Etter en ganske hektisk sensommer, og avslutning av sommerens mange prosjekter, var det deilig med "en pust i bakken", eller langhelg-tur til nordjylland (som vi kaller det).
Vi bodde på det gamle og hyggelige (nyrenoverte) hotellet Munch`s Badehotell på Tornby strand, kun ca.100 meter fra stranden og vesterhavet/Skagerak. Fra egen terrasse kunne vi se litt av sjøen, og kveldssolen som forsvant bak "klittene" .
Jazzfestivalen i Tverrsted (like øst for Hirtshals) var som alltid veldig hyggelig - med mye god musikk, gjestfrihet, mat og drikke. Vi fikk blant annet med oss to konserter som vi vil huske lenge, på grunn av det usedvanlige lekne samspillet mellom de dyktige musikerne.Den ene var "Uffe Steen trio" med Henrik Gunde som gjesteartist på klaver.
Den andre var med den svært kreative pianisten Carsten Dahl og bassisten Mads Vinding. Alle musikerne er blant Danmarks dyktigste og mest kjente jazzmusikere,med karrierer både i-, og langt utenfor Danmark. Noen hagebesøk ble det ikke denne gangen....
Vel hjemme i Sponvika, var høsten kommet for fult, med en fire-fem frostnetter på rad. Vi hadde bestemt oss for å "stå på" i noen dager for å fullføre høstarbeidet som vi hadde begynt på før vi dro til Danmark.
Eirin beskjærer sine pelargonier, tar stiklinger for neste år, vasker krukker, rydder, og forbereder vinterlagring. Så har vi tømt og vasket drivhuset. Og jeg har tatt ned sommerens kunstutstilling i det lille galleriet på uthuset, og satt opp hyllene hvor diverse pelargonier, agaver og diverse andre planter skal vinterlagres på mellom 6-8 grader pluss.
Grønnsaker er høstet, og kassene der de har vokst er utmerket for vinteroppbevaring av overskuddsplanter til neste års plantesalg på åpne hagedager.
Noen Cosmos blomstrer fortsatt.
Blantannet denne "sjokolade-cosmosen".
Et par små japanspireaplanter som har frødd seg, har fått en fantastisk fin høstfarge. Mye finere enn "moderplanten". Her er en av dem.
Visne eller nesten visne stauder skjæres ned nå, for at det ikke skal bli fullt så travelt når våren plutselig kommer neste år. Før har vi brukt hagesaks til dette, men i år har vi brukt den elektriske hekksaksen, og brukt tre timer på jobben, i stedet for to dager.
De tre kompostdunkene bak uthuset er allerede fylt med hageavfall som blir til næringsrik jord i løpet av vinteren. Synd og si det, men i tillegg må vi kjøre bort 8-10 store søppelsekker som vi rett og slett ikke har plass til å nyttiggjøre oss.
Blå aksveronika er også en av de staudene som blomstrer til langt utpå høsten.
Bronsebladstauden har fått skikkelig bronsefarger.
Denne lille lønnen har fått ildrøde blader. Når den blir større vil den bli et skikkelig høst- fyrverkeri.
Fikentreet har gitt oss mange gode fiken på sensommeren, og nå om dagen bidrar den med gule høstfargene. Fint at ikke alt blir rødt!
Kastanjebronseblad får rødtoner langs bladkantene som sammen med den mørkegrønne alperipshekken danner en fin kontrastbakgrunn for de vakre burgunderrøde blomstene.
Alunrot forsterker sine røde farger om høsten.
Pieris er også dekorativ om høsten.
Den to år gamle Abeliaen har ikke fått skikkelig fart på veksten enda, men framheves flott, noen desimeter over den kornblå høstastersen.
Nå virker det imidlertid som den har etablert seg og trives, og da regner vi med at den vil få litt mer fart på veksten neste år.
Som vanlig er om høsten, settes det ned en god del løk. Kanskje 200 i år. Blant annet narsisser, allium, tulipaner, og denne (bildet) høstblomstrende krokusen, som blomstret bare noen uker etter at den kom i jorda!
Vingebeinved (foran), oppstammet hengepil (i midten) og blærespirea (litt lenger bak.)
Vi syntes at den storbladete, litt frosne og visne hostaen under hemlokken ved den øverste store dammen var så fin i sin gule kjole at den kunne få stå noen dager til...
Høstasters og bambus. Bambusene har kommet seg veldig i sommer, etter at vi lot de få litt luft rundt seg, og gjødslet dem ofte med 1 del urin og 9 deler vann.
Denne gul-blomstrende asaleaen, som vokser i bedet ved siden av sjakkbordet, får veldig fine høstfarger.
Tulipantreet byr ikke på det store høstshowet, men får en del gule og oransje toner utover før bladene faller av.
Den rosa-blå-blomstrende hortensiaen har fortsatt sine blomster, mens bladene skifter farge fra mørk grønt til burgunder.
På den store roseportalen blomstrer fortsatt noen hvite New Dawn-roser....
...mens den Koreanske Do-dong rognen og bjørkebladspireaen er i ferd med å bli ildrøde.
Klematisen er dekorativ også på høsten .
Parykkbusken Grace blir skarpere rød på høsten, og holder det gående noen uker til.
DI det fine høstværet bestemte plutselig denne ballblommen (Trollius chinensis "Golden Queen") seg for å ta en ny blomstringsrunde.
Bispeluen skifter også til mer trendy farge om høsten.
Ikke høstfarger, men likevel veldig dekorativt med den lysegrønne pipeholurten mot den brunrøde blærespireaen.
Klatrehortensia på pergolagjerdet mot veien.
I den smale lange skråningen mellom gårdsplassen og veien vokser, bergenia ,mispel (midten) og klatrehortensia (innerst)
Akkurat nå er mispelen full av røde bær.
Også den oppstammede mispelen nede i hagen er full av røde bær.
Bergenia er egentlig ganske flott å se på hele året. Den visner kun begrenset ned, og er vintergrønn/rød. Så til våren kommer de friske grønnfargene tilbake. Og om høsten får den altså fine burgunderrøde farger.
Det samme gjør rådhusvillvinen. Vi har to stykker. Bildet over, viser den som vokser på portalen/pergolaen mellom gårdsplassen og hagen. Og bildet under viser den som vokser på den lange granittmuren, og som vi klipper helt tilbake hver vår.
Opplevelsen av høst i hagen forsterkes absolutt av at den på to sider er omgitt av løvfellende trær (bjørk, or, osp) som får flotte gule og oransje høstfarger.
Fra stuevinduet i strikke-, og lesekroken ser vi rett ut på (inn i) de flotte høstfargene på sibirlønnen. Lønn for strevet?
Lys rosa og cerisse rosa geranium blomstrer fortsatt.
Når frosten kommer, tas georginene opp, og....
all jord blir vasket bort fra røttene, før de legges i isoporkasser og vinterlagres mørkt på uthuset.
Viburnumen ble plantet nå på sensommeren, og har allerede vist fram hvordan den har tenkt å kle seg om høsten...
Vi er spent på om nykommeren "Franklinia" får like flotte røde høstfarger som Stewartia / pseudocameliaen som den er i slekt med. Det virker lovende...
Høstlig hilsen fra Eirin og Lars.