Jo, takk, etter forholdene bra, selv om det ikke helt stemmer med teksten i Knutsen og Ludvigsens sang. Det er fem uker siden vi skrev på bloggen, og egentlig har vi fortsatt bloggpause, da vi er nødt for å prioritere hva vi bruker tiden på for øyeblikket. Men siden vi har fått noen henvendelser av typen: "Hallo, hvordan det står til", og hvordan det går med hjemmepasienten?, har jeg, (Lars) tatt meg tid til å gi en kort rapport herfra.
I hagen vokser både det vi har plantet - og alt det vi ikke har plantet - veldig bra. Det ser fortsatt ganske frodig ut selv om noe har begynt å få høstsymptomer. Den blå hibiskusen er en av de som dessverre er i ferd med å avslutte forestillingen for i år. Som dere ser: Blomster var det nok av! Jeg skulle nok vært ute med kameraet et par dager tidligere.
Eirin sitter i rullestol, og får ikke gjort så mye hverken inne eller ute. Menieres sykdom gjør at balansegang på krykker ikke er noen trygg greie å satse på, og TV-titting eller Pc-skjerm er ikke godt når du fortsatt ikke er ferdig med den kraftige hjernerystelsen. Om 10 dager skal det tas nye røntgenbilder og vurderes om gipsen kan fjernes og opptrening begynne, eller om det blir ytterligere uker med gips og rullestol. Uansett er nok sommeren godt over før Eirin er å se mellom buskene i hagen! Så jeg gjør så godt jeg kan både inne og ute, men døgnet og overskuddet strekker ikke helt til. Ugresset ute og støv og rot inne vokser for raskt til at jeg henger helt med. Så jeg ser fram til bedre tider.
En helg med åpen hage i begynnelsen av august ble imidlertid avviklet på tross av ugress mellom busker og trær, og noen regnskurer.
I underkant av 200 skuelystne var imidlertid innom for å se hagen, og det var riktig hyggelig!
Pelargoniapaviljongen fungerer også utmerket som "niste-cafe"når vi får besøk...
Jeg har nettopp vært ute med kamera i hagen og knipset noen bilder så dere kan få se hvordan det ser ut der - uten at det er så mye tekst til. Det begynte så bra med skyer på himmelen til å begynne med, men så kom sola og laget hardt lys og harde kontraster. Men slik er det ute i hagen for øyeblikket:
Smakfull, men "fattig trøst".
Verbaskum
Katalpaen ser ut til å trives godt i full sol.
Det samme med Frankliniaen.
Dette skjebnetreet har nok en herdighetsgrense som passer i sone 1-2. Så det skal få sin første vinter i potte innomhus. Deretter får vi se det an...
Druene i solveggen er snart modne, Nam, nam...
Alle pelargoniene ser ut til å ha det bra, selv om de for tiden stelles av en ufaglært omsorgsarbeider.
Like ved den lille bekken vokser forglemmegei.
Rett innenfor hageporten blomstrer klematisen i halvskyggen.
Hilsen fra oss til alle våre lesere i denne omgang.
Eirin og Lars
