MED ØNSKE OM FORANDRING...

Selv om formen langtfra var på topp, satte vi i gang med nødvendig høstrydding - for ikke å måtte møte våren med følelsen av å være håpløst på etterskudd. Imidlertid meldte det seg raskt et problem; Som så mange andre, oppdaget vi også at vi manglet  bod-, og lagringsplass. Ikke lett å holde orden i alt en har, når huset ikke har loft, kjelleren er full, dobbeltgarasjen ikke har plass til biler, og halve uthuset er okkupert av planter med behov for innendørs-vinter.

 For å få orden i ting og tang, måtte vi enten kaste, gi bort, eller skaffe mer lagringsplass. De to første alternativene ble absolutt utnyttet så langt vi klarte, men der stoppet det, og vi forstod at vi heller ikke kom utenom det siste. Vi fant ut at vi hadde plass til å sette opp en liten vedbod/uthus innerst på gårdsplassen, mellom pergolaen og hekken, slik at vi kan slippe å lagre ved, vinterdekk, hageslanger m.m i garasjen. Det lovet godt for en positiv forandring.

 Flere leverandører av bod-byggesett ble sjekket ut på nettet. Valget falt på "Pelle-Ved"- modellen fra Sommerbutikken på Nesodden (bildet er hentet fra en annonse på nettet). Den var akkurat passe stor (6,5 kvadratmeter), hadde både bodplass og "portrom", og var fin å se på. Den ikke laftet i hjørnene, slik mange slike små boder er, men matchet bolighuset, ved at den hadde hjørnekasser på samme måte. 

 Det er jo viktig for oss at ting med/i hus og hage passer sammen - og skaper helhet. Taket på boden hadde dessuten samme takvinkel som utbyggene på begge sider av bolighuset. I tillegg syntes vi det var positivt at byggesettet kom i store elementer - som skulle skrus sammen, og ikke som et 500-delers  planke-puslespill . Det gjør det både enklere og raskere å montere. Nesten litt på samme måten som halvstekt brød - kanskje ?

Selv om det var godt utpå høsten, ble bestilling gjort fra den såkalte "sommerbutikken". Og tre uker senere hentet vi byggesettet på lageret i Sarpsborg.

Delene ble pakket ut på gårdsplassen, og onsdag og forrige uke hadde vi noen dager med vær som gjorde det mulig å gi alle delene et strøk med Visir (grunning). Det mye enklere å gjøre dette før boden blir satt opp og alle elementene kan legges utover. 

 Med pent og tørt vær, og plussgrader over 10, var elementene faktisk tørre før kvelden ble mørk. To strøk med maling blir det imidlertid neppe før til våren.

Da jeg hentet boden, svingte jeg for øvrig innom Felleskjøpet. De forhandler nemlig tilhengere av samme merke som vi har, og jeg hadde denne sommeren registrert at bunnplata - hadde begynt bli ganske sliten. Ikke så rart etter femten års hardt bruk til både husbygging og anlegging av hage, med kjøring av grus, jord, og ikke minst tonnevis med stein!

Og da uthus-byggesettet var blitt tatt av hengeren, så den plutselig slik ut; Stort hull og flere store sprekker. Bra jeg har avtale om skifting av bunnplate neste uke, for hengeren er vi stadig helt avhengig av.

På grunn av bodens konstruksjon med både bod-rom med gulv og portrom, skal den stå på hele 12 pilarer. Det hadde for så vidt vært en enkel sak, hvis det bare hadde vært å plassere 12 Lecablokker. men når gårdsplassen der det skal stå, både heller og er ujamn, er det litt mer komplisert å få alle pilarene i riktig høyde. I tillegg skal - i følge monteringsanvisningen - ikke alle pilarene være like høye. 

 Så det er viktig å lese-, og følge monteringsanvisningen nøye. Små unøyaktigheter kan skape store problemer. I følge artisten Anne Grete Preus, er det slik at: "Noen ganger er en millimeter nok". For at pilarene skulle stå helt loddrett, muret jeg fast 12 betongheller - helt i vater - som fundament for dem. 

