SENSOMMER OG NYTT PROSJEKT...

 Selv om sommeren så absolutt er på hell, og høsten så smått har begynt, er det fortsatt mye å se på og glede seg over i hagen. 

Selv om temperaturen ikke har gitt oss like mange varme sommerkvelder på terrassen som sist sommer, trives fortsatt både planter, mennesker og dyr godt i hagen.... 

Gjennom sommeren har vi hatt mye glede av Eirins mange krukker med pelliser, og fortsatt blomstrer mange stauder i hagen.

 En del forskjellige nøkketunger og solhatter er med på å forlenge sommeren.

Det gjør også Verbaskumen i bedet nede ved alperipshekken. Den er flott når den blomstrer, men i år kom den veldig sent på grunn av den kjølige sommeren, og blomstrer fortsatt.

Vi har hatt fem store engletrompeter denne sommeren. Den største hadde overvintret inne fra forrige sommer, og ble hele 220 cm. høy i år. Nå tar vi stiklinger av dem, med tanke på neste år, og kvitter oss med moderplantene. Det vil ta for mye plass å overvintre dem inne.

Denne papaven er fortsatt i full blomst....

...og praktmagnoliaen har også i år begynt på sin andre blomstringsrunde.

Hver dag høster vi modne, søte, deilige fiken. og gleder oss over de fantastiske Hibiskusene (Syriske roser) som også (heldigvis) rakk å blomstre i år.

her er den blå...

Den røde,...

.og den rosa!

De siste to -tre ukene har det vært full fart med høstens ganske så omfattende hageprosjekt, som i hovedsak er et resultat av at vi må finne/frigjøre plass til nye trær, busker og stauder som vi har skaffet oss i løpet av sommeren.

Vi bestemte for noen uker siden at den 20 meter lange, og 4 meter brede, brudespireahekken i  skråningen mellom øvre og nedre del av hagen skulle ofres. (Bredden skyldes at det er plantet tre rader spirea ved siden av hverandre). Vi visste at det ville bli en  omfattende og fysisk tung jobb, og hadde derfor leid inn hjelp av en sprek, sterk, og allsidig handyman, med bedre rygg og knær enn oss selv. (Alt har sin tid....)

Spireahekken sett fra oversiden/lekeplassen,...

Og her sett fra nedsiden. Den er veldig fin når den blomstrer. 

Først en busk, og så blir...

... busk for busk klippet helt ned. I alt 63 stykker.

Det ble seks store tilhengerlass å kjøre bort.

De gamle jernbanesvillene som lå rundt den øverste plenen (for å slippe å bruke kantklipper) hadde begynt å gå i oppløsning, og ble derfor også fjernet. Først vippet vi dem opp med spett. 

...for deretter å kappe dem i tre deler med motorsag, slik at de skulle være løftbare og kunne fjernes.

For at spirea-rotklumpene skulle kunne tas opp, måtte den sorte veiduken vi hadde lagt ,for å holde ugresset borte, skjæres opp i biter, og rives løs fra alle røttene som hadde vokst inn i den. En ganske fysisk krevende jobb!

 Når alt var klippet ned, var det enklere å planlegge videre. Vi bestemte oss for å beholde et par små grupper med spirea i skråningen, så "kun" 48 stykker ble spadd opp med rotklump og gitt bort til venner og naboer. Vi hadde bestemt oss for å lage to nye sittebenk-plasser i hagen. En ved lekeplassen på oversiden av spireahekken, og en som en slags busslomme med en benk ved gangstien nedenfor spireahekken. Nå så vi at denne siste sitteplassen ville få en mye finere utsikt hvis vi la den litt opp i skråningen. Vi bestemte oss derfor å forhøye steinmuren på nedsiden med en høyde rullestein. Vi hadde en del rullestein liggende, og resten ble skaffet (kjøpt) fra et lokalt anlegsgartnerfirma. 

