HØST: KONTRASTENES TID...

I februar og mars 2015 skrev jeg en serie blogginnlegg om komposisjon og hagedesign, hvor jeg la stor vekt på betydningen av kontraster i hagen, som forsterker opplevelsen av hagens mangfold. De fleste kontrastene er synlige gjennom hele sesongen, men om høsten skifter hagen karakter. Temperaturen synker, luften virker klarere, fargene forandrer seg, og nye, nesten ekstreme, kontraster dominerer.

 Jeg viser nedenfor noen bilder av kontrastene som er i egen hage nå om dagen. Men siden jeg fikk anledning til å rusle en tur langs Akerselva i Oslo denne helgen (pleier ofte å gjøre det når jeg er der), knipset jeg noen få høstbilder, og viser tre av disse aller først... Det  er så idyllisk langs denne elva, som strekker seg 8 - 9 kilometer fra Maridalsvannet og ned til fjorden i Bjørvika - med flott turvei langs elvebredden. Bildene under er tatt der Lilleborg fabrikker i sin tid lå, i dalsøkket mellom Sagene og Torshov, like nedenfor den såkalte Nordpolen i Oslo.

Nei, det er ikke et stort rør du ser, som går fra den ene siden av elva til den andre, men rekkverket på en veldig fin gangbro som svinger seg elegant over.

Så tilbake til noen av kontrastene i egen hage:

Den sommergrønne klatrehortensiaen blir nesten skarp gul, og lyser opp foran syrinen som fortsatt står grønn i bakgrunnen.

Den oppstammede dvergpilen har i løpet av sensommeren skiftet bladverk fra skarp grønt til nesten helt hvit. Når vi kommer gående nedover gangstien i hagen ser vi den som en sterk kontrast til vingeledveden i forgrunnen. 

Noen få skritt  lenger ned, ser vi den mot en bakgrunn av fortsatt grønn japanspirea og rødbrun blærespirea.

På vei tilbake igjen ser vi den skarpt røde vingeledveden sammen med blåregnen. Om sommeren har de to nesten både samme grenstruktur, bladform og farge, og vi har av og til lurt på om vi kanskje burde flytte på en av dem. Men når høsten kommer, ser vi at det er en helt nydelig kombinasjon.

En annen blærespirea vokser ved siden av en portal som i løpet av sommeren blir overvokst av en grønn pipeholurt. Utover sensommeren blir den (pipeholurten) ganske skarp i fargen - gulgrønn - og skaper veldig sterk kontrast til den brunrøde blærespireaen. Den opprettvoksende litt mørkegrønne skjermgranen i forgrunnen lager også en fin kontrast til de  hengende buskene bakenfor.

I år har vi ikke rukket å klippe ned de visne hostaene - slik vi pleier å gjøre om høsten. Men vi synes det er et vakkert syn der de står med mørkegrønn smaragd-tuja som bakgrunn. 

Eller her hvor den har blitt helt gulhvit og vokser under en mørk grønn hemlokk.

Ved sørenden av drivhuset, bakenfor den fortsatt grønne vri-hasselen står den koreanske rognen Do-dong som blir mer og mer oransje-rød for hver dag som går.

Innimellom alt som er i ferd med å gå i vinterdvale, holder høstanemonene fortsatt på med blomstring.

Bambusen er fin gjennom hele sommeren. På sensommeren og høsten mister den mye av fargen og blir veldig lys gul/grønn/grå. Det skaper fin kontrast til den mørke steinmuren og vannet i hagedammen.

Den hvite storkragen er en fin kontrast til bladene på parykkbusken.

Selv på ett enkelt blad, kan kontrastene bli ekstreme.

Ha en fortsatt god høst!

Eirin og Lars.