EN SOMMER ER OVER...

"En sommer er over, men minnene om den består. 

En sommer er over, men vi skal sees igjen til neste år" 

...sang Kirsti Sparboe første gang i 1972. Og vi for vår del slår fast at sommeren her hos oss er over for i år. Høstfargene har absolutt begynt å dominere i hagen.

 Og det er jo egentlig både trist og vakkert på en gang.Trist fordi den deilige fargerike sommeren - og shorts-livet utendørs - er over. Det går mot kortere dager, og det er cirka seks måneder til våren igjen fyller hagen med liv, og lokker oss ut til ny innsats og hagekos.

Vingebeinved er en av de buskene som får høstfarge som en brannbil.

Villvinen på steinmuren blir veldig vakker når høsten kommer. Til våren skal den igjen klippes helt bort.

Stewartiaen (camelia) får også fantastisk fine farger på høsten. Her har den så vidt begynt.

Det har også gartnerinnen, som nå har hatt sin første arbeidsøkt i hagen på to måneder. Stell av ustelte pelargonier må gjøres med tanke på overvintring og stiklinger. Det er jo mer enn 100 krukker med pelisser som skal stelles, så det er greit å komme igang før kuldegradene kommer om nettene... Og, ikke minst, så var det veldig tilfredsstillende for Eirin å få en liten smak av å være "back in business".

Ved den minste av bekkene ser det slik ut. Vannet renner ikke i bekken, da pumpen er rengjort og plassert frostfritt.

Noen sentblomstrende sommerplanter bidrar også til å forlenge opplevelsen av sommer i hagen. Denne potetblomsten - som den kalles - er en av dem.

Også denne høsten er har vi blitt overrasket over hvor mange planter vi har rundt i hagen som fortsatt  blomstrer. Her er en vakker revebjelle... 

...og her er en detalj fra ett hjørne i ett av de støpte trauene.

Som forrige høst har noen av hostaene satt i gang med en blomstringsrunde nummer to. Det er vel kanskje konsekvensen av en forholdsvis fuktig og usedvanlig varm septembermåned?

Georginer i ulike farger og former blomstrer fortsatt flere steder i hagen. Vi kan godt tenke oss noen flere neste år!

Hagehortensiaen blomstrer fortsatt

...og den blå hibiskusen har fortsatt noen få blomster å vise fram. Den har nå blomstret intenst i mer enn to måneder. Helt fantastisk.

De små gulhvite og orange papavene er dekorative helt til frosten tvinger dem til å gi opp.

Disse høst-anemonene har også blomstret veldig lenge.

Selv om rosene ikke har fått hverken gjødsel eller stell fra oss, blomster de fortsatt.

Neste år håper vi at vi kan være friske nok til å følge opp plantene på en bedre måte, så de virkelig kan vise seg fra sin beste side.

 

Så er det jo flott å se alt det forskjellige vakre bladverket som så mange planter har etter at blomstringen er slutt. De smale spettete bladene til lungeurten er en slik plante. Den har også blomstret en gang nummer to i sommer, etter at vi klippet den kraftig tilbake etter første blomstring.

Så vi avslutter dette innlegget med å sitere fra en annen kjent sang, og si til våre hagevenner at:

 "Når du engang kommer neste sommer, 

skal vi atter være her. 

Og vi skal synge gamle sanger om igjen.

 Når du en gang kommer neste sommer, 

skal vi atter drikke vin. 

Og vi skal snakke sammen om de samme gamle ting..."

Høstlig hilsen fra Eirin og Lars

FLITTIGE SOM NOEN MAUR...

Noen arbeider tydeligvis i hagen om natten mens hagens eiere sover. Da jeg kom ut på gårdsplassen i dag tidlig ble jeg møtt av dette, i det sola tittet over åsryggen mot vest etter en natt med mye dugg og tåke. 

Vi hører rett som det er om det å være flittig som en maur. Men hva en gjeng edderkopper har klart å "strikke/hekle" sammen i løpet av natten kan også være et ganske imponerende syn når morgensola viser det fram.

Når helsa er grei, er vi vel selv også vanligvis det mange vil karakterisere som flittige som noen maur. Og de siste dagene har jeg klart å vippe 13 meter granitt-kantstein (som jeg skrev om i forrige innlegg) over på den lille traktoren med henger, og kjørt disse ned i hagen der de skal erstatte slitne halvråtne jernbanesviller.

Denne steinen, som hadde en litt større dimensjon, og en annen form enn de andre, og med nok plass til to normale rumper, ble til en pausebenk på gårdsplassen ved porten ned til hagen. Vi har i lenge lurt på hvordan vi skulle gjøre i denne litt intetsigende kroken til en hyggelig del av hagen, og nå synes vi absolutt at vi har funnet en glimrende løsning.

Hilsen fra Eirin og Lars.

KUNST, HAGESHOPPING OG GOD GAMMEL ÅRGANG...

I dag har jeg, som nesten må tvinges inn i en kles-, eller skobutikk, vært på shopping. Ordentlig shopping. Ikke sånn shopping-light!

 Kom først hjem med ett lass brostein...

