BORTE BRA, .....MEN HJEMME ER DET MYE Å GJØRE -del 3.

 Aller først: Neste helg, 5 - 6 august, ønsker vi velkommen til ÅPEN HAGE, fra klokken 13.00 til klokken 17.00 

Så var vi altså tilbake i Sponvika igjen - for elleve dager siden - etter turen til Stockholm. Som overskriften på innlegget sier:"men hjemme var det mye å gjøre", var det akkurat slik det var å komme hjem. Veldig mye å gjøre! 

Sånn blir det naturlig nok når en tar fem dagers ferie fra en innholdsrik hage med mye som skal følges opp. Noen lang ferie er helt uaktuelt. En får heller prøve å ta noen slike småturer av og til i løpet av sommeren. Og vi har jo noen planer, som selvfølgelig må tilpasses hjemmehagen. Selvvalgt plageri kan vel noen mene.
Nå har vi nettopp også hatt tre dagers hyggelig besøk fra hagevenner på Jylland, og har først nå hatt anledning til å sette oss ned bak PC`en. Her skal du få se litt av det som møtte oss da vi kom hjem, og hva som har skjedd de siste dagene:


Vi hadde vannet godt før vi reiste. Så fem dager med solfri himmel og mellom 20 og 25 grader hadde gjort at hagen virkelig så frodig ut!


Den øverste hagedammen var knapt nok synlig fra den ene siden.


litt mer så en fra den andre siden.


selvfølgelig - og dessverre - hadde ugresset grodd like mye. 


Så det var bare å sette i gang og luke. Det meste måtte lukes for hånd, men den nye propan-svieren til under kr. 200,- ( en stang med flamme i den ene enden og liten propanbeholder i den andre viste seg å være utmerket mellom belegningssteinene og i kroker og sprekker. Bare svi litt så det visnet den ene dagen. og så brenne bort noen få dager senere når plantene hadde tørket inn. Og så deilig å luke uten å ligge på kne eller bøye ryggen!


I alt ble det 13 storsekker i løpet av en uke. Og det som ikke gikk i egen kompost ble kjørt til det lokale mottaket for hageavfall. Der blir det hentet av store trailere og kjørt til forbrennings-, eller kompostanlegg, i Trollhättan i Sverige. Og det skal liksom være miljøvennlig!

Spireabuskene hadde begynt å henge så godt innover trinnene i denne trappen, at den hadde begynt å bli vanskelig å gå i. Steinblokkene er tunge, men ved hjelp av spade og spett ble den flyttet ca. 20 cm. til siden i løpet av en formiddag.

Nykommer i hagen: Keisertre, Paulownia tomentosa, skal få en stor krukke ute i hagen denne sommeren, og først plantes i bakken neste vår. 

Og her kommer noen flere helt ferske bilder fra hagen:

Det gulgrønne urtidstreet utenfor pelargoniapaviljongen ser ut til virkelig å trives med passe mye skygge og fuktig jord..

Som sagt er det virkelig frodig i hagen om dagen, takket være godt vanningsarbeid. Det er vanningsforbud i kommunen, men det går an å søke om dispensasjon, og det har vi gjort.

Litt romantisk stemning er det også noen steder i hagen, som her ved krakken...

Nå blomstrer mange av liljene som stort sett vokser i området rundt dammer og bekk.

Her er Asiatisk lilje. Og det hører selvfølgelig med at det daglig må plukkes liljebiller, hvis en skal ha glede av dem.

Denne lys-rosa astilben er en av de vakreste vi har.

Klematis på en av portalene.

Og en annen klematis på en annen portal.

Og mer klematis. Joda, det var riktig fint å komme hjem til en frodig hage i full blomstring.

Og den røde hibiskusen (Syrisk rose eller Havairose) står fortsatt i krukke ute i hagen, og skal først plantes ut sammen med de andre hibiskusene neste vår.

Deilig atmosfære rundt uteplassen foran uthuset.

Og enda en daglilje

Vi har fem krukker med fuksia, eller såkalte tårer.

Hestemynte.

Sommer nellik.

På denne portalen vokser den røderosen Flammentans. Vakker og riktblomstrende, men  kort blomstringstid og ikke remonterende.

En blomst på det lille hortensiatreet! Hipp hurra!

Og her fra den største roseportalen ...

Det var behov for å klippe hekker, denne dverghengepilen og en hel del annet.

Her er slektningen til den mer vanlige klatrehortensiaen med rødgrønne blader og mer rosa blomster.

Denne vokser i steinbedet. Vi trodde egentlig ikke den ville klare seg i et så tørt bed, men den ser ut til å trives godt, og har virkelig begynt å bre seg utover.

Alle hostaene hadde begynt å blomstre da vi kom hjem.

