VÅRPROSJEKT OM HØSTEN...Del 2

Den 13. oktober skrev jeg første del om dette prosjektet. Hvis du ikke har lest det, så vil det være lurt å gå tilbake i bloggen og lese det før du leser videre. Gamle, mer eller mindre råtne jernbanesviller har blitt fjernet, dyrkingskasser demontert, og betonghellene og subbus lagret for å brukes bak uthus etter hvert. 

Da er det klart for fortsettelsen:

Når hele området er klargjort skal kantsten i granitt plasseres. Traktorgressklipper med henger, sekketralle og spett er uunværlig redskap.

 Et tilhengerlass med jord er hentet med bilhenger, og blir spadd over i bøtter og kjørt ned i hagen med den lille traktoren og tømt i det nye bedet. 

Kanten rundt det opphøyde bedet skal brytes litt opp ved å bringe inn noen store steiner. Det skaper variasjon og liv, og virker ikke så kommunalt som det ville gjort med bare rette kantsten. Og så harmonerer det med hva vi tidligere har gjort andre steder i hagen så det passer inn i helheten. Det er veldig viktig for oss. Noen fine sprengsteiner fåes på en byggeplass i nærheten og fraktes opp på hengeren og senere ned i hagen ved hjelp av sekketralle. 

En sten passer utmerket i det ene hjørne...

...en annen på en av langsidene. De tippes av fra sekketrallen omtrent der de skal være, og blir skjøvet på plass med et spett. De er jo ikke særlig løftbare!

Og to stykker som har de samme litt rødlige fargenyansene blir reist opp på høykant. Torvblokker blir saget til så de passer i mellomrommene. Om et par år vil det ha vokst et tykt lag med lav på dem, så det ser veldig naturlig ut.

Noen flate sprengsteiner  blir lagt for å lage en snarvei og sti gjennom bedet. I forkant er også en  torvblokk stappet inn mellom kantsteinene. Det fine med å gjøre det, er at en ikke er avhengig av at kantsteinene skal passe på centimeteren. De er jo ikke så enkle å kappe!

En kantsten til overs ble lagt - med den flate siden opp - på et par små granittsteiner og ble en fin liten benk.

Jorden i det nye bedet består av ca. en fjerdedel vanlig jord, en fjerdedel sand/grus, en fjerdedel torvjord, og en fjerdedel kompostjord.

De to dyrkningskassene nederst i hagen blir fjernet, siden vi skal avvikle dyrking av grønnsaker for å rasjonalisere arbeidet i hagen. Nå har de havnet i hagen til et par naboer som kan få glede av dem framover.

Bak uthuset blir gulvet av rullesteiner fjernet

Her skal betonghellene bli til nytt gulv, og sørge for at det blir mindre ugress å luke, og ikke så lett å vrikke anklene når en går.

Subbus er lagt på, planert, vannet og tråkket hardt.

Og heller blir lagt på plass. I ytterkant mot tomteskillet skal planter tas opp, jord erstattes med singel og subbus, og heller bli lagt helt inn mot nabogrensen.

Mellom tre-, og femhundre steiner ligger nå både på gårdsplassen og Finn.no

Nå er det varslet kuldegrader om natten i en uke framover, så det kan være på tide å dekke til noen av de mest utsatte plantene som for eksempel hibiskus og mammuttplante. Forrige år kappet vi ned og fjernet en tuja for å slippe å hente granbar i skogen. I år har vi bestemt oss for å kutte ned en kort tujahekk, bestående av tre trær nede ved dammen

De kappede tujane til høyre i bildet skal bli som en oppstammet kort hekk når de finklippes både på sidene og toppen til våren. Det blir jo litt enklere å klippe den på toppen nå når de har blitt halvannen meter kortere. Og blir vi ikke fornøyd med resultatet, så blir de offer for en motorsagmassaker neste høst, og får en fortsettelse som gjenbruk til vinterdekking av andre planter.

Der bedet langs hekken skal utvides rundt urtidstreet er betong-kantheller fjernet, og grøften med subbus gravd opp...

