SOMMERTUR TIL JYLLAND - DEL 3

Her kommer tredje og siste innlegg fra vår hage-, og jazztur til Silkeborg på Jylland. Som vi har skrevet ved et par tidligere anledninger, synes vi Silkeborg er en utrolig trivelig og koselig by. Kanskje Danmarks hyggeligste - i hvert fall om sommeren - der den ligger i et kupert landskap, midt mellom de idylliske Silkeborgsjøene. Vi fortsetter der vi var i forrige innlegg, og kjører fra Ibsens hage, og bort til Jørn og Inger Møller Jensens hage. Og husk at du kan klikke på bilden for å se de større!

 Jørn og Ingers hage:

Dessverre gikk batteriet i mitt kamera tomt for strøm allerede ved første bilde, så jeg har derfor fått Jørns tillatelse til å kopiere og bruke bilder fra hans blogg i dette innlegget. Det er derfor kun Jørn og Inger sine egne bilder du ser videre nedover. Flere bilder finnes på deres hjemmeside http://www.haven-ved-hegnet-7.dk/

Inger og Jørn sin hage besøkte vi også for et år siden, men hadde lyst til både å hilse på, og se den en gang til. Villaeiendommen ligger litt oppe i åsen kun få minutter fra hotellet vi bodde på. Den er på ca. 1000 kvadratmeter, og ble påbegynt for 24 år siden. Med stadige utvidelser og forandringer er det ikke lenger noe igjen av den opprinnelige gressplen som var der når barna var små.

Hagen har et absolutt særpreg på grunn av de mange vintergrønne klippede vekster, de små og trange stenlagte stier, og de mange kreative og poetiske løsninger og detaljer.

Inger og Jørn er, som oss selv, veldig opptatt av hagens helhetlige utforming, og at alle detaljer og mindre partier i hagen skal være i harmoni med den overordnede helheten. Samtidig legger de i utformingen vekt på å bruke mange kontraster som gjør hagen til en spennende opplevelse. Det var dette vi kjente oss igjen i, og ble tiltrukket av, for første gang vi så hagen, en gang for 6-7 år siden, da vi var ute og gikk tur i området, og tilfeldigvis "tittet litt mer enn vanlig over hekken"

.

Formklippede busker og bed med trau. Kontrasten mellom det myke og det harde, det runde og de rettkantede går igjen i både materialer og formspråk.

De mange detalger er laget som organiserte stilleben som sklir fint inn i helheten. Planlagt spontanitet er vel et passende uttrykk å bruke.

Jørn og Inger har latt de mange plantene langs stiene vokse /henge ut over den stenlagte bunnen, og vi synes det er "meget smukt" gjort. I år, 2015, ble deres hage nummer to i TV-konkurransen om å være "Danmarks dejligste have".

 

De mange formklippede planter skaper en fin kontrast til det mer "naturlige og viltvoksende". Saksen er uten tvil Inger og Jørn sitt viktigste hageredskap.

 

Besøket i Inger og Jørn sin hage for et år siden, inspirerte oss til i større grad å utnytte de små ledige kroker og plasser i vår egen hagen, på en leken og kreativ måte. Vi har gjort en del, men har fortsatt mye ugjort, og mange ideer, på det området. Vi takker for inspirasjon, gjestfrihet, lån av foto, og hyggelig kontakt, til Jørn og Inger. Vi sees sikkert  igjen!

Mange kreative og romantiske innslag er plassert inn mellom busker og trær.

Etter besøket hos Jørn og Inger møtte vi Bitte og Jan Sverre i sentrum, og spiste en sen og langsom lunch med hamburger og soft is på brygga ved kanalkiosken, før vi ruslet en tur gjennom byen og gikk på "Rampelys". Her skulle vi overvære et par konserter. Først med vokalgruppa "O` Sister" som hadde et reportuar med damenes favoritt popjazz-låter fra 1920-30-tallet. Deretter var det konsert med den nye quintetten til saxofonisten og klarinettisten og sangeren Adrian Cox fra England. Han er en svært dyktig musiker, og en venn gjennom flere år. På slutten av konserten spilte han en veldig vakker versjon av den kjente melodien "Good Night Eirin", som han sa han dedikerte til en god venn i salen - som var Eirin. Det var veldig hyggelig og rørende!

Over er et typisk gatebilde fra Silkeborg under jazzfestivalen. Bildet er hentet fra Riverboat jazzfetival sin hjemmeside, og er tatt av Volkhard Kuehl. I tre store sirkustelt, og på byens konserthus, teater, kirke og andre "scener" er det konserter og god festivalstemning på både dag- og kveldstid. På kveldstid er det i tillegg  live musikk på byens mange hyggelige utesteder (cafeer/restauranter). Bortsett fra noen få konserter, er alle gratis - 130 konserter! Ingen dyre festivalpass eller dagskort som vi er vant med fra Norge. 