 Forskaling til pilarene laget jeg av et gammelt garderobeskap jeg hadde stående (kjekt å ha synger Øystein Sunde) og noe kapp fra sponplater. Jeg festet lister i ytterkant på to sideplater, satte to andre sidene i mellom, og skrudde det hele sammen med en tvinge.

De er enkle å demontere/sette sammen. Og dagen etter at jeg hadde støpt de seks første pilarene, tok jeg av forskalingskassene, satte de sammen på nytt, og støpte de seks siste pilarene.

 Jeg stakk ned biter av galvanisert hullbånd ned på toppen av søylene for å  feste bodens bunnsviller til fundamentene, så ikke sterk vind blåser den av fundamentene. Om det tåler en karibisk orkan vet jeg ikke, men det holder sikkert for en normal norsk høststorm.

Blir været de nærmeste dagene slik det er varslet, får jeg kanskje montert boden i løpet av uken som kommer. Da holder planen min om å bruke hele november på å ferdiggjøre et bokmanus, om hageutforming, som jeg har jobbet med de to siste vintrene. Fortsettelse følger....

Forandrings-nytt fra Eirin og Lars.

JUST NU: HØSTENS STORE SKJØNNHETSKONKURRANSE ...

Hagen "just nu" som naboen i Sverige sier kunne vært overskriften på våre to siste innlegg, så jeg får ta opp tråden derfra: I begynnelsen av denne uken opplevde vi at høsten var på sitt aller vakreste i hagen. 

Trær og busker hadde fortsatt massevis av fargerike blader, helt til et kraftig regnvær, midt i uken sørget for at det aller meste havnet på bakken. Det tar seg fint ut der også, men er nok aller finest når det henger på trærne.

  Før regnværet rakk vi imidlertid å knipse et bilde av de to blad-naboene blåregn og vingebeinved, som vi skrev om for to innlegg siden (Bla, bla, bla,...) De har veldig like blader gjennom sommeren, men når høsten kommer oppstår det en veldig kontrast. Blåregnen blit gul, mens beinveden blir blodrød.

Høstens vinner av dette årets lokale skjønnhetskonkurranse ble likevel parykkbusken "Grace", med dodong-rognen på en god andreplass. På bildet over og under, sees de to konkurrentene med parykk-Grace nærmest. 

Vakkert - ikke sant? Dodong bakerst, parykkbusken nærmest ,og hasseltreet til høyre. I musikken kalles det for treklang, når tre toner klinger sammen i en vakker akkord...

Her er et nærbildet av den vakre og rødmende vinneren! De brunrøde bladene er de som fortsatt har den litt mørke sommerfargen, mens de skarpt røde, er blader som har fått høstfarge. "Grace" og er en hybrid, og vårt eksemplar er nå ca. tre meter høy.

Hilsen fra Eirin og Lars som akkurat nå nyter høstfargene.

LYS I DEN LANGE, MØRKE "HØST-TUNNELLEN"....

Den mørke årstiden er for mange en tung periode. Hos oss var det, om høsten og vinteren, helt mørkt når vi om kvelden så ut mot sjøen gjennom stue-, og kjøkkenvindu. Ingen nabohus med lys i vinduene, og heller ingen gatelykter. Bare et par sommerhytter på andre siden av kilen, hvor eierne hadde slukket lyset og reist hjem. Skikkelig mørkt og trist var det å se ut gjennom vinduet om kvelden. 

Bedre ble det jo ikke når snøen uteble her helt nede ved sjøen, og vinteren var regnfull og brungrå. Jeg syntes til tider det var ganske tungt, og at fyr på peisen og 20 levende lys var ikke nok til å holde humøret oppe i lengden. Og av forskjellige grunner gjorde vi heller ikke som mange andre: tok noen uker i syden, på begge sider av årsskiftet. Det er ikke oss. Det måtte i så fall blitt en tur til Jylland, men det er jo like mørkt, surt og trist der på den tiden...