Denne dukket opp i hagen i dag. En såkalt Blåvinge, sannsynligvis den sjeldne klippeblåvinge (Scolitantides orion)(tror vi). Den er oppført på den nasjonale rødlisten, i kategori en; som er sterkt truet.Bildet er langt fra optimalt, men er det beste jeg klarte å knipse. Det var sterkt solskinn, og hver gang jeg nærme meg med kameraet, fløy den sin vei før jeg rakk å stille skarpt.I tillegg hadde jeg sollyset rett inn på kameraskjermen. Den ble også skremt hvis jeg  zomet. Etter flere forsøk forsvant den, og jeg fant jeg den ikke igjen. Det var en liten skapning. Jeg vil tro at den på bildet er ca. 1,5 cm høy der den står.  den får vanligvis et vingespenn på 2,7-3,2 cm. Bedre bilder finne andre steder på nettet. Karsten kan sikkert fortelle oss hva som er riktig navn på denne. Han hadde i dag et bilde av samme sommerfugl på sin blogg.

Pipeholurten trives bra på denne portalen.

Hilsen fra Eirin og Lars 
som ønsker velkommen til Åpen Hage neste helg.

BORTE BRA, MEN.... - Del 2

Først vil vi takke for alle hyggelige kommentarer på vårt forrige innlegg. (Denne gangen takker vi her, i stedet for å besvare hver enkelt kommentar.)  Takk for at dere tok dere tid til å "bli med på turen" og kommentere den! 

Her kommer del to, eller fortsettelsen, av vår reportasje fra hageturen til Stockholm.
Etter besøk hos Laila og Johan i Fagerdala på Värmdø, og Carita og Bertel utenfor Södertälje (som vi skrev om i forrige innlegg), reiste vi Østover igjen, til Nora og Peter på Tyresö.


Stockholmsområdet var ikke slik vi husket det fra 70-tallet, og det opplevdes ikke akkurat som et drømmeområde for biltur-kjøring. Takket være bilens GPS ankom vi likevel den fine gårdsplassen til Nora og Peter utpå ettermiddagen, dag fire. Nora og Peter hadde besøkt oss forrige sommer, og nå hadde vi altså avtalt en gjen-visit. Vi gledet oss til å møte dem igjen, og å se det omfattende hageprosjektet deres som vi har fulgt på deres blogg de siste årene. 

Eiendommen ligger flott til, med vakker utsikt mot Østersjøen, kun en liten spasertur ned bakken, til badeplass og brygge.

Vi får av og til høre av besøkende at vi må være ganske gærne som har satt i gang et stort hageprosjekt hjemme i Sponvika. Men med Nora og Peter opplever vi at vi har blitt kjent med noen som må være minst like gærne. De har satt i gang et veldig stort og arbeidskrevende hageprosjekt. Det hjelper jo litt å være 30 år yngre enn oss, men vi var, tross alt, ikke småbarnsforeldre da vi satte i gang for 15 år siden, slik som Nora og Peter er.

Den bratte fjelltomten  har blitt terrassert fra øverst til nederst, med mange ulike bed og avdelinger, bundet sammen til en helhet av gangstier, smale kanaler og små trapper. Et skjult rør-og-presenning-system ledet regnvannet fra takrenner via sisterner, ned gjennom hagen, fra bed til bed. Med egen brønn og regnvann, må vannet gjenbrukes flere ganger på sin ferd gjennom hagen.  Det  var imponerende laget, og fortjener nesten å bli omtalt som ingeniørkunst.

Her er en av steintrappene i hagen.

Det var kjørt inn og fylt på mange lass med jord, men over alt stakk grunnfjellet opp på en veldig dekorativ måte.  Denne hagen var virkelig en gjennomtenkt og  kultivert hage, i godt samspill med opprinnelig natur. 

Det skal mye til før vi mister pusten, men arbeidet som hittil hadde blitt lagt ned i denne hagen tok nesten pusten fra oss. Og vi var imponert over både innvendig ombygging av gammelt hus, og det omfattende hageprosjektet. Peter er  en virkelig handymann, og Nora ser ut til å ha mye god smak og pågangsmot så det holder!  

Litt fika ble det her også med supergod kake med jordbær og blåbær.

Også her var rådyr og andre uønskede gjester stengt ute ved hjelp av høye gjerder. Det morsomme var at Peter lagde disse bambus-leveggene samme uke som vi laget våre. Riktignok laget vi kun 10 meter med slikt gjerde, mens de holder på rundt hele tomten. Men design og prinsipp var helt likt. Nedenfor skimtes Østersjøen og Bottenviken. 