Så ble det lørdag. Elven Gudenåen som renner fra en sjø til en annen går midt gjennom byen. Høydeforskjellen fra den ene sjøen til den andre er ikke mange meter, men likevel nok til at elven nærmest er terrasert med utstikkende steinmoloer fra begge sider, så det blir det vi i Norge kaller et "stryk" der det både kan sees og høres at det fosser litt i vannet. En liten sluse med egen kanal på siden er det også laget, så kanopadlere og små fritidsbåter kan få litt større rekkevidde. Det er kano-, og jolleutleie - og stor aktivitet, som det er hyggelig å sitte og se på, ved kanalkiosken (som må ha verdens beste soft-is).

På sjøene kan en seile på to-timers cruise med gamle turistbåter. Den eldste heter Hjejlen og er verdens eldste hjuldamper i fortsatt rutetrafikk, 148 år gammel. Under "Riverboat jazzfestival" som navnet betegnende nok er, har alle båtene New Orleans-inspirerte jazzband om bord som spiller under hele turen. Så en får absolutt en viss assosiasjon til både New Orleans og Missisippi. Vi hadde på forhånd kjøpt billetter til en tur med Hjejlen på lørdag formiddag.

Vi stilte forholdsvis tidlig opp i kø. Her er Eirin, nesten bakerst i køen, sammen med våre venner Bitte og Jan Sverre, i prat med nye bekjente fra Drammen.

Sammen med dem,  fikk vi fin plass på "balkongen"  bakerst i den åpne i båten. Her: Bitte, Lars og Eirin.

 

Dette bildet er hentet fra festivalens hjemmeside, og viser Hjejlen som ligger ved kai til høyre i bildet, i det båtene er i ferd med å legge ut på tur.

Den eldste båten Hjejlen kjører først, med de andre båtene på slep, i rekkefølge etter alder og ansiennitet. Eirin hever glasset, og utbringer en skål (under dansk flagg) for både båten, turen og det deilige landet og folket.....

...mens de andre båtene , med hvert sitt jazzband om bord følger i røyken fra skorsteinen på vår båt.

Stemningen er topp, selv om den smale farkosten ligger med litt slagside i vannet, siden  noen passasjerer har tatt plass litt på siden oppe på taket.

Og bandet spiller melodier med titler som "Up the lazy River" og andre gamle slagere fra Missisippi og New Orleans. Joda, dette er riktig hyggelig og avslappende. Morsomt var det også for meg at mannen som spilte på den store susafoneno/tubaen var min gamle venn Brian, som bodde i Drøbak for ca. 40 år siden. Vi var den gang begge keramikere med egne verksteder, og hadde felles utsalg i Drøbak, og deltok på flere utstillinger sammen.

 Området oppover Gudenåen er en historie for seg selv. Et stykke upper-class hvor flere danske kjendisers bolig eller sommerhus ligger på rekke og rad. Ikke vet vi hvem som bor hvor, men vi synes likevel det er morsomt å vise fram disse bildene. De kan jo være fine å se for den hageinteresserte, og sier også en god del om strøket vi befinner oss i. Her er det ferskvann - uten flo og fjære, så både stuegulv og bryggekant kan ligge nesten i vannflaten. Noen fare for vårflom er det jo ikke, siden snøsmeltingen i den danske fjellheimen - Himmelbjerget - som ligger like ved den andre siden av sjøen - ikke er faretruende stor. Her er en billedkavalkade som er knipset fra båten.

 På torget i Silkeborg er det foruten et stort festivaltelt, også en stor utescene hvor ulike jazzband spiller hele dagen, fredag og lørdag, helt til konserter begynner i teltet utpå ettermiddagen, fram til rundt midnatt. Og på de mange utekafeene og spisestedet rundt det store torget er det alltid mulig å finne et par sitteplasser og få kjøpt seg en kald øl og noe å spise, mens en lytter til et bra jazzband. Vi hadde nettopp kapret et ledig bord og et par  stoler utenfor en cafe, da været plutselig skiftet og det kom et forrykende uvær med uvanlig  kraftig regn og vind.

I løpet av to minutter var musikken stoppet og publikum hadde flyktet, inn i det store teltet eller inn i nærmeste butikk eller cafe. Vi satt riktignok under en markise, men måtte likevel ta på oss det private regnteltet:

Da fikk vi oppleve det også! Tre bilder tatt av fotografen Volkard Kuehl er hentet fra Riverboat sin hjemmeside for å vise hvordan stemningen vanligvis er i byen og på torget:

Senere på ettermiddagen gikk vi til det såkalte Kedlerhuset, en ombygd fabrikkbygning, med en gammel diger skorstein, som brukes til kunstundervisning og har en intim konsertscene med plass til 2-300 publikummere. Der møtte vi våre gode venner Kristian og Magnhild fra Oslo, og overvar en konsert med en helt fantastisk string-swing trio, Liane Carroll Trio, fra England/Tyskland. To gitarister (far og sønn) og en kontrabassist. Det låt bare helt utrolig fantastisk! Senere på kvelden ble det middag på Cafe Ewald, hvor Prima Junior spilte. Samme stedet vi hadde spist på torsdag kveld, da bandet "Jazz Five" spilte. Dyktige musikere med tre blåsere, vokal, bass og trommis og skikkelig trøkk. Vi stakk også hodet så vidt innom noen av teltene i løpet av kvelden, og Jan Sverre og Bitte fikk med seg en Count Basie Tribute-konsert med Randers Big Band, mens vi tok en tidlig kveld. 

