DEJLIGE DANSKE HAVER.....

Vi ser frem til vår og sommer. En ny hagesesong, og nye turer (flertall) til  dejlige Danmark. Vi gleder oss til sandstrendene på vestkysten, jazzfestival i Silkeborg, hagefestival på Sjælland, det bølgende "late" landskapet, de hyggelige småbyene, den gode maten, de hyggelige menneskene, og nye hagebesøk. Det er ikke få danske hager vi har besøkt gjennom årene! 

Det er imidlertid noen danske hager det ser ut som vi norske hageturister enda ikke helt har oppdaget: Nemlig de mange flotte kirkegårdene - eller kirkegårdsparker som vi liker å kalle dem. Mange av dem er som en blanding av privat hage, velstelt offentlig park, og innholdsrik botanisk hage. Innenfor hekken eller steingjerdet, som vanligvis omgir dem, åpner det seg en hel liten verden av idylliske småhager. Hver gravplass har nemlig sin egen lille prydhage! 

(fra Dronninglund kirkegård)

Det første som slår en, er hvordan et slikt lappeteppe av en kirkegård, likevel oppleves som en harmonisk helhet. Mylderet av ulike småhager forstyrrer på ingen måte følelsen av helhet og sammenheng. De mange stiene, små hekkene, og den imponerende beplantningen knytter det hele sammen og skaper ro og orden. De små hagene er ulikt utformet og beplantet, og dekorert på en enkel og ofte poetisk måte. Å rusle rundt mellom gravene er som å vandre i en kjempeflott stor hage, med massevis av spennende små hagerom.

(fra Sæby kirkegård).

Her får vi ingen følelse av noe som er mørkt, tungt og trist. Riktignok skjuler hver grav en historie vi ikke kjenner, men det er noe ved disse kirkegårdene som oppleves  så lyst og godt. Noe det er vanskelig å sette ord på. De vakre små hagene oppleves mer som små minneparker enn som gravplasser. 

(fra Vor Frues kirkegård i Silkeborg).

Vi i har fått mye inspirasjon og mange ideer gjennom våre besøk i danske privathager. Men vi er også overbevist om at de vakre danske kirkegårdene har påvirket oss når det gjelder utformingen av vår egen hage. Enkelte steder har vi laget noe som kan ligne små minihager. Små hager i hagen.  Kanskje ikke større enn en liten kvadratmeter, på en ledig flekk mellom noen steiner, eller i et hjørne av et større bed. Vi opplever at vi har en tilbøyelighet til å utforme og organisere små og store bed som egne småhager - i den store hagen. Og når vi lager et "bed" så fyller vi ikke automatisk opp med blomster og stauder.. For et bed er jo ikke ensbetydende med blomsterbed. 

Med sine mange vakre små-hager har de danske kirkegårdene en spore til mer lek og kreativitet, både når det gjelder utforming, og bruk av detaljer i hagen. De har også vært nyttige påminnere om hvor viktig det er å passe på at ulike hagerom, bed og detaljer spiller på lag med hagens overordnede helhet. Her er noen flere bilder fra fire kirkegårdsparker vi har besøkt på Jylland: 

FRA DRONNINGLUND KIRKEGÅRD, NORD FOR AALBORG.

(Eirin legger langsiktige planer...?)

 FRA VOR FRUES KIRKEGÅRD I SILKEBORG.

Hvis vi hadde hatt en riktig stor hage - kanskje en gårdshage - og hadde lyst til å lage en labyrint, så skulle vi helt sikkert gjort det på denne måten (bildet over). Det ville vært et veldig godt alternativ til sirkel-hagelabyrinten! Og den skulle få stå som en riktig fin hage i hagen.

I kirkegårdsparken i Silkeborg er hekkene akkurat så høye at de skjuler innholdet i de små prydhagene, pirrer vår nysgjerrighet og lokker oss inn. Utenfra kan det hele se ut som en stor  botanisk labyrint - som inviterer til oppdagelsestur. Innholdet er en hemmelighet helt til en befinner seg på innsiden. Vi har forsøkt å tenke på samme måte når vi har laget vår egen hage. Beplante slik at den skal oppdages litt etter litt, rom for rom. La beplantningen skjule og skaper nysgjerrighet, og la portaler og åpninger gi hagevandrere hyggelige aha-opplevelser - håper vi !.

FRA GRØNBÆK KIRKEGÅRD -  LIKE NORD FOR SILKEBORG.

I sin bok "På udkig efter Hemingway" skriver forfatteren Leif Davidsen at selv etter sin død lar danskene seg inngjerde av hekker.... Ja, sant nok!

Stell og vedlikehold er imponerende. Ikke bare her i Grønbæk, hvor det var  nesten umulig å finne et lite ugress, men stort sett på alle kirkegårder vi har vært. Det kunne vært interessant om noen av våre danske lesere kunne fortelle oss å hvordan ansvaret for å stelle og vedlikeholde alt dette er organisert. Det er jo en ganske så omfattende jobb.

FRA SÆBY KIRKEGÅRD, SØR FOR FREDRIKSHAVN.