...og fylt i ny grøft rundt utvidelsen av bedet...En ca. 150 kg. tung obelisk ble fraktet inn med sekketralle og plassert i bedet.

Etter at subbusen er vannet og tråkket til så den blir fast og stabil, legges betonghellene på plass.  

Siden hagen ikke er utformet med lineal og vinkelhaker, og vi har valgt et organisk formspråk - og har få rette linjer og vinkler, må alle hellene langs plenkantene på den nederste plenen skråskjæres på to sider med vinkelsliper.

 Skikkelig drittjobb som ikke er godt for ryggen. men til gjengjeld slipper vi å stadig ta en runde med kantklipperen. Den har ikke vært i bruk på syv år!

Jeg rakk akkurat å legge på plass en rad med naturstein innenfor kanthellene på onsdagskvelden, og morgenen etter var det minus 8 grader og frosten hadde satt seg i bakken. Da blir det ikke gjort mer før til våren (,....hvis det da ikke kommer en ny varmebølge).

Kommer vinteren nå, eller....

Isen har lagt seg på hagedammen (og jeg har tatt på stilongsen).

Visst er det vakkert!

Fortsettelse følger...før eller siden.

Hilsen Lars

HAGEN I DAG, med frost i gresset og strålende høstvær.

Jeg bruker de fine høstdagene til å komme videre med vårprosjektet jeg for to uker siden  skrev at jeg tidligstartet. Jeg skal skrive mer om dette i neste innlegg. I dag har jeg tatt en fotorunde i hagen for å vise litt av hvordan det ser ut der akkurat nå.

 Gentiana sino - ornata (Kinasøte) som vokser i et av de støpte trauene, er fortsatt riktblomstrende og veldig dekorativ.

Et nærbilde fra samme tue.

Murtorskemunn har vi brukt som bunndekker på flere av steinmurene i hagen. Den har blomstrer hele sommeren, og gjør det fortsatt, men sprekkdekker ville nok være en et mer passende beskrivelse av den her hos oss.

 Klematisen som vokser ved inngangen til hagen er den planten som blomstrer lengst utover høsten (og nesten om vinteren) i hagen vår. Hver gang vi går fra terrassen eller gårdsplassen og ned i hagen, har vi glede av å se den.

Høstastersen holder fortsatt koken.

Youccapalmen skulle vært delt opp i år, men.... Neste år må den prioriteres, deles opp og få bedre vekstforhold.

Stemoren vi kjøpte tidlig i vår har frøsådd seg i hele skråningen der spireahekken ble fjernet for et år siden. Det har blitt mange titalls  av dem, og de skal da bare få lov til å fortsette, og fungere som et bunndekkerteppe under plantene vi har plantet i skråningen.

Det ser ut til å være tre ulike typer. Den hvite og fiolett/blå.

Og den gule og fiolett/blå...

...og den marineblå med hvit og gult. Moderplantene ble kjøpt for kr. 8.00 pr. stk. Det må vel kalles bra avkastning.

Fortsatt pynter også noen roser opp i hagen når vi nå går inn i november, og så langt har hatt 8-9 frostnetter.

Andre roser synes det er litt for kaldt, og er i ferd med å avslutte for i år.

Noen har nærmest avsluttet sesongen, men er likevel dekorative.

Selv høst-visne planter har sin skulpturelle og dekorative sjarm.

De hvite georginene tviholder fortsatt på sommeren og vil ikke gi opp enda. 

Parykkbusken Grace har en fantastisk farge hele sesongen, men få nok litt mer rødskjær, og blir mindre brunrød på høsten.

Den gule verbaskumen har enda en del blomster igjen.

Lavendelen blomstrer også fortsatt

Inne har atelieret blitt ryddet, staffeli og pensler kommet fram igjen, og står klart for vintertidens inneliv. Noen av pelargoniene nytes litt lenger og har fått plass foran vinduet.

