For to innlegg siden skrev jeg om det å lage småhager i hagen, og viste flere bilder av minihager som var laget i krukker eller såkalte trau. I Danmark og England har vi sett dette. Noen ganger er det brukt gamle granitt-trau fra fjøs på landsbygda. Andre ganger er det nyere trau, som er støpt i betong. Etter noen år med vær og vind, og tilgroing av lav og mose, kan det være vanskelig å se forskjell. Ved et par anledninger har jeg sett gamle trau til salgs på nettet, til en pris på 4-5000 kroner. Ikke særlig aktuelt å kjøpe for vår del.
Når vi sist sommer besøkte hagen til Lone og Arne Astrup i Videbæk på Jylland, holdt Arne et lite lynkurs for meg om hvordan han hadde laget sine trau. Senere sendte han meg også noen bilder fra prosessen. Og nå har jeg altså laget noen trau til vår egen hage. Her kommer et nytt les-og-lær-innlegg (som en av dere kalte det), om hvordan jeg gjorde det. På bildet ovenfor kan du se det ferdige resultatet i vår egen hage:
I første omgang laget jeg former i tre ulike størrelser. Delene kan helt klart byttes om, og settes sammen på flere måter, så andre størrelser også kan lages. I tillegg kan en også variere hvor mye betong en fyller i formene, og dermed lage ulike høyder/dybder på dem. Så jeg kan lage mange flere enn tre forskjellige størrelser av trau med utgangspunkt i mine tre former. Jeg brukte det jeg hadde stående av restmaterialer i garasjen, både av finer og sponplater. Et par emballasjeplater fikk jeg også med meg hjem fra byggevarebutikken, for en 50-lapp. Det beste er jo vannfaste forskalingsplater, men disse koster noen kroner. Så billige, brukte emballasjeplater i spon går greit nok....
1) De fire veggplatene ble skrudd sammen. Jeg passet på at de stod helt loddrett (brukte vinkelhake og streket opp), og at hjørnene også ble vinkelrette (90 grader) 2) Deretter festet jeg støttelister (ca. 2x2 cm.) til bunnplaten slik at veggene passer inn mellom listene. Listene stod i 90 graders vinkel i forhold til hverandre, slik at vegg-formen ble et rektangel, og ikke et trapes. 3) De innvendige veggflatene som skulle få berøring med betongen, ble smurt inn med olje. Jeg brukte noe litt tykk motorolje jeg fant i garasjen. Dette for at platene ikke skulle trekke til seg så mye vann og bli ødelagt/gi etter, og for at de lett skulle slippe betongen ved demontering.
4) En søppelsekk i plast ble lagt over bunnplaten før de sammenskrudde veggene ble satt på plass mellom støttelistene. 5) Det er også greit å ha en god arbeidshøyde for prosjektet. Et slitent, gammelt hagebord er for så vidt ok, men husk at formen fylt med betong fort kan veie 40-60 kg! Selv brukte jeg tilhengeren som arbeidsbenk... (Passet på at den stod i vater før jeg begynte støpingen!) 6) Når det gjelder den innvendige forskalingen, så er det smart å bruke en stiv pappeske. Egentlig var det pappesken jeg begynte med, og hadde utgangspunkt når jeg bestemte størrelsen på veggdelene til formen. Egnet pappeske, som var så stor som jeg ville ha trauet innvendig, ble skaffet, og formen av spon/kryssfiner ble dimensjonert slik at betongveggene skulle bli 5-6 cm. tykke. Hvis lengden på pappesken var 40 cm. laget jeg altså formen ca. 52 cm. lang - innvendig... 7) Deretter gjorde jeg klar armeringen for bunn og vegger (se bildet over). Rester av armeringsnett fra portalene vi har laget, kom nå til nytte. En armeringsplate ble klippet til for å passe i bunnen, og noen vinkler av armeringsnett ble bøyd til for å stå i hjørnene. De var så lange at de overlappet hverandremed noen cm. midt på veggene.
8) Det er viktig å ha dreneringshull i bunnen på trauene. Jeg kjøpte et plastrør med diameter ca. 5 cm. på Biltema og kappet til biter på 5-6 cm. I de små trauene plasserte jeg ett stk. dreneringsrør, og i det største 2 stk. 9) Deretter ble passe mye betong blandet til støping av bunnen. Siden jeg ikke skulle lage så mange trau, kjøpte jeg sekker med ferdigbetong (B20). Blander du selv, av sement og grov grus blir det billigere, men litt mer jobb.
