HØST I HAGEN....

Her kommer kanskje høstens siste oppdatering fra hagen vår - hvis naturen følger sin normal timeplan. Etter den lange sommersesongen er trær, busker og stauder i ferd med å gi slipp på sine vakre blader og halv-visne blomster. De lengter etter å få en lengre hvilepause. Det samme gjør vi som steller hagen. Vi ser fram til å sette fra oss spader og trillebårer, og ta en lang, velfortjent pause.

Nå har vi lyst på å gjøre litt andre ting. Men her kommer først en smakebit av hvordan det er i hagen akkurat nå. Det vil si den siste uken. Alle bildene i dette innlegget er tatt mellom den 15 og 22 oktober. Du kan som vanlig klikke på dem hvis du vil se dem i et større format.

Om morgenen liker vi å sitter ved vinduet i arbeidsrommet (atliè) og nyte morgenkaffen, stillheten og utsikten - og kanskje  småfilosofere litt. Når en har nådd en alder der en vet at det er betydelig flere år som ligger bak seg - enn hva en kan håpe på ligger foran, så er det fint å iaktta høsten, og se hvordan  alt det som er "på nedadgående der ute, skifter farger og karakter, men fortsatt er like vakkert, bare "blomstrer" på en litt annen måte.

 Det er et fantastisk fargespekter i hagen for tiden. Som her, med det gyldne tempeltreet (til venstre), parykkbusken (til høyre), korearognen "Dong dong" (i midten bak), og alle grønnfargene  fra skarpt gul-grønt til mørk blå-grønt. Og tenk deg alt dette sammen med lyden av rennende vann i bekken, fugler som synger avskjedssanger før de reiser på sydenferie, og et par snekker som tøffer av sted mot vinteropplag. Alt skal visst i "vinteropplag". Vi selv også en dag...

 

Tempeltreet er ikke spesielt berømt for sine høstfarger, men vi synes det lyser fantastisk opp med sitt gul-grønne fargespill.

Bladene på drueplanten i solveggen på uthuset skifter også fra mørkere grønn til lys gul-grønn før de plutselig sier at "nok er nok".

Her kan du se hvor spennende hvert enkelt blad er. Skulle nesten tro vi hadde sølt når vi  malte veggen, men det har vi altså ikke gjort!

Som vi har skrevet tidligere, tok mange av hostaene en ekstra blomstringsrunde i slutten av september - begynnelsen av oktober. Og noen av dem har faktisk blomstret helt fram til i går da vi klippet dem ned. Bildet over er tatt den 17. oktober. Blader har i hvert fall oppfattet at det er høst. (se nederst i bildet!) Tenk om en selv kunne få en "ny blomstring" når det går mot  "livets november" og "bladene" tydelig har begynt å visne eller "falle ned"?

"Do-dong" (Korearognen) har så definitivt oppfattet at det er høst, og den blir bare finere og finere for hver dag. Slik ser den ut i dag (22. okt.). Foreløpig er den ikke mer enn ca. tre meter høyt. En vakker ung-plante. Tenk deg hvordan den vil se ut når den blir voksen - med stor krone full av høstrødt løv !

 

Her er litt høst(vifte)lønn for strevet...

Også denne gangen må vi vise fram parykkbusken. Den har jo  røde blader hele sesongen igjennom. Men om høsten blir de enda litt mer intense i fargen - som på bildet over. 

Vi synes at sorten "Grace" er ekstra fin med sine store blader.

Sammen med de mange små-bladete plantene, kommer de storbladete plantene virkelig til sin rett, og skaper spennende kontraster. Over ser du hvor store bladene på fikentreet er. Om høsten skifter de farge forholdsvis raskt, fra grønt til vissen-gul-brunt, uten å "feire" høsten med så voldsomt fyrverkeri.

Tulipantreet har også store blader med et litt eksotisk preg. Dette bildet ble tatt den 16. oktober. I dag - en uke senere ser de mer ut som fikenbladet ovenfor !

Så var det buskene med de skikkelig små bladene - buskbom. Halv pris på høstsalget hos Slettevold hagesenter i Sarpsborg, er veldig greit når plantene er friske og vintergrønne, (ikke halvveis vinterbrune - som det kan være på høstsalg) og noen "hull" i beplantningen skal tettes til våren. Inntil da, skal de (med potte) jordslås i hagens "venteværelse-bed".

Det er en god stund siden morelltreet mistet de fleste av sine vissne blader, men i steinbeddet ved siden av blomstrer fortsatt høstasters for fult.