Vi har  kun vist noen få  bilder fra hver hage. Vi skulle gjerne ha  vist mange flere fra de tre fine hagene, men det sterke sollyset  gjorde at mange av bildene vi tok ikke ble brukbare. Du kan imidlertid se mange flere, eller lese mer om hagene vi besøkte, hvis du går inn på de respektive bloggene:

Nora og Peters hage: http://minatradgardar.blogspot.no/
Laila og Johan: https://fagerdalatradgard2.blogspot.no/
Carita og Bertel: https://tradgardenklarbaret.blogspot.no/

Vi hadde egentlig planlagt at vi skulle bruke et par dager på hjemturen, litt lenger mot nord, gjennom Värmland. Men rykte om at regnet hadde uteblitt hjemme, og at det var knusktørt i hagen gjorde at vi valgte  "straka vägen" om Örebro, Karlstad, Ed, Kornsjø og hjem til Sponvika. Vi svingte også innom et par steder som Johan hadde foreslått, og ble spesielt betatt av det lille stedet Mariefred. Det blir mange timer i bil på en dag, og da er det godt med noen stopp under veis for å strekke litt på kroppen. Vi hadde hørt at det fantes en vakker og spennende stadspark i Örebro sentrum, og bestemte oss for å besøke denne. 

Og det ble en veldig positiv overaskelse. Parken ligger ved kanalen som går/renner gjennom byen. Foruten selve stadsparken, er store deler av områdene på begge sider langs kanalen også veldig vakre og parkaktige. Så parken oppleves større mye enn hva den faktisk er. Innholdsrik og så velstelt! Her skulle vi gjerne ruslet rundt en hel dag. Sjarmerende bebyggelse, flotte gamle broer, turstier og benker, skulpturer og instalasjoner...

Det var bare rett og slett veldig vakkert!


Selve parken hadde en tydelig  struktur, og var delt opp i ulike soner, bundet sammen til en spennende helhet av stier, pergolaer og kanalen som rant gjennom. Her var områder for hvile og stillhet, sosiale samvær, eller ulike fysiske aktiviteter. Det botaniske mangfoldet var stort. På bildet over ser du fra den store rosehagen.Tenk å ha en slik park midt i byen.  


Her kunne en tilbringe noen timer med bare å ligge på gresset med en god bok,  grille eller spise medbrakt lunch/middag med familie og venner, eller slå et slag  tennis på parkens tennisbanen. Da vi var der, satt satt noen musikere og forbredet seg til kveldens konsert på den store utescenen.


Et stort område i parken var avsatt til lek og spill for barn/barnefamilier. Husker, sklier, klatretårn, labyrinter, basseng og mye mer. Her var det mange mennesker - men absolutt ikke trangt eller antydning til køer!

Av og til skled en sightseeingbåt stille forbi på kanalen, og hadde vi hatt tid, ville vi sikkert ha blitt med på en liten "seilas" ned kanalen og ut på den store og vakre innsjøen Hjälmaren. Men det får kanskje bli en annen gang...


Kreativt formklippede busker.

På grøntområdene langs kanalen var det stilt ut mange morsomme skulpturer og instalasjoner. Tårnene over var laget av oppklippede brus og øl burker som var klippet opp og stiftet sammen.

Denne var laget av plastikkrør, omtrent som en haug med kjempestore sugerør som er i ferd med å falle ut av den store esken som har veltet...



På en av plenene i stadsparken balanserte denne bronsekvinnen på den smale skinnen over vannet.

Mest fascinerende syntes vi denne fiskeren var, der han, midt på kanalen, satt på sin trillekoffert, på et avbrukket isflak, og pilket gjennom et hull i isen. Ved siden av ham stod en gammel "reiseradio".

Isflaket plassering i de vakre grønne omgivelsene var jo bare helt genialt (syntes vi), hvis dette skulle være et kunstnerisk innlegg i debatten om global oppvarming og klimaendringer.

Parken og de omkringliggende områdene, var både:

en botanisk hage for den hageinteresserte,
en stille sted for rekreasjon og hvile midt i byen, 
en turistattraksjon,
et utendørs kunstgalleri,
et sted med stor scene for konserter og annen scenekunst,
et sosialt møtested for familie, venner, naboer, og byens borgere,
et sted for aktivitet lek, mosjon og trening.

Kort sagt en veldig allsidig og vakker park/hage, og kanskje det "hagebesøket" som overrasket oss mest på turen - siden vi ikke visste noe om det på forhånd.

Så var det hjem igjen - akkurat tidsnok til å få satt igang vannspredere og reddet tørre krukker og tørt drivhus, før kvelden  tok slutt. (Nei vi har fortsatt  ikke noe automatisk vanning med digital styring fra mobilen).


 Mer om hva som møtte oss i hagen her hjemme, kommer i innlegg om få dager.

Hilsen fra hjemvendte
Eirin og Lars