På bildet over og under er det nye gravplasser som er anlagt. Det kan virke som det knipes litt inn på "tomtestørrelsen", men vakkert blir det helt sikkert når det får vokst seg litt til. Det er ikke usannsynlig at de gamle slitte brostenene i sin tid kom fra et av granittbruddene ved i

Iddefjorden i Halden. Norsk lokal kulturhistorie eksportert til Danmark under Kong Christian den IV.... kanskje. 

Med dette innlegget sender vi en særlig hilsen til våre danske lesere og hagevenner. Og til våre norske lesere som planlegger tur til Danmark: Hva med besøk i et par kirkegårdsparker?  Når det gjelder private ÅPNE HAGER i Danmark, så finner du en oversikt på det danske hageselskaps hjemmeside: haven.dk (NB: husk at i Danmark heter det haven med v, ikke g)

Forhåpentligvis en litt inspirerende hilsen fra 

Eirin og Lars.

HELT NATURLIG KUNST.....

Hvis vi ikke får en runde nummer to, blir dette den korteste vinteren vi har opplevd etter at vi slo oss ned i Sponvika. Snøen og noen "milde minusgrader", kom i månedsskiftet januar februar, og vi rakk så vidt å sikre oss noen foto-minner før "vinteren" plutselig forsvant igjen - etter bare en snau uke. 

Det spørs om det var det hele....eller om det kommer en runde til. Mars kan jo være ganske så uberegnelig. Her er i hvert fall noen fantastiske kunstverk som naturen selv hadde å by på disse vinterdagene:

Avansert is-skulptur ved hagedammen.

Snø-relieff laget av Helene Harefrøken.

Visst er nordlyset fantastisk, men utsikten fra egen terrasse her sydpå er ikke så verst den heller. Her, en ettermiddag.

Og her: Litt senere på kvelden. (Egen hage med uthus og drivhus i forgrunnen) Vinteridyllen i Sponvika er nydelig. Faktisk så vakker, at vi er ganske så åpne for en liten vinterrunde til, hvis den ikke blir for lang eller kald....  

Mild vinterhilsen fra Sponvika.

NY ÅRSBESTE....

Så kom den! På tampen av januar lavet snøen ned i nesten to timer (!), Snødybden ble målt til hele 5 cm. - som var ny årsbeste! Så nå ser vi bokstavelig talt litt lysere på tilværelsen (der ute). For selv 5 cm. snø, er nok til forvandle en hage lokke dens eiere ut på ny oppdagelsesferd.

Det er alltid deilig å bare rusle rundt i hagen for å se, nyte, og ta inn stemningen og atmosfæren. Vær og vind, lys og mørke, sol og måne, kaldt eller varmt, tørt eller vått, regn eller opphold, sommer eller vinter, vår eller høst, morgen eller kveld....Alt er med på å gjøre at hagens "utrykk" stadig forandrer forandrer seg. Så det er alltid noe som kan oppleves som nytt og spennende. Slik var det også denne ettermiddagen. (Klikk på bildene for å få de større)

  Mens plantene i hagen har pause, har snøen lagt seg som et vakkert teppe mellom steiner, trær og busker, og forsterker følelsen av ro og hvile. Alt i hagen står liksom helt stille, som om tiden har stoppet opp. Og en kan ikke unngå å merke at det påvirker både kropp, sinn og tanker. Det er ikke vanskelig å senke skuldrene og koble ut stress og press når en rusler rundt Det skjer bare helt automatisk.

Det er fortsatt en liten råk i isen en liten der vannet renner ut i den øverste hagedammen. Lyden av det rennende vannet er det eneste som bryter stillheten i hagen denne ettermiddagen.

En gang hørte vi en dame si at: "Så lenge jeg har tilgang til en bra skoforretning, kan jeg klare jeg meg uten psykolog". Det er sikkert mange som kan si det samme om betydningen av å ha tilgang til en deilig hage?

I samspill med vind, sol og skygge, bidrar de ulike bladene og greinene til at det oppstår mange spennende snø-mønstre, som hver har sitt eget utrykk.

 Det er litt som å gå på en kunstutstilling der bildene stadig skifter. Eller kanskje som visuell rytmisk musikk for øynene. Litt klassisk, litt jazz, litt blues....en vals og en lite vise? 

 Andre steder legger snøen seg slik at det skapes midlertidige skulpturer. Det er bare å la sansene være åpne. Være til stede, se og lytte, og la hagen "snakke". 

Steinsoppene har fått nye vinterhatter.

Hele vinteren igjennom sildrer vannet i bekken, gir ferskvann til noen tørste småfugler, og oksygen nok til at familien Findus (vår gullfiskfamilie) får oksygen nok gjennom vinteren.

Bambusen som vokser ved bekken er en nydelig skulptur om vinteren!

Selv krakken har tatt en velfortjent hvilepause, men ser nok fram til våren, og besøk av gamle og nye venner. 

"Kongen og dronningen" trosser både snø og kulde, og synes at vinteren og utsikten er helt topp!

Den store roseportalen er klar for at klatrerosene som ble plantet sist sommer, snart skal gjøre invasjon, og nå nye høyder.

Snødekket hilsen fra Eirin og Lars.