Her er et nærbilde av den.

Og her er en annen variant. Høstasters er kjempefin plante når en ønsker blomstring langt utover høsten. Bildene er tatt 22. okt. 

Georginene holder fortsatt koken - om enn litt pjuskete her og der. De blomstrer hele sommeren og høsten, til frosten kommer. Vi har noen forskjellige - her er to av dem.

Et par klematis har fortsatt ganske en del blomster som pynter opp i hagen, selv om disse også begynner å bli litt slitne.

Som du muligens har oppdaget, er noen av bildene i dette innlegget er tatt med blits på tidlig kveldstid - slik som dette av den lille japanske viftelønnen. Det er spennende å se den opplyste fargeprakten mot den litt mørke bakgrunnen.

Så må vi også denne gang vise fram noen av engletrompetene som fortsatt blomstrer den 20. oktober. Vi lurte nesten på om de hadde tenkt å holde det gående helt fram til julekvelden og "Deilig er jorden". Men i dag - 22 okt. - bestemte vi at englene måtte "dale ned i skjul" (inn på uthuset) sammen med pelargonier og agaver. Så får de heller overlate til andre kulde-tålende trompeter ta seg av "Deilig er jorden" når telen sitter i bakken i slutten av desember....

Det sies at det ikke er størrelsen det kommer an på, men vi er faktisk ikke helt sikre...

For vi må innrømme at det er imponerende med blomster som er 25 cm. lange og 10-12 cm i diameter, når de i tillegg blomstret fra sent i juli, og fortsatt blomster den 20. okt.

Ikke så stor og prangende som sine slektninger ovenfor, men denne synes vi er utrolig vakker.

Med 1,7 mål hage, mange forskjellige planter, krukker, drivhus, hagedam, hekker pergolaer og uteplasser er det faktisk ingen liten jobb vi har når hagen skal "pakkes ned" for vinteren. Dammer, filter og pumper må rengjøres. Mange stauder skal klippes ned, hagemøbler og redskap skal settes bort, planter som fiken, hibiskus, camelia og tulipantre skal beskyttes mot kulde og vintervind. og andre skal dekkes med granbar og avkappede tuijagreiner så de ikke fryser  på "føttene". Noen vintergrønne må også skjermes mot vårsola. Og så er det alt det andre som skal ryddes og ordnes...

 Ikke minst skal alle pottene og krukkene med pelargoniene stelles, klippes og settes bort for vinterlagring. På bildet over sitter Eirin i det tørre og varme drivhuset, og koser seg med pellisene sine mens jeg står utenfor i vind og regn med og spyler og rengjør alle krukkene (og det er MANGE!). Eirin kaller det for god arbeidsfordeling... 

Det isolerte rommet på uthuset - der vi har kunstutstilling om sommeren - er helt supert til vinterlagring. Med diverse hyller og effektiv utnyttelse av plassen har vi fått plass til: 

4 drueplanter i bøtter, 3 store agaver (ca. 90 cm. i diameter), 1 hibiskus og ett valnøtt-tre (som får lov til å tilbringe sin første vinter innomhus) og ca. 150 pelargonier (resten - ca. 40) står i diverse vinduskarmer i bolighuset). I tillegg er det en god del stiklinger av pelliser og  engletrompeter. Lys med tidsur og vifteovn med termostat skal sørge for at plantene får passe med vinterlys og at temperaturen ligger på ca. 7-8 grader.

Mens det gyldne løvet forsøker å vinne prisen som "høstens flotteste bunndekker"....

  

....blomstrer fortsatt (20.okt.) den blå lerkesporen den,

den vakre røde Salvien....

...og den elegante aks-søyleblomsten.

Ved siden av sine vintergrønne naboer bidrar vingebeinveden til at høsten blir et vakkert hage-eventyr.

Med bilde av det vakre løvverket på den syv meter høye sibirlønnen ønsker vi våre lesere en fortsatt god høst.

Hilsen Eirin og Lars.

MED TOPPLØS "KJÆRESTE" GJENNOM GAMLELANDET...

For vår del er hagesesongen er så godt som over for denne gang, og for tiden holder vi - litt umotiverte - på å "pakke ned" hagen for i år. Så sist helg hadde vi lyst til å gjøre noe som ikke hadde fornavnet "Burde" eller "Måtte".

