparere et par trinn i en stentrapp i hagen og male den utvendige murveggen på sokkeletasjen og renset opp i de tre slukene på gårdsplassen.

Bare å nyte synet!

Rute-liljene dukker stadig opp flere steder i hagen. Og det har vi ingen ting i mot.

 
Pierisen vokser sammen med flere forskjellige Rododendron og Asaleaer rundt sjakk-rommet i hagen. 

I forrige innlegg viste vi bilde av den fylte blodurten. Den blomstret vakkert i en uke, og så var det slutt for i år.  Slik ser den ut nå: 

Nå - de par siste dagene - har imidlertid en nær slektning, den enkle blodurten tatt over over hovedrollen i bedet. Og den kan ikke sies å være noe mindre vakker! Også den har ca. dobbelt så mange blomster i år, som i fjord. Slik ser den ut:

Etter 11 år med Åpen besøkshage, er vi (av flere grunner) nå innstilt på at denne sommeren - 2022 - blir den siste med Åpen hage hos oss. Tidligere år, har vi som oftest holdt hagen åpen for publikum to eller tre helger i løpet av sommeren, men kommende sommer vil vi kun ha  to enkeltdager med åpen hage; lørd.11 juni og sønd.14. august, begge dager kl. 13.00 - 17.00  
I tillegg gleder vi oss til å få få besøk av en del hagelag og andre lignende grupper.



Flere steder i bekken mellom de to hagedammene vokser det tuer med bekkeblom. Her ser du en av dem.

Hvis du en av de som enda ikke har besøkt hagen vår, eller har vært her tidligere og har lyst på et oppdaterings-besøk,  bør du altså planlegge et besøk denne sommeren. Og er du med i et hagelag som har lyst på et besøkt hagen vår, har vi fortsatt kapasitet til å ta i mot  en gruppe eller to. Du kan kontakte oss på mail: eirin-lars@hotmail.com.

Velkommen!
Eirin og Lars.

22. april 2022

MER ENN NOK Å SE OG GJØRE ....

Har litt for mye å gjøre, og egentlig ikke tid til å hage-blogge. Men siden vi både har vært ganske passive på bloggen de siste månedene, og det som skjer i hagen er veldig likt hva som skjedde forrige vår, og forrige vår, og våren før der, og før der igjen, og.... så tok vi en rask runde  med kamera - for i hvert fall vise litt (veldig lite!) av alt som skjer. Skulle gjerne laget en film med tittelen "Hagen minutt for minutt" akkurat nå ...

Tuen med fylt hvit blodurt blir større for hvert år, og det er fullt av små knopper i ytterkant av tuen. 

 
Tepper av skilla, snøklokker og andregule, blå og rosa kollegaer kommer trofast tilbake.

Og kubjellene har spredd seg med mange små kolonier.  Den mørke blå og den hvite varianten ser ut til å ha forsvunnet, men det er nok av den gammelrosa og den mørk lilla.

Både terrassegulvet ved bolighuset og uthuset - på til sammen 100 kvm. er vasket med grønskevask og høytrykkspyler og satt inn med grønnsåpe. Det samme er pelargonia-paviljongen. 

Drøyt 30 løpemeter rekkverk er også blitt vasket, skrapet og grunnet med Visir - før det får to nye malingstrøk.

 
Så står algevekst og visne blader i hagedammene for tur. 2 store dammer = to dagers jobb for oss begge.

Vissent bladverk er det nok av. Tre store kompostdunker er mer enn fulle, og 16 store avfallssekker ble kjørt bort i går.

Hvit Pieris er alltid tidlig ute.

To gode naboer: Gul Primula og Hundetann. I fjord hadde sistnevnte tre blomster - i år har den lille tuen 6 blomster. kanskje det blir 12 neste vår?

Primula under stjernemagnoliaen....

...og stjernemagnoliaen...

En kul kuleprimula, denne frøsår seg, mens den hvite bare blir litt større år for år.

Ok, da er det tilbake til hagen, sol og 18 plussgrader.
Eirin og Lars.


 

2. april 2022

IS PÅ HAGEDAMMEN - MEN VÅR I LUFTA

Tidlig morgen ved hagedammen, der dagens første solstråler treffer den rimete isen som har lagt seg på dammen i løpet av natten. 