Blandingen som Arne ga meg oppskriften på var:
5 deler grov sand/grus,
2 deler sement,
og 2-3 deler spangnum (torv).
Spangnumen gjør at det er enklere å få en rustikk overflatestruktur til slutt, og at det lettere gror til med diverse småtteri på betongen." 10) Når bunnen var fylt opptil kanten av drensrøret, la jeg i armeringsnettet for bunnen, og trykket det halvveis ned i den våte betongen.
11) Armeringen for veggene ble nå satt ned i den våte betongen i bunnen. Viktig å passe på at ikke armeringen for veggene kolliderer med armeringen for bunnen, og trykker denne ned. Armeringen i veggene bør plasseres slik at den blir stående mest mulig midt i veggen, og at den er passe høy i forhold til høyden du tenker å ha på trauveggene. Jeg plasserte den ca. 1-2 cm fra sponplateveggene.
12) Når armeringen i veggene så ut til å være riktig plassert, ble den stive pappeske satt ned på bunnen, og armeringen i veggene finjustert - om nødvendig.
13) Når veggene skal støpes, er det viktig at pappesken ikke flytter på seg eller gir etter når betongen tømmes i, og veggene blir kjempetykke. Legg derfor i en del sand før det støpes for å holde pappesken på plass. Fyll deretter i betong forsiktig, og jamt rundt på alle sider samtidig med at du fyller opp med tilsvarende sand i pappesken. Jeg hadde valgt å fylle 8-10 bæreposer halvfulle med sand på forhånd, og stablet nå disse inn mot veggene i esken, etter hvert som jeg fylte betong i veggene. Sandposer for at det skulle bli enklere å ta sanden ut igjen når den innvendige formen (pappesken) senere skulle fjernes. 14) Etter hvert som jeg fylte betong i veggene, stapper jeg ned langs kantene på begge sider av armeringen for å få luft ut av betongen og solid støp. Ved støping av større trau kan det også være nødvendig å sette en tvinge eller to lenger opp på veggene for at ikke platene skal presses utover. Dette kan gjerne også gjøres som en sikkerhet på de mindre trauene, hvis skruene som veggene er festet sammen med ikke skulle være nok!
15) Etter et døgn eller to (litt avhengig av tørkeforholdene) er det klart for demontering av formen og frigjøring at det nye trauet. Betongen er i ferd med å herde, men er fortsatt fuktig. Den skal ikke gi etter når en trykker på den med fingeren. Først tok jeg sanden ut av pappesken. Deretter brettet jeg den klissvåte pappesken sammen og fjernet den.
Pappesken er fjernet....
16) ...og veggene blir skrudd fra hverandre og fjernet forsiktig, for å unngå skader. Jo bedre veggplatene er smurt inn med olje, jo lettere er det å løsne dem.
17) Mens betongen fortsatt var fuktig, er det enkelt å bearbeide veggene utvendig. De ujamne kantene og de skarpe hjørnene ble jamnet til med en sparkel...
18) ...og veggene børstet jeg utvendig (det som blir synlig) med en stålbørste, for å få en grov/ru overflate-tekstur
19) Jeg lot deretter trauene stå enda noen døgn for at de skulle gjennomherde, før de, med litt hjelp ble løftet over på sekketralle og kjørt på plass der det skulle stå. For den økonomisk interesserte kan jeg opplyse at trauene kom på ca. kr. 150-200 pr. stk. (når jeg hadde armering liggende...)
20) Til slutt det kanskje aller morsomste: beplantning og dekorasjon. Trauene kan plasseres helt for seg selv, eller i et bed, enkeltvis eller i grupper. Jeg viste noen bilder av våre egne trau for to blogginnlegg siden. Det har jo ikke vokst til enda etter kun 10 dager, men siden det i hvert fall ser litt bedre ut, tar jeg med noen ferske bilder. Her er enkeltbilder av de tre som står nedover i bedet ved siden pelargoniapaviljongen, og som er avbildet i det første bildet i dette innlegget.
Dersom du ønsker å gå på kurs for å lære å støpe trau, holdes det slike kurs i Danmark. Vet ikke om det finnes tilsvarende i Norge. men det kan jo være en god grunn til en ekstra Danmarkstur? Du kan i så fall ta kontakt med Arne Astrup i Videbæk.
En ikke så veldig trau-matisk hilsen fra Lars