Og siden værutsiktene var gode, valgte vi å benytte helgen til en tre dagers tur i de svenske høst-skoger - rett over grensen. Turen gikk i toppløs (cabriolet) to-seters Mazda MX-5 rundt i det idylliske Dalsland og Bohuslän. En gang et vakkert stykke Norge! Nå snart tilbakekjøpt fra svenskene av velbemidlede, ferierende nordmenn. Vår nåværende to-seter er forøvrig vår felles "kjæreste", og nummer tre i rekken, etter at vi for noen år siden oppga sjølivet, solgte snekka og ble landkrabber.

 Turen gikk først via Kornsjø, Ed og Bengtsfors til den sjarmerende lille byen Åmål ved innsjøen Vänern. Derfra sydover langs Vänern mot Vänersborg. Med åpen bil holder en seg helst unna motorveier, og kjører i bedagelig kosefart på krokete småveier, langs kanaler, elver og sjøer, med hyppige må-bare-ut-og-se-stopp, i det høstfargede landskapet.

Filmen "Fucking Åmål" har nok gitt byen et noe underlig rykte. For oss var den en vakker liten perle av en småby, med sine vakre gamle bygninger, kanalen, broene, parkene og småbåthavna. 

Sannsynligvis fikk vi med oss de siste dagene med sol og temperaturer på mellom 15 og 20 grader. På turen var vi også innom Trollhättan, med sitt fantastiske vann-, og sluseanlegg.

 Det enorme anlegget ligger like utenfor sentrum og er et supert turområde for gående (som oss) joggere (det er ikke oss) og syklende. som sammen med Göta kanal ble en sammenhengende vannvei tvers gjennom Sverige, fra Gøteborg til Østersjøen.

 ( "Piken på broen" av L. Bjerke).

 Høst-vakkert var det over alt, men dessverre ikke mye "action" å ta bilder av. Hverken slusing, sprut i fossen eller båter på kanalen. Så for å formidle et visst inntrykk, viser vi nedenfor noen bilder vi har hentet noen fra nettet.

 Vannveien er 190,5 km lang, hvorav 87,3 km. er menneskeskapt med kanaler, sluser og akvedukter (vann som renner på bro over vei og jernbane). Og det er hele 58 sluser på strekningen. Opprinnelig ble denne vannveien ble laget for å slippe unna den så kalte Øresundstollen (datidens bomstasjon)

 I dag er vannveien en stor turistattraksjon, som kan nytes fra turistbåter, egen båt, kano og kajakk, eller til fots og på sykkel på turveiene langs kanalen. Så vakkert at det opplagt er noe for en hageelsker

Vi tok også turen ned til tettstedet Kungälv (se kartet) med sin sjarmerende bebyggelse og den mer enn 700 år gamle Bohuslän fästning. Festningen har en utrolig interessant historie og har spilt en nøkkelrolle i forholde mellom de tre naboene Sverige, Norge og Danmark. Du finner selvfølgelig alt om dette på nettet om du vil vite mer.

(bilde fra nettet)

  Turen gikk innom flere småsteder underveis, men kameraet ble dessverre ikke alltid tatt fram. På hjemoverveien kjørte vi via Munkedal, langs den vakre innsjøen Bullaren, gjennom Enningdalen, og opp langs Iddefjorden til Halden.

Det ble stadig små stopp underveis, - med "utflukter" til fots. Noen korte, og andre ganger opptil tre-fire kilometer. Vi så ørn, tiur, rådyr, elg, katt, og en stakkars "flådd" revsom lå i veikanten.

Dalsland er forøvrig kjent for sin store elgstamme. Og på denne tiden av året er det ikke overraskende om en rett som det er "møter" på stolte eksemplarer av skogens konge langs de svingete småveiene. Ovenfor ser du en noe skeptisk han-elg som ikke var helt sikker på om den likte å bli fotografert - bare tyve meter fra veikanten og bilen. Bilens annen-sjåfør, som satt på første rad nærmest kongen, var også litt usikker...

Og her er en hel elg-familie, som stakk til skogs før vi fikk fram kameraet...

Noen konserter fikk vi ikke med oss på denne turen. Og gartnerinnen fikk heller ikke med seg hjem denne fine skulpturen, som hun helt klart mente ville gjort seg enda bedre hjemme i hagen, enn her utenfor den gamle kirken i Åmål, som nå er kulturhus/konsertsal.

 Kort sagt: En deilig, avslappende, kvotefri høsttur til gamlelandet Dette er en veldig fin "turløype" for den som liker biltur og vakker natur. Og superfin når en i tillegg kjører "toppløs". 

Og til slutt et bilde av bilen og dens Eier(in). 

 Eirin og Lars.