Det var dette som var utgangspunktet for at vi for noen år siden kjøpt-, og monterte en del lamper i hagen; et 12 volts system med  7 og 10 watts hallogenpærer. Her er noen bilder fra 2012 om hvordan dette kunne se ut på en mørk vinterkveld.

Langs stiene i hagen har vi i alt ca. 50 slike lamper, + noen spottlamper som også er 12 volt-basert, - de fleste kjøpt for halv pris på tre ulike steder hvor de skulle slutte med hagebelysnings-produktet. Det ble plutselig interessant å sitte å se ut av vinduet på mørke kvelder - eller å rusle en kveldstur i hagen - også i kveldsmørket.  Ekstra deilig ble det når sneen la seg på bakken. For meg ble det som  lys i "høst-, og vintertunnelen". Det var nærmest som en beHAGElig lykkepille - (tror jeg, siden jeg aldri har tatt en) og et godt alternativ til en sydenferie (som vi heller aldri har vært på).

Denne høsten fikk jeg lyst til å lyssette litt mer mellom busker og trær i hagen, og oppdaget at det i en periode daglig ble lagt ut spotlys til hagebruk på nettauksjoner. Og jeg la inn bud og fikk i alt tilslag på 36 lamper i løpet av en ukes tid. Men nå var det lamper på 230 volt, vanlige stikkontakter og leddpærer på 2 watt! Ingen transformatorer som "tok kvelden" etter noen år. Etter 10 år under en busk har det vist seg at transformatorene "dør", og må skiftes ut, og de koster fort noen kroner. I alt ligger det ca. 10 slike transformatorer i hagen, og hittil er tre skiftet ut. 12 volt systemet har også den svakheten at kontakter, pæreholdere og ledningsskjøter har en tendens til å irre, og stadig trenger service og vedlikehold. Derfor valgte jeg nå et annet system, 230 volt og energigjerrige led-pærer. 

Tilslaget/prisen på de nye lampene ble mellom kr. 21.- og 61.-  pr. stykke.  Og det er billig. For jeg har sett at tilsvarende lamper ligger på rundt kr. 250.- pr. stk. hos Clas Ohlson, Jula og lignende butikker. Og når jeg har fått tilsendt mellom 6 og 10, lamper samtidig, har porto heller ikke utgjort så mange kroner. Det dyreste er nok de mange meterene med godkjente ledninger og diverse koblinger (som ligger tørt under avsagde murerbøtter) rundt i hagens mange bed. Og du verden så mye lys en 2 watts leddpære gir! Helt utrolig! Her er det mykje lys, og lite varme (og lavt strømforbruk!) (for å feilsitere Åge Aleksandersen) 

De nye spottlysene har jordspyd som stikkes i bakken, og jeg har plassert dem så de lyser opp de største og flotteste trærne og buskene. Særlig de vintergrønne, og de som synes godt fra stuevindu og terrasse, mens de gamle lampene med kupler og halogenpærer, som ikke er retningsbestemt, er plassert langs gangstiene i hagen. Bildet over ble tatt litt tidlig på kvelden i går, før det ble helt mørkt ute, slik at du kan se omgivelsene. Dette bildet (og det neste) ble dessverre ikke helt skarpe, med håndholdt kamera og kombinasjonen stor blenneråpning og lang eksponeringstid, men de gir et brukbart inntrykk av stemningen som oppstår i hagen om kvelden. Hyggelig er det også at det har blitt montert noen lamper nede på bryggeanlegget og naboens båthus. Det har virkelig blitt en opplevelse å gå rundt i hagen om kvelden nå. Veldig stemningsfullt - og nesten litt magisk eller mystisk. Og spennende skal det bli å leke gjemsel med barnebarna på kveldstid - helst før det blir snø på bakken som gjør at gjemsel blir til sporlek...

