OM HAGE OG HAGETING...

Da var den hyggelige festen over, og det er et faktum at vi er 70, selv om det bare oppleves som det  er utvendig! 

Og her kommer, som lovet, et innlegg om utforming av hagen. Det finnes hager, og det finnes hageting, det vil si: en hel del ting til å ha-, eller pynte med, i hagen, hvorav planter er den viktigste, men absolutt ikke den eneste. Noen hagesentre har nesten blitt reneste gavebutikker, og har snart mer hagestæsj enn hageplanter. Men; uansett hvor vakre og morsomme plantene eller pyntetingene er, så skaper i seg selv ingen

 hageopplevelse. 

En imponerende plantesamling er heller ikke ensbetydende med en hyggelig og spennende hageopplevelse. Når det gjelder den saken, er nok utformingen av hagen og hagens struktur det viktigste, samtidig som det også er et faktum at; en god utforming av-, og struktur i hagen, uten et spennende innhold, kan fort bli både kjedelig og meningsløst. 

Altså: Ting i hagen er en sak - en vakker hage en annen! Og en hage er mye mer enn summen av tingene som er i den.

Dette innlegget skal som sagt handle om selve hagen, og ikke det som er i den. Heller ikke om vakre blomster og planter. Og det blir mye tekst om hvordan og hvorfor, ikke bare korte kommentarer til bildene. Jeg har vært inne på dette temaet flere ganger tidligere, men poengterer det gjerne igjen. Det blir også flere oversiktsbilder enn pene "frøposebilder", og jeg åpner med et  nytt oversiktsbilde - tatt fra vinduet i boligens andre etasje.  Det som ikke kommer med er sjakkbordet og det ca. 25 meter lange steinbedet rett nedenfor den lange terrassen/balkongen ovenfor den store granittmuren - som det er bilde av på ett av de siste bildene.

Selv om vi også har blitt veldig interessert i planter og kalles for plantesamlere, er det nok den helhetlige utformingen og komposisjonen av hagen som først og fremst er vår hagegreie, som hittil har vært enda viktigere for oss enn alt som befinner seg i hagen - inklusiv plantene. Det er ikke uvanlig å bare sette i gang, kjøpe planter og hageting som plasseres mer eller mindre tilfeldig innenfor tomtegrensen, og håpe at hagen ser bra ut om noen år. Det er ikke få ganger vi har hørt at: "Planlagt? Nei, hagen har bare blitt sånn - helt tilfeldig", og det hevdes at det lages hage etter den såkalte innfallsmetoden. Det virker nesten typisk norsk? Og hvis noe planlegges, så er det som regel et mindre område, et bed, en vanskelig skråning, en uteplass, en portal eller inngangsparti o.l. Det sies sjeldent noe om helheten.

Det synes også å gjenspeileseg i hageblogg-verdenen og mange hagetidsskrift, der det kan være utrolig mange bilder av pene blomster, detaljer og pynteting, men få bilder som formidler opplevelse av selve hagen. Mye blomsteropplevelse, men lite hageopplevelse synes vi. Av og til kan det også bli litt slik i vår egen bloggg. Litt av grunnen kan nok være at mange av oss liker å fotografere, og jeg opplever at det er enklere å ta fine nærbilder, enn gode oversiktsbilder som ikke virker rotete. Vi opplever også at  det også at det er raskere, i en travel hverdag, å knipse, og legge, ut noen pene frøposebilder med korte kommentarer på bloggen, enn å skrive innlegg med et mer faglig innhold om hagens hvorfor og hvordan. 

Da vi begynte med vår hageblogg, ønsket vi at den skulle ha en forholdsvis hagefaglig profil. Siden vi ikke hadde mye gartnerkunnskap, men en del kunnskap og erfaring innenfor estetisk formgiving og komposisjon, ønsket vi derfor å skrive om selve prosessen med å utforme en hage - hvordan og hvorfor. Ganske snart følte vi oss nesten litt alene om dette, da det ble skrevet mye mer i hagebloggene om det en kunne ha i hagen, enn om selve hagen, og dens utforming og design. Når det var snakk om design var det også som oftest i forbindelse med utformingen av et bed, en uteplass, et inngangsparti o.l. og ikke hagen som en helhetlig komposisjon. Slik som det ofte også er i ulike hagetidsskrift. Vi registrerer også  at innlegg med mange pene nærbilder av blomster, dyreliv og pynteting  I HAGEN har langt flere lesere, og får adskillig flere kommentarer enn de mer faglige innlegg om SELVE HAGEN og utformingen av den. Vi tillater oss å si at vi gjerne kunne tenke oss flere blogginnlegg med mer fokus på SELVE HAGEN enn på alle TINGENE I DEN. 