... og deretter med ca. 12 meter granitt kantstein som er ca. 20 cm. høy (og kjempetung. Ble derfor lesset opp med gravemaskin). Begge deler er av god gammel årgang med sjarmerende patina og farge. Skikkelig kortreist Iddefjord granitt fra nærområdet.

Sammen med en del brostein vi har liggende, skal brosteinene erstatte et gangfelt av kulestein nedenfor uthuset. Gangstier av kulestein er fint å se på, men ikke veldig godt å gå på. Kantsteinene skal erstatte noen slitne jernbanesviller i forbindelse med omlegging og utvidelse av et bed.

 Plantebord og stor dyrkingskasse (begge ca. 3.6 x 1.2 meter) som har vært brukt til plantesalg skal fjernes og gi plass til utvidelse av bedet til venstre, og nye planter og planter som må flyttes på grunn av trange vekstforhold.

 Plantesalget skal få et eget lite hagerom bak uthuset ,og ikke lenger oppta verdifull plass i selve hagen. Det blir en ganske omfattende og krevende jobb, som jeg må gjøre litt over tid. Skal begynner på den nå i høst (så snart kroppen fungerer) men regner ikke med å være ferdig før tidligst ved St. Hans-tider. Så noen åpen hage på forsommeren blir det nok ikke neste år.

Så gleder vi oss over den vakre gullklokkebusken som også i år blomstrer for andre gangen i september.

Og det er første året vi har blomstrende høst-krokus i hagen. Nydelig!

Tar også med dette - ikke helt sylskarpe - fotoet av et bilde jeg malte i 2007 (ca. 80 x 100 cm.) Her om dagen kjørte vi en kveldsturtur i det deilige sensommerværet med den åpne Mazdaen vår,(MX-5), og havnet tilfeldigvis innom noen som den gang kjøpte dette bildet før jeg hadde rukket å fotografere det. Siden jeg hadde kameraet liggende i bilen fikk jeg denne gangen knipset et minne om det. Bildet er også lagt ut på siden "GALLERIET" i bloggens menylinje, sammen med andre kunst-arbeider jeg har gjort.

Høstlig hilsen fra

Eirin og Lars.

JO, TAKK, IKKE SÅ VERST....

Så får vi si det enda en gang: Takk for hyggelige kommentarer og mailer etter forrige innlegg. Og: Vi beklager at vi ikke har svart på kommentarer eller lagt inn kommentarer på andres blogger. Vi titter fortsatt innom en del blogger, men har som sagt lagt opp en ganske så stram prioritering når det gjelder gjøremål for tiden. Eirin har fjernet gipsen, og så smått begynt med forsiktig opptrening.Det var deilig for henne, men hun har også fått beskjed om at det vil ta ca. ett år å trene opp benet igjen ! Så det er langt fram... Bilkjøring kanskje om et par måneder, og hagestell først neste vår!

Men i dag fant vi ut at det skulle være slutt på "kikkerthaging" - som Bille så bra kalte det i en kommentar til forrige innelgg. Jeg trillet derfor - forsiktig - både pasient, rullestol og krykker med meg ned i hagen og tok en liten hagevandring - rullestolhaging! Seks uker siden Eirin sist var i hagen, og fem uker siden jeg sist luket et ugress i den. Ikke hyggelig med halv meter høyt ugress i bedene, brennesle og løvetann...osv. men likevel hyggelig å se på det som fortsatt minner om sommer og gyldne tider. Og det var jo det vi var ute for å se, samt legge noen planer for hva som må flyttes på til våren og hvor vi kan få mer plass til ting. Det blir en stor jobb forstår vi.

Så ble heldigvis ikke sommeren for kort for at denne vakre hibiskusen rakk å blomstre.

Måtte også  ta et bilde av den etter at vannsprederen var satt på

 Duehode står i full sol i forholdsvis tørr grusholdig jord under noen oppstammede tuiaer.

Den har noen nydelige blomster og elegante taggede blader. Super høstplante!

Det lysegrønne urtreet som nå står på skyggesiden av pelarginiahuset har endelig begynt å trives, etter at vi har flyttet rundt på det fire ganger. 

Og georginer pynter opp flere steder i høsthagen.

Mange klematis er veldig dekorative også etter blomstring, slik som denne stålklematisen. 

Slutt på kikkerthaging. Nå er det rullestolhaging som gjelder!

Vakker høst-anemone har vi to store tuer av, og de blomstrer lenge utover. 

Månestrålen har blitt en skikkelig stor tue med en diameter og høyde på ca. en meter. Fin sensommerplante med massevis av blomster.

Syrinhortensiaen har det trangt, men lyser godt opp utover høsten.

For øvrig har vi få planer framover. Eirin går til fysioterapi, trener, og strikker, og jeg har enda ikke helt kommet meg helt etter lungebetennelsen, og går fortsatt på lavgir. Har derfor fått med meg mye tennis fra US-open. Gratulerer, til våre danske venner med Caroline Wozniackis strålende come-back i turneringen!

Hilsen fra to som allerede lengter etter våren.

Eirin og Lars