Deilig er det også at Eirin så smått har begynt å ta noen små innendørs treningsrunder uten krykker. Hun må være forsiktig, og ikke belaste benet for mye. Det går nok bra, for hun har jo ikke akkurat så mange kilo å belaste med.... Hun nyter å igjen kunne vanne inneplantene selv, stå ved kjøkkenbenken og hente posten ute selv! Neste uke skal hun prøve seg på bilkjøring. Det er fire måneder siden sist!

HØST: KONTRASTENES TID...

I februar og mars 2015 skrev jeg en serie blogginnlegg om komposisjon og hagedesign, hvor jeg la stor vekt på betydningen av kontraster i hagen, som forsterker opplevelsen av hagens mangfold. De fleste kontrastene er synlige gjennom hele sesongen, men om høsten skifter hagen karakter. Temperaturen synker, luften virker klarere, fargene forandrer seg, og nye, nesten ekstreme, kontraster dominerer.

 Jeg viser nedenfor noen bilder av kontrastene som er i egen hage nå om dagen. Men siden jeg fikk anledning til å rusle en tur langs Akerselva i Oslo denne helgen (pleier ofte å gjøre det når jeg er der), knipset jeg noen få høstbilder, og viser tre av disse aller først... Det  er så idyllisk langs denne elva, som strekker seg 8 - 9 kilometer fra Maridalsvannet og ned til fjorden i Bjørvika - med flott turvei langs elvebredden. Bildene under er tatt der Lilleborg fabrikker i sin tid lå, i dalsøkket mellom Sagene og Torshov, like nedenfor den såkalte Nordpolen i Oslo.

Nei, det er ikke et stort rør du ser, som går fra den ene siden av elva til den andre, men rekkverket på en veldig fin gangbro som svinger seg elegant over.

Så tilbake til noen av kontrastene i egen hage:

Den sommergrønne klatrehortensiaen blir nesten skarp gul, og lyser opp foran syrinen som fortsatt står grønn i bakgrunnen.

Den oppstammede dvergpilen har i løpet av sensommeren skiftet bladverk fra skarp grønt til nesten helt hvit. Når vi kommer gående nedover gangstien i hagen ser vi den som en sterk kontrast til vingeledveden i forgrunnen. 

Noen få skritt  lenger ned, ser vi den mot en bakgrunn av fortsatt grønn japanspirea og rødbrun blærespirea.

På vei tilbake igjen ser vi den skarpt røde vingeledveden sammen med blåregnen. Om sommeren har de to nesten både samme grenstruktur, bladform og farge, og vi har av og til lurt på om vi kanskje burde flytte på en av dem. Men når høsten kommer, ser vi at det er en helt nydelig kombinasjon.

En annen blærespirea vokser ved siden av en portal som i løpet av sommeren blir overvokst av en grønn pipeholurt. Utover sensommeren blir den (pipeholurten) ganske skarp i fargen - gulgrønn - og skaper veldig sterk kontrast til den brunrøde blærespireaen. Den opprettvoksende litt mørkegrønne skjermgranen i forgrunnen lager også en fin kontrast til de  hengende buskene bakenfor.

I år har vi ikke rukket å klippe ned de visne hostaene - slik vi pleier å gjøre om høsten. Men vi synes det er et vakkert syn der de står med mørkegrønn smaragd-tuja som bakgrunn. 

Eller her hvor den har blitt helt gulhvit og vokser under en mørk grønn hemlokk.

Ved sørenden av drivhuset, bakenfor den fortsatt grønne vri-hasselen står den koreanske rognen Do-dong som blir mer og mer oransje-rød for hver dag som går.

Innimellom alt som er i ferd med å gå i vinterdvale, holder høstanemonene fortsatt på med blomstring.

Bambusen er fin gjennom hele sommeren. På sensommeren og høsten mister den mye av fargen og blir veldig lys gul/grønn/grå. Det skaper fin kontrast til den mørke steinmuren og vannet i hagedammen.

Den hvite storkragen er en fin kontrast til bladene på parykkbusken.

Selv på ett enkelt blad, kan kontrastene bli ekstreme.

Ha en fortsatt god høst!

Eirin og Lars.