Med et bud på bare et par hundrelapper, fikk jeg også tilslag på en leddlampe på 50 watt. En slik lampe koster en drøy tusenlapp i butikken. Jeg har nå montert den på en stolpe på innsiden av hekken, bak drivhuset, så den ikke synes fra hagen, og samtidig lyser over hekken - på de store bjerketrærne på jordet, 20 meter utenfor hagen. Jeg synes det ser skikkelig fint ut, men tror det kommer til å bli veldig vakkert når bjerketrærne har sluppet alle bladene, og det blir rimfrost på dem! Vi ser jo disse majestetiske,25 meter høye skulpturene fra både stue, atelier, kjøkken og soverom, så dette vil vi få mye glede av. 

Vi skal komme tilbake med noen flere bilder når vinteren kommer. Vi vil også komme tilbake til ideen om å holde hagen åpen for besøk en sen høstkveld neste år, med alle lysene tent. 

Alt sammen, både nye og gamle lamper, har jeg nå koblet via fem-seks sensorer/timere (som jeg har kjøpt på Clas Ohlson for kr. 198) (ikke reklame - kun et tips), som også står i bakken med jordspyd. Dermed tenner alle lampene når det begynner å bli skumring/mørkt, og lyser det antall timer jeg har stilt inn på. Nå tennes de ca. klokken 19.00 og lyser i fire timer. Men når det blir tidligere mørkt og vi i tillegg stiller om klokka, må jeg nok øke til 6 eller 8 timer. Selv trives jeg bedre med slik belysning i vinterhagen, enn den fargerike reinsdyr-, og nissebelysningen som inntar flere og flere hager ved juletider. Men - hver har jo sin smak. Det viktigste er jo at en selv er fornøyd, og helst ikke ødelegger forholdet til naboen.

Lys-i-mørket-hilsen fra Eirin og Lars - som i kveld skal ta med et par varme pledd ned i hagen, fyre opp på bålplassen, og nyte stemningen.

BLA, BLA, BLA, BLA,... I HØSTHAGEN

 Så har vi hatt noen deilige høstdager. Med strålende vær om dagen, og kuldegrader om natten, forandrer også fargene seg i hagen og naturen for øvrig. Når sommerblomstringen i hagen går mot slutten, overtar de fargerike høstbladene hageshowet - nesten som en ny blomstring.

Ved inngangen til hagen vokser klatrehortensiaen som blir ganske gul på høsten - på pergolaen. I den andre enden/delen av pergolaen, den som er forbunnet med bolighuset vokser en villvin. Om noen år møtes nok de to et sted omtrent på midten. Det blir et skikkelig fint kontrast-crasj på høsten.

Kontrast er det også mellom vingebeinveden (Euonymus alatus) og blåregnen som vokser  tett inntil hverandre ved en av søylene under terrassen. På bildet er blåregnen fortsatt grønn, men i løpet av de siste få dagene, der det har vært nattefrost har den skiftet farge til gul, og ser slik ut

På vei ned i hagen sees vingebeinveden også sammen med blærespireaen, litt lenger ned i bakken. De hvite hengende bladgreinene til henge-dvergpilen er et flott innslag i hagen, og en fin kontrast til de mange fargene.

Gule innslag skapes mange steder av hostaer som har begynt å visne.

Vi synes den gule fargen lyser godt opp under busker og trær i hagen.

Heldigvis skifter ikke alle planter - og heller ikke alle hostaer farge på en gang. Den storbladede hostaen har jo faktisk vårfargene inntakt gjennom hele sommeren og til langt utpå høsten.

Det samme har pipeholurten som klatrer på en av portalene i hagen.

Gangstiene ned i hagen blir nesten dekket av høstblader i løpet av de neste to ukene, og vi drøyer i det lengste med å fjerne dem, det samme gjelder vissent løv i bedene. Det er jo like vakkert og dekorativt enten det henger på trærne eller ligger på bakken.

Bladene på forrige bilde kommer stort sett fra den sibirske lønnen. Det er utrolig hvor mye løv det blir bare fra et tre på 6-7 meter!

Drueplanten som klatrer på uthusveggen skifter bare delvis farge, og får rustrøde spetter på det vårgrønne bladet. Så det er ikke jeg som har malt uthusveggen og sølt maling på druebladene...