På tross av at det har vært mange pene blomsterbilder (særlig om våren) også i innlegg på vår blogg, forsøker vi å få den til å framstå mer som hageblogg enn som blomsterblogg, siden vi klart er mer hagegale enn blomstergale. Vi ønsker å fortelle om hva vi gjør i hagen, og hvorfor vi gjør det. Og å formidle noe om hvordan vi tenker, vurderer og planlegger. Altså hvorfor vi gjør som vi gjør når vi lager en hage

For det ligger som regel alltid noen estetiske-, og hagefaglige vurderinger bak det meste av det vi gjør. Lite er overlatt til flaks og tilfeldigheter. Vel, dette ble nærmest en programærklæring om hvordan vi ønsker at vår blogg skal være, og hva slags blogg-, og magasin-stoff vi også liker å lese. Andre får selvfølgelig gjøre med sin blogg som de ønsker. Det viktigste er jo at en synes det er morsomt å holde på, enten det er med hage og eller blogg. 

Det vanskelig å se de to store hagedammene på oversiktsbildet, siden de delvis blir skjult av hekk og andre planter. Derfor tar jeg med dette bildet av den øverste dammen, som (Bilde av den andre kommer senere i dette innlegget.) vi passerer på vei ned i  det vi kaller prydhagen.

Hagen  er ganske skrånende, og før vi plantet en eneste staude eller tre i bakken, brukte vi faktisk veldig mye tid på å planlegge. Og da snakker jeg ikke om noen timer, men uker og måneder. Og det vi planla, var:

1) Utforming av hagens form, i forhold til hus, gårdsplass, tilgjengelighet, utsikt, sol-, og vindforhold. 
2) Vi jobbet også med utformingen av selve terrenget. Ut fra den skrånende-, og litt kuperte tomten, og ønsket om å lage flere ulike hagerom, basert på bruk og tema, endte vi opp med flere store eller mindre nivå i hagen.
3) Både i tilknyttning til utformingen av terrenget, og plassering av ulike hagerom, tenkte vi også på hagens tredje dimensjon - høyden, og fant ut hvor omtrent vi ville ha høy beplantning som skapte skygge og lunet mot vind, hvilket områder som skulle ha mer hekk-, og buskehøy-beplantning, og hvor det skulle være lavere beplantning med stauder. Det er lett å glemme denne tredje dimensjonen! Det er viktig for å lukke og åpne hagen for innsyn og oppdagelse, og gjøre den spennende. Hele hagen skulle ikke kunne sees på en gang , men være nok hemlighetsfull til at den måtte oppdages gradvis når en vandret rundt i den.
4) Deretter ble hagens struktur planlagt mer konkret med stier, trapper, hekker, plassering av lekestue, utforming av opphøyde bed, uthus, hagedammer osv. Alt sammen ble brukt for å skape en tydelig og ryddig struktur, som både skille de ulike hagerommene fra hverandre, og binde dem sammen til en helhetlig hage med en gjennomgående identitet.
5) Deretter fokuserte vi på utformingen (dvs. form) og møblering av de enkelte hagerom. Dette viste seg imidlertid å være vanskeligere enn hva vi trodde, og det ble i stor grad en kontinuerlig prosess underveis i hele annleggsperioden de kommende årene. Her gjaldt virkelig prinsippet om at veien blir til mens man går.
6) Til slutt så vi på planene (tegning) og notatene vi hadde gjort, og forsøkte å se for oss hagens fjerde dimensjon. Den er det enda lettere å glemme; Hagens tidsperspektiv. I motsetning til et maleri, så forandrer hagen som kunstverk seg fra år til år. Planter vokser i både bredde og høyde. Vokser inn i hverandre så de kan ødelegge for hverandre, og smale stier kan bli trange og uframkommelige. I høyden kan enkelte planter ødelegge utsikten, eller noen av trærne kan ha blitt store nok til at de kan stammes opp så vi kan gå eller sitte under dem osv. Dette vil kunne medføre en del forandring, planteflytting og ekstraarbeid, og  kan gjøre at hele hagen forandrer karakter - som oftest til det bedre! Feilen de aller fleste av oss gjør, er at vi starter med å plante alt for for tett.  Nettopp fordi vi ikke er oppmerksom på den fjerde dimensjonen. Som i hageprogrammene på TV, ønsker vi at det skal se tilvokst, ferdig og fint ut med en gang. Men hagene våre blir ikke til på noen få timer eller dager som på TV, derfor må vi forsøke å forestille oss hvordan den blir om fem eller ti år, når vi utformer både terreng, hagerom og beplantning. 

Tegningen over er en justert versjon av den første som ble laget, etter ca. fire år. Det har også skjedd mange forandringer i de senere årene, men vi har ingen ny tegning av hagen. Selve strukturen er imidlertid fortsatt den samme, og kan gi et visst inntrykk.