For å forsøke å formidle litt av stemningen fra telt og scener viser vi noen bilder som er tatt av fotografene  Volkhard Kueht og Gerhard Metzscher, og er hentet fra Riverboat jazzfestival sin hjemmeside.

Vi droppet festivalopplevelse på søndag, og pakket for hjemreise. 

Bitte og Jan Sverre skulle ta en litt tidlig ferje fra Fredrikshavn, vi, en litt senere, siden vi hadde noen hageplaner. Først gikk turen til Korsbakkens planteskole rett utenfor Silkeborg.

De har et stort og spennende utvalg, hvor det er morsomt å gå rundt og titte. En rødblomstrende Koreakornell og en papirbarklønn fikk plass i bilen hjem. De står fortsatt i et karantenerom, og skal plantes ut først om et par uker.

På vei til Fredrikshavn og ferje tok vi turen innom den så kalte "Hagen i Hune", eller Anne Just sin hage ved Blokhus på nordvest-Jylland, som den kanskje er mest kjent som. Anne Just gikk bort i 2009, og arbeidet med å stelle og drive den kjente hagen er nå overtatt av et fond, som ledes av Anne Justs enke-mann, Claus Bonderup, den kjente arkitekten, som i sin tid planla og tegnet både huset og hagen. På hagens hjemmeside står det:Haven ledes af en fond med Claus Bonderup som formand og Erik Kolind Nielsen som direktør. Havens daglige drift foretages af det, der svarer til 4 fuldtidsansatte fordelt over mange med forskellige funktioner heriblandt landskabsarkitekt, gartner, rengøringsfolk, kaffedamer samt billetpiger.

Vi hadde hørt og lest mye, og sett video om denne hagen, men aldri hatt anledning til å besøke den tidligere. Våre forventninger var derfor forholdsvis høye, og vi skuffer dessverre kanskje noen av våre danske venner og lesere når vi sier at at besøket i Anne Justs hage langt fra ble noe klimaks på vår hyggelige og inspirerende tur. Vi fulgte skiltene langs veien til hagen og parkeringsplassen, og bildet over viser hva som møtte oss. Ikke veldig innbydende og lovende.

Etter en spasertur langs noen gjerder og stier kom vi til selve inngangen. Inngangsbillett på kr. 60.- pr. pers. ble kjøpt innenfor porten, i hagens egen gavebutikk, som solgte ulike  Anne Just-ting. Innrammede bilder (reproduksjoner av hennes blomstermalerier), keramikk, postkort, bøker m.m.

Hagen er veldig innholdsrik, med drivhus, kaffehus, hagehotell, gavebutikk, vannbasseng, eplehus, drivhustårnvtårn m.m. Men etter en rundtur på 20 minutter hadde vi dessverre mistet mye av entusiasmen, og forlot hagen gjennom gavebutikken vi kom inn gjennom, forholdsvis skuffet. Skuffet var vi nok av to grunner. For det første virket hagen ganske overfylt, overgrodd og ustelt, og vi syntes det generelt sett var vanskelig å få øye på / oppdage hagens struktur og det mangfoldige innholdet. 

Enkelte steder, der noen av hekkene var klippet, og det så ut til å være ryddet og luket, kunne vi få et inntrykk av "gammel storhet" og arkitektonisk gjennomtenkt planlegging. Men nå, midt i besøks-sesongen, syntes vi hagen generelt sett bar preg av manglende vedlikehold, og langt fra svarte til det vi hadde hørt og lest om den. Vi håper at man på grunn av sykdom, dårlig vær eller andre omstendigheter en ikke kan styre, bare var kommet på etterskudd med vedlikeholdet. Slik er jo de fleste av oss kjent med fra egen hage.

 For det andre, så har vi nok blitt litt "allergiske" mot besøkshager som i utgangspunktet er laget for å være vakre og inspirerende besøkshager, men som etter hvert, mer framstår som buisness-foretak i hagedrakt. Utenfor porten igjen oppdaget vi at det også var mulig å komme til hagen via en annen innkjørsel, og det skal sies at denne adkomsten så litt  hyggeligere ut enn den vi kom. Så vi beklager, men sånn opplevde vi det da vi var der. Gå gjerne inn på hagens egen hjemmeside, og les om hagen og se flere bilder. Det gir kanskje et litt mer objektivt inntrykk av hagen: www.annejust.dk/

Dette var siste del av vår reportasje fra sommerens tur til Silkeborg, med jazzfestival og hagebesøk. Kanskje en fristende kombinasjon for noen andre, neste år? Vi konkluderer med at det alt i alt har vært en veldig hyggelig og inspirerende tur, og at vi enda en gang har erfart hvor viktig det er å ta seg tid til å besøke andres hager, og ikke bare holde på i sin egen. I neste innlegg blir det nytt fra hagen her i Sponvika.

Hilsen Eirin og Lars.