Tulipantreet har det litt på samme måten.

Det tofargede tulipantreet får mer gult i bladene utover høsten.

Mange av de storbladede plantene får flotte høstfarger. Her er bladet til den breinøkketungen.

Den Japanske blod-vifrelønnen vifter med vakre rødtoner hele sommeren, men fargen blir kanskje litt skarpere rød på høsten.

Denne Japanske viftelønnen skifter fra forholdsvis gul-grønne blader til mer gul-røde.

Parykkbusken, som i løpet av høsten har blitt tre meter høy, får en mer intens rødfarge. 

hasseltreet som vokser noen meter lenger bort, i det samme bedet, får også høstfarger. De mørke grønntonene blir litt lysere og bladene får brun-oransje toner. Skikkelig fint synes vi. I går var to barnebarn her og plukket to store poser med hasselnøtter som hadde falt ned på bakken.

Et av de fineste trærne om høsten er nok Dodong-rognen. I tillegg til at den har ganske eksotiske hengende blader, forandrer fargene seg sakte mot kraftig lysende rød-orange.

Det samme gjør den litt mindre bjørkebladspireaen som vokser ved siden av.

ved den store dammen nederst i hagen vokser en stor "tue" på ca. tre kvadratmeter med bronseblad. Slik ser bladene ut nå. I tillegg til den sterkt rødlige bronsefargen begynner det også å bli store innslag av jernaktige rustflekker. Når sola skinner på disse bladene er de bare helt fantastisk vakre !

Dette er kastanjebronseblad. Litt mer beskjedent, men flott likevel. Rustflekkene om høsten er absolutt et dekorativt innslag i høsthagen.

En fjern bekjent - har i hvert fall kastanjenavnet - er den lille dvergkastanjen. 

Den koreanske kornellen, som vi har omtalt mange ganger tidligere, med sine utrolig vakre og rike blomstring, blir også fin om høsten, da bladene blir nesten burgunderrøde. Vi vet at mange som har sett dette lille treet i hagen vår har falt pladask for det og gått til anskaffelse av et eksemplar. Det har begynt å dukke opp på flere plantesentre i Norge de siste årene.

Franklinia, et blomstrende lite tre/stor busk i tebusk-familien, er nok en av de mest sjeldne plantene vi har i hagen. Det får også røbrune farger om høsten. Det er ikke veldig herdig, men skal nå tilbringe sin tredje vinter i hagen.

 "Stewartiaen" -  pseudokamelia , lyser virkelig opp nå !

Så et nærbilde av villvinen som vokser på granittmuren, og som vi viste stort bilde av i forrige blogginnlegg.

Fagerbusken har fått mer rød-aktige høstfarger i år enn hva den har hatt tidligere år. Den vil vel ikke være noe dårligere enn mange av sine naboer!

Parrotiaen (Persia vanessia) - Påfuglbusk, er også en av de sjeldne plantene vi har i hagen.Den vokser ved det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan hvor den på de våte åssidene danner hele skoger. (I tertiærtiden var Parrotia vanlig i Europa helt nord til Svalbard), Her er den i ferd med å skifte fra sommer til høstkostyme, før den tar fatt på sin andre norske ute-vinter. Modig gjort !

Den lille Abeliaen - ca. 1,5 meter høy har også vist seg fra sin beste side i høst.

Ikke alt skifter farge om høsten - heldigvis. Hadde jo blitt litt kjedelig om alt ble rødt. Fint med innslag av kontrastfargen grønt. Her er den to fargede barlinden.

Så, et par japanske små lønner som vokser nede ved den største dammen

Trochodendron er  slektning av Rhododendron og beholder grønnfargen gjennom hele året. Vi synes den er lekker, med de lyse tegningene i ytterkant.

Det samme synes vi om den gule Lawsonsypressen som har en rødbrun blærespirea som nærmeste nabo.

Dette ble kanskje litt mye blader, så vi avslutter med bilde av noe som fortsatt blomstrer!

Høst hilsen fra Eirin og Lars