"En sommer er over, men minnene om den består.
En sommer er over, men vi skal sees igjen til neste år"
...sang Kirsti Sparboe første gang i 1972. Og vi for vår del slår fast at sommeren her hos oss er over for i år. Høstfargene har absolutt begynt å dominere i hagen.
Og det er jo egentlig både trist og vakkert på en gang.Trist fordi den deilige fargerike sommeren - og shorts-livet utendørs - er over. Det går mot kortere dager, og det er cirka seks måneder til våren igjen fyller hagen med liv, og lokker oss ut til ny innsats og hagekos.
Vingebeinved er en av de buskene som får høstfarge som en brannbil.
Villvinen på steinmuren blir veldig vakker når høsten kommer. Til våren skal den igjen klippes helt bort.
Stewartiaen (camelia) får også fantastisk fine farger på høsten. Her har den så vidt begynt.
Det har også gartnerinnen, som nå har hatt sin første arbeidsøkt i hagen på to måneder. Stell av ustelte pelargonier må gjøres med tanke på overvintring og stiklinger. Det er jo mer enn 100 krukker med pelisser som skal stelles, så det er greit å komme igang før kuldegradene kommer om nettene... Og, ikke minst, så var det veldig tilfredsstillende for Eirin å få en liten smak av å være "back in business".
Ved den minste av bekkene ser det slik ut. Vannet renner ikke i bekken, da pumpen er rengjort og plassert frostfritt.
Noen sentblomstrende sommerplanter bidrar også til å forlenge opplevelsen av sommer i hagen. Denne potetblomsten - som den kalles - er en av dem.
Også denne høsten er har vi blitt overrasket over hvor mange planter vi har rundt i hagen som fortsatt blomstrer. Her er en vakker revebjelle...
...og her er en detalj fra ett hjørne i ett av de støpte trauene.
Som forrige høst har noen av hostaene satt i gang med en blomstringsrunde nummer to. Det er vel kanskje konsekvensen av en forholdsvis fuktig og usedvanlig varm septembermåned?
Georginer i ulike farger og former blomstrer fortsatt flere steder i hagen. Vi kan godt tenke oss noen flere neste år!
Hagehortensiaen blomstrer fortsatt
...og den blå hibiskusen har fortsatt noen få blomster å vise fram. Den har nå blomstret intenst i mer enn to måneder. Helt fantastisk.
De små gulhvite og orange papavene er dekorative helt til frosten tvinger dem til å gi opp.
Disse høst-anemonene har også blomstret veldig lenge.
Selv om rosene ikke har fått hverken gjødsel eller stell fra oss, blomster de fortsatt.
Neste år håper vi at vi kan være friske nok til å følge opp plantene på en bedre måte, så de virkelig kan vise seg fra sin beste side.
Så er det jo flott å se alt det forskjellige vakre bladverket som så mange planter har etter at blomstringen er slutt. De smale spettete bladene til lungeurten er en slik plante. Den har også blomstret en gang nummer to i sommer, etter at vi klippet den kraftig tilbake etter første blomstring.
Så vi avslutter dette innlegget med å sitere fra en annen kjent sang, og si til våre hagevenner at:
"Når du engang kommer neste sommer,
skal vi atter være her.
Og vi skal synge gamle sanger om igjen.
Når du en gang kommer neste sommer,
skal vi atter drikke vin.
Og vi skal snakke sammen om de samme gamle ting..."
Høstlig hilsen fra Eirin og Lars