Kanskje en litt underlig overskrift. Så vi får begynne med å ønske velkommen til innlegget med et bilde av New Dawn rosen vi plantet i vår, og nå plutselig har vist fram sin første vakre blomst - omgitt av flere knopper. Gleder oss til neste sommer allerede...
Så over til temaet: mørke hull. De fleste har sannsynligvis hørt uttrykket: å bli helt oppslukt av noe. Den moderne versjonen er nok "å bli helt hekta". Det kan sikker sies av oss om sommeren at vi virker helt oppslukt av hagen.helt hekta. Men her om dagen, for noen få uker siden var jeg ikke bare oppslukt. Jeg holdt bokstavelig talt nesten på å bli slukt - og det av hagen.
Da jeg gikk nedover hagestien, kjente jeg plutselig at noen beleggningsstein sviktet eller sank under den ene foten da jeg tråkket på dem. Jeg stoppet, undret meg litt. Så at et par steiner plutselig var 2-3 cm lavere enn de andre.
Maur tenkte jeg, siden jeg tidligere hadde opplevd at slike iherdige arbeidere nesten kan flytte på et lite sandtak i løpet av en sommer, og hoppet til for å sjekke om det var mer grus borte under steinene, og få det bekreftet at det ikke var en hemmelig tunnel fra krigens dager der nede. Og dermed så sank beleggningssteinene med drøyt ti centimeter til. Hadde jeg virkelig lagt på meg så mye i sommer? Eller...Flere beleggningssteiner ble fjernet og hva dukket opp? Jo, et stort hull hvor jeg ikke kunne se bunnen. Heldigvis var det ikke lys i den andre enden. Det vill jo vært helt krise.
Dette var ikke akkurat det jeg forbandt med å ha en Åpen Hage! Et langt armeringsjern ble stukket ned i hullet - tydelig mellom noen store steiner. Mer enn to meter ned før det nådde bunnen. Bunnen i hva da? Armeringsjernet ble trukket opp og ned noen ganger, og jeg så og hørte hvordan singel og småstein bare forsvant ned i dypet. Da jeg trakk jernet opp så jeg at det var vått omtrent 30 centimeter oppover i enden. Vi fikk en mistanke, og noen telefoner ble tatt til noen godt opp i årene som hadde bodd i nabolaget i sin ungdom. Joda. Her hadde det vært en gammel brønn, som var blitt (dårlig) fylt igjen og dekket over en gang på seksti tallet.
Riktignok hadde jeg lagt på meg noen kilo i sommer. Det kunne se ut som en liten midtlivskrise. Så jeg hadde nok stoppet halvveis ned i hullet om noe hadde gått galt. Det hadde for så vidt vært greit å rast ned, men da helst i vekt!
Hullet ble fylt igjen med 25 stykker 12-liters-bøtter med grov singel. Deretter ble et par-tre bøtter med subbus spylt ned i singelen og beleggningssteinene lagt på plass.
I et litt galgenhumoristisk øyeblikk.... kunne jeg se for meg følgende tragikomiske scene: Barnebernet, Julian, på 6 kommer på besøk, og har følgende spørsmål til bestemor som åpner døren når det ringer på:
Julian: Bestemor, hvor er bestefar.
Bestemor: Jeg tror han er nede i hagen
Julian: Tror du han har lyst til å leke gjemsel med meg i dag?
Bestemor: Det kan godt hende. Du får gå og spørre han. Kanskje han allerede har gjemt seg allerede. Aldri godt å vite? Du får be han gi et lite pip...
Vel, det endte godt, vi har lekt gjemsel etterpå, med litt andre gjemmesteder, og jeg har ikke hørt noen har sagt i ettertid: "Tenk at han kunne synke så dypt".
Med tanke på dere som synes det er mer interessant å høre om vakre blomster, enn tilårskommne gubber som forsvinner i mørke hull i hagen. Her er noe til dere. En liten fotorunde i hagen nå i dag, med varsomme skritt langs hagens stier:
Bronsebadet feirer høsten med mer bronsefarger ved dammen.
Vi har et par store tuer med duehode i hagen, og synes de er vakre nå på høsten.
Flere annemoner pynter opp i hagen om høsten. Her er et par av dem.
Når blomsterprakten avtar utover høsten, er det mange typer gress som får anledning til å vise fram sin fortreffelighet. Her er en av dem - ved hagedammen.
Månestrålen stråler som bare sola...
De grønne nyansene som lerka får med de nye skuddene om høsten er en fin dekorasjon i hagen.
Stålklematis er omtrent like dekorativ med friske blomster som med vissne blomster.
Hortensiaen blomstrer også nå.
Keisertreet som har tilbrakt sommeren ute i potte skal tilbringe vinteren i mer sydlig klima - nemlig inne på lagringsrommet på uthuset.
Og flere andre står i kø for å få oppvarmet husrom i vinter.
Et par hundre pelargonier blomstrer fortsatt rundt i krukker og kasser.
Men nå har Eirin funnet fram saksen og gått løs på dem for å ta stiklinger og gjøre dem klare til et liv innendørs i vinter.
Do-dong rognen er bare helt fantastisk med sine grasiøse og eksotiske blader og store klaser av bær.
Omtrent som oss selv, er hibiskusene fortsatt i full blomstring, selv om de begynner å bli litt skrukkete i kantene, og enkelte blader begynner henge eller falle av.
Klokkebusken "Monet" har sin andre blomstringsrunde hvert år på denne tiden.
Monet var jo ingen dverg, men dette er i hvert fall en dverg-Monet klokkebusk.
Og vilvinen byr på sine flotte høstfarger
Noen høst krokus titter fram under Lawsonsypressen.
Høstlig hagehilsen
fra Eirin og en ikke bortkommen Lars.