Under den tynne isen skimtes de små røde slørhale-gullfiskene - som ett av barnebarna omtalte for familien Findus for noen år siden. Findusfamilien teller nå ca. 30 medlemmer, medregnet barn og barnebarn.


For selv om der er mellom fem og seks plussgrader midt på dagen, er det nok minusgrader om natten til at isen legger seg på hagedammene - slik at en stakkars skilpadde (av ekte plastikk) blir strandet på en øy helt omgitt av utrygg drivis.

 Vi takker for kommentarene på forrige innlegg. Og kan forsikre de som har utrykt bekymring for hva som har skjedd med bilder av barn og barnebarn, om at de har blitt godt ivaretatt. Et utvalg hvor alle er representert, har fått fin plass på veggen i hjemmekontoret i 2. etasje.

Våren er her og titter fram over alt mellom steiner, busker, trær og rusk og rask.

Erantis lyser opp flere steder.

Krokus og hvit blåveis.

De hvite julerosene er på hell, mens denne kommer frodig og flott.

Og det er mer enn nok å ordne med. I løpet av de to siste ukene med supervakkert vårvær, har hekker blitt stusset og busker og trær beskåret. Men staudene venter vi med å klippe ned, til nattefrosten er over - forhåpentligvis i løpet av en uke eller to..

Kald, men solfylt vårhilsen fra Eirin og Lars.




22. mars 2022

KLARE FOR VÅREN ...

 I flere år har et gammelt Shimmel piano vært et nydelig møbel i spisestua.  De siste årene har det imidlertid kun fungert som hylle for bilder av barn og barnebarn. Siden de av barna våre som ønsker å ha piano  - allerede har det, og det  egentlig står litt i veien og opptar plass hjemme hos oss, hadde vi bestemt oss for å avslutte vinterens "rydde-inne-sesong" med å bli kvitt det, før vi skulle starte vårens "rydde-ute-sesong".


 Vi hadde en til-salgsannonse-runde på nettet for et par år siden og trodde det var pandemien som var årsak til at det var liten interesse for pianoet - bortsett fra en "veldig interessert" kjøper - som ikke fulgte opp inngått avtale om både pris og henting. Nå har vi forsøkt en ny runde på to måneder, med "Selges svært rimelig"-annonse på Finn.no, og deretter en måned med "Gis bort mot henting" på både Finn,no og den mer lokale facebook-siden for "Gis bort, selges eller byttes". Begge deler har imidlertid vært helt uten resultat  Og hva gjø man da, når det samtidig er tomt for ved på uthuset,  er kjempehøye strøm og vedpriser, og fortsatt kjølige kvelder og kuldegrader om natten? Jo, etter at vi har levert en del inventar - som fortsatt er brukbart, til gjenbruksbutikken, saget vi opp- og fyrte på peisen med resten.

En hylle med plass til ca. 500 Cd`er, en sliten bokhylle, noen sponplatedeler og noen til overs-blevne materialer og paller som har opptatt plass i garasjen i noen år, ble kappet opp og brukt til kvelds-fyring på peisen i en drøy uke.

Deretter trillet vi det gamle pianoet ut på terrassen, på to rullebrett, og gikk løs på det med bajonettsag, øks, brekkjern og vinkelsliper. Med lyden av verktøy, sammen med during og plinging i stramme strenger låt det nærmest som en litt abstrakt, eksperimental jazzkonsert. Skulle nesten ha gjort et lydopptak av det, eller kanskje laget en musikkvideo med tittelen: "Klaver-massakeren".





Før alle strengene ble klippet over og metallrammen ble kappet opp i litt mer løftbare deler, vurderte om vi skulle gi den en ny tilværelse som dekorativ "pianoharpe" på stueveggen, men bestemte oss for å kjøre den til avfallsmottaket i løpet av uken.. 

Jobben er gjort. Med et tilhengerlass piano-ved kan vi fortsatt ha det varmt og godt inne i enda en uke eller to når gradestokken ute  kryper under null om kveldene. Så får vi håpe på  litt flere plussgrader framover, så vi kan beholde de møblene vi fortsatt har.... 

Umusikalsk vårhilsen fra Eirin og Lars