Selv om ikke alle detaljene var på plass, hadde vi altså likevel en konkret og gjennomtenkt helhetsplanplan for hagen, før vi stakk spaden i jorda og tok vår første handletur til plantesenteret. 

Det ble gravd bort, og fylt på, og i dage er resultatet at hagen har 10 ulike nivåer med skrånende stier, gangveier eller små og store trapper imellom. På disse nivåene har vi laget i alt 12 laget ulike hagerom som er bundet sammen av den gjennomgående strukturen slik at de sammen framstår som en innholdsrik hage. 



Jeg har nå lyst til å ta dere med på en runde - bokstavelig talt - ikke i hele hagen, men i det største av hagens rom; prydhage-rommet, som utgjør området rundt den nederste av de to plenene i hagen, på hagens nederste nivå. Rundt denne plenen ligger fire store, innholdsrike og opphøyede bed. På plenen vokser det fire trær som solitære skulpturplanter. Sett fra annen etasje ser rommet slik ut:

En buet S-form som går igjen flere steder i hagen, for å gi den en gjennomgående rytme, er også basis for utformingen av plenen i hagerommet, bortsett fra to skarpe hjørner som står diagonalt ovenfor hverandre ved to av inngangene til hagerommet. (Ett ved portalen til høyre, og ett ved portalen som så vidt er synlig nederst i venstre hjørne). Dette for å markere de to inngangene, skape  kontrast, og gjøre formen spennende, samtidig som plenen og rommet får en god rytme som finnes i hagen forøvrig. De opphøyde bedene får jo automatisk den samme organiske formen inn mot plenen. Jeg tipper at hagerommet, med de omkringliggende bedene utgjør omkring 300 kvadratmeter

På vei mot prydhagerommet (med uthuset bak oss) ser vi den store roseportalen - som enda ikke er tilvokst. Det å gå gjennom eller under ting som trær, busker og portaler i hagen, gir en god følelse - kanskje av trygghet? (Ting ble klippet kraftig tilbake denne våren, og en rose måtte erstattes med en ny...) Bedene er opphøyd med granittstein og torvblokker i kantene. Noen steiner har i tillegg også en dekorativ effekt. Opphøyde bed forsterker opplevelsen av at hagen har flere nivåer (tredje dimensjon) og at du går mellom dem - ikke bare ser ned på dem.

Dette er hva vi ser før vi passerer gjennom portalen som har et "tak" som er 3.5 meter bredt, mens selve portalen er en drøy meter dyp. Jeg skal nå gå innenfor, stille meg midt på plenen og ta deg med på en 360 graders snurr.

Når vi stiller oss omtrent midt på plenen i den retning vi kom inn, og ser rett fram, ser det slik ut som på bildet over. Den kanadiske fjellhemlokken er ett av de fire trærne som vokser i plenen. Vi synes den er fantastisk flott. Bakerst er et opphøyet bed på ca. 70 kvadratmeter med 20-30 cm. høye kanter av stablede flate steiner. I bedet vokser det en blærespirea (bak furutreet), et par tuiaer og noen skogsplanter som gran og rogn - alle i bakgrunnen og ikke så synlige i bildet.  Disse skjermer mot vårsola, og skaper vandrende skygger gjennom hele sommeren for flere rododendron, asaleaer, japansk prydkirsebær, syrinhortensia og det nyanskaffede brokbladete tempeltreet, hortensiatreet og en del stauder som vokser innimellom og i forkant av bedet. Portalen  til høyre i bakgrunnen, leder ut av hagen, med sti ned mot sjøen.

En liten dreining til venstre, så ser vi hva som er bak furutreet som er mellom fem og seks meter høyt.

 Den største og nederste hagedammen kan  så vidt sees helt til venstre. Bakenfor denne vises pelargoniahuset, og mellom dette og hagedammen er det et opphøyet bed på ca. 20 kvadratmeter, hvor det vokser tre rododendron, flere juleroser, trillium,  blåveis, primula og bispeluer, samt en skjermgran og det nye brokbladete tulipantreet - i midten som et klart blikkfang. 

Her tar jeg noen skritt fram, for å vise tydligere området bak furuen. Til venstre for furuen ser vi den øverste enden av bedet der vi denne våren har fjernet tre tuiaer for å gi plass til en japansk lønn, et tempeltre (brokbladet) og et hortensiatre (som vi håper vil klare seg).

Tre skritt tilbake igjen, og litt mer til venstre (vi har nå dreid omtrent 90 grader.) dukker den store hagedammen opp, med stenbelagt platting og sitteplasser på den andre siden av dammen - foran hekken. (Vårt hus til venstre bak).