Steinene ble hentet med bil og henger, omlastet på gårdsplassen, og kjørt ned i hagen med den lille hagetraktoren. I alt ca. 200 steiner!

Likedan ble fire tilhengerlass med singel og subbus som skulle brukes under steinsetting på de to nye sittebenk-plassene og under granitt-kantsteinene fraktet ned i bøtter, og tømt.

På samme måte ble fire tilhengerlass jord fraktet ned i bøtter og kasser.

Det ble også lagt noen centimeter med singel der hvor jernbanesvillene hadde ligget, siden granitt-kantsteinene vi skulle legge der var kun åtte cm. tykke, og tynnere enn jernbanesvillene.

Her er steinmuren forhøyet med en etasje stein, og det er gravd ut for sitteplass/benk og fylt på med singel og subbus. En liten trapp på tre trinn er også laget i steinmuren. 

Noen flate "sprengstein" skal bli til en trapp i skråningen.

Ganske så kaotisk når så mye forskjellig gjøres på en gang.

Granitt-kantsteinene ble lagt etter en rett og stram snor, og skåret til med vinkelsliper i hjørnene.

Trappetrinnene ble rullet og vippet på plass med spett langs den ene gruppen av spireabusker, litt på skrå i skråningen, som gjør det litt mer spennende og er mye bedre å gå i, enn om trappen hadde gått rett opp og blitt brattere!

Og ved hjelp av motorsag, spade, øks, spett, hakke og innleid handyman ble det syv meter høye tuiatreet som stod ved siden av lekestua fjernet.

Så, etter et par uker med fint vær, er jobben stort sett gjort.

Trappa er ferdig, og noen litt flate steiner som ble til overs, skal legges i skråningen som tråkkheller (små plattformer) ved luking og vedlikehold. Planen er at brudespireaene etter hvert skal vokse helt inn mot trappen. 

Kantstener og uteplass rundt lekeplass-plenen er på plass. Tuiaen ved lekestua er erstattet med en kopperbarkbjørk, og staudene som stod der er tilbake på plass. Her er det lagt opptil at det først og fremst skal være kontakt med-, og utsikt til, lekeplass, huske-, og klatrestativ. Men med et lite skråblikk ser en også sjøen.

 

Belegningsstein (brostein kjøpt via Finn.no) er lagt.og ca. 45 rullesteiner ble brukt til å stable veggen bak benken. ( Det er viktig at slike murer stables så de skråner litt innober. Da "faller" de pent tilbake på plass når telen gir seg i bakken, og blir ikke skjøvet framover år for år, helt til de faller ned. Hos naboen står det en slik mur i fire stein-etasjer, som er drøyt 100 år gammel! De to hvite benkene ble for øvrig også kjøpt via Finn.no. Murtorskemunnen som vokser i sprekkene i steinmuren vil sikkert etablere seg mellom de nye steinene til våren.

De nye trærne og buskene  vi hadde anskaffet, og som vi skrev om i forrige blogg innlegg, har også blitt plantet, i tillegg til de to nye trepionene "Rockii hybr. Xue Hai Bing Xin" og 

"Baron Thyssen Bornemiszea" I løpet av en ukes tid skal vi lage et lite "vannhull" ved siden av benken (bildet over) med en rislende liten bekk ned fra toppen av skråningen. Når det blir plantet ferdig til våren, og får vokst til et par sesonger. skal det bli en intim liten lun plass å slå seg ned på. 

Med mange hyggelige dager i hagen bak oss, og besøk av familie, venner og hageinteresserte "kollegaer", konstaterer vi at det er slik som det står i teksten på den gamle slageren: "en sommer er over, men minnene om den består.....

...en sommer er over, men vi skal sees igjen til neste år".  Vi avslutter derfor med sommer-bilde av Tiril og Aurora, to av våre barnebarn, nede ved hagedammen - hvor det alltid er stas å mate fiskene.

Sensommerhilsen fra Eirin og Lars