Her tar jeg med et "nærbilde-light". Portalen i bakgrunnen er ved stien som leder ned til uteplassen ved dammen, som ligger ca. 80 cm. lavere enn stien bak hekken. Bekken fra den øverste dammen renner ut i forkant av den store bambusplanten. Til høyre i bildet er den nyplantede komarovlønnen; Acer Tschonoskii ssp. Koreanum.

Så dreier vi noen grader til. Her er inngangen til den singelbelagte femten meter lange "skogsstien"., som vi betrakter som et eget lite hagerom. Midt i bildet står en fem meter høy Gingo - tempeltre, og litt mer til venstre dukker et nytt opphøyet bed opp. Det er omlag 40 kvadratmeter stort, og inneholder en rododendron, to asaleaer, en parykkbusk, en japansk viftelønn, to trepeoner, to magnoliaer, to roser og en klematis på den store portalen, og det etter så hvert store hasseltreet. Foran i bedet og innimellom trærne vokser 20-30 ulike små og store stauder. I forkant sees halve det hengende morbærtreet.

Det er neppe maken til det Sakkeus klatret opp i for å se Jesus. Bak er portalen vi kom inn gjennom, og uthuset med det lille sommergalleriet i bakgrunnen. Her ser du også ett av  de to hjørnene i formen på plenen. (Det andre hjørnet var gjemt bak bronsebladene tre bilder tilbake.) Vi har nå i alt snudd oss 180 grader.

Til venstre for roseportalen (sett fra plenen) er det enda et opphøyet bed. Det var på ca. 30 kvadratmeter, men har blitt utvidet (mellom det vi ser og uthuset), så det nå er omkring det dobbelte - altså ca. 60 kvadratmeter. Her vokser to magnolia, en katalpa, en stor barlind, en dvergsyrin, en hibiskus (som foreløpig står i krukke), en nukatsypress, en oppstammet kuleklippet ullpil, en hortensia,to trepeoner, en papirbarklønn og en hemlokk. I tillegg er det foreløpig ca 25 stauder i bedet, og mer blir det i løpet av sommeren.

 Hibiskusi krukken er nummer tre i rekken av hibiskuser i hagen. De to andre er skjult av vrihasselen på bildet, og har overvintret ute med røttene i bakken noen vintre. Nummer tre skal plantes i bakken neste vår. Dvergsyrinen står ved siden av hibiskusen i krukke.

En titt bak, på den andre siden av vrihasselen.

Vrihasselen står som du ser i plenen med svart jord rundt seg. Ikke noe gress eller ugress som stjeler tilgangen av vann og næring. Bedet til venstre er en del av det 25 meter lange bedet som vokser foran alperipshekken. Det var tidligere et ganske smalt bed, men har sist høst, og i vår blitt utvidet med en halvøy som stikker ut i plenen. Her vokser i tillegg til noen stauder, en skjermgran, en franklinia og en stewartsia. Ellers i bedet foran hekken vokser to forskjellige koreanske korneller, en nikkesyrin, en blodhassel, en koreansk do dong rogn, en oppstammet lerk og en søyletuia, Innimellom alt dette er det mange stauder som orkidè, ormedrue, hosta, geranium, allium,....... fjellflokk,og noen bunndekkere hele veien. 

På den andre siden av denne halvøya er vi tilbake ved den kanadiske fjellhemlokken vi så på det første bildet, med blodhasselen i bakgrunnen og den ene koreakornellen til høyre for denne. Som du ser er alle kanter mellom bed og plen belagt med tilskårne 30x30 cm. betongheller. Dette for at gressklipperen kan kjøre opp på hellene og vi slipper å stadig bruke kantklipperen. det hindrer jo også gresset fra å vokse inn i bedene.

 Slik er dette hagerommet utformet og beplantet, med store opphøyde bed rundt en organisk utformet plen på ca. 100 kvadratmeter. I alt tre portaler leder inn og ut av dette hagerommet.  Portalene er, i likhet med våre andre portaler, utformet slik at de fungerer som nysgjerrighetsskapende tittehull når en går forbi på utsiden.Vi så gjennom den største portalen helt til å begynne med. Her kan du få titte gjennom en av de andre, som er litt mer tilvokst enn den første jeg viste:

 Til slutt: For å imøtekomme de som gjerne vil se mer av plantene I HAGEN, og litt for å gjøre godt igjen hvis jeg har tråkket noen på de grønne tærne - tar jeg med noen ferske  bilder av planter i hagen - uten kommentarer:

Planlagt hilsen fra Eirin og Lars,

 som nesten kan sies å høre hjemme i kategorien

 "ting i hagen". Og vi hører gjerne hva andre tenker om dette.