Vi vanner, sola steker, og plantene blomstrer og vokser - så raskt at vi nesten ikke henger med. Det går faktisk så fort i hagesvingene nå om dagen, at vi nesten ikke rekker å ta inn alle inntrykkene og nyte det som skjer. Og lukingen oppleves som å tørke opp vann fra badegulvet med en liten klut, mens badekaret fortsatt renner over, eller som måke snø på gårdsplassen mens snøstormen raser. Jeg vet ikke hva som er verst?
De Siste årene har vi fått en ny type TV-program, som utrolig nok har hatt mange seere og blitt veldig populære. Live-sending av typen "minutt for minutt":
"Bergensbanen minutt for minutt",
"Hurtigruta minutt for minutt",
"Besseggen, minutt for minutt",
"Fuglefjellet Hornøya, minutt for minutt",
"Sommertoget, minutt for minutt",
"lakseelva, minutt for minutt",
"Reinflytting, minutt for minutt"
Bortsett fra toget til NSB, går det ikke fort i svingene i disse programmene. Vi får se ting slik de er, og i det tempo som stemmer med virkeligheten. Det må jo være bra reallity-tv? Ingen villniss av en hage som blir "fantastisk flott" i løpet av et par dager.....
Vi begynner med et par overiktsbilder. Slik det er i hagen nå om dagen kunne jeg godt tenkt meg at det hadde blitt satt opp et par -tre kamera rundt i den, og laget et tv-program med tittelen:
"Hagen vår, minutt for minutt".
Et program om hagen, slik den er - og slik vi hagestellere opplever den hver dag. Det kunne vel blitt bra hage-tv-program?
Det nærmeste jeg har klart å komme dette, var kanskje fotorunden jeg tok i hagen i går, tirsdag ettermiddag, da jeg knipset disse bildene - bokstavelig talt,omtrent minutt for minutt: Klikk, klikk, et skritt til siden, og så, klikk klikk igjen, og ett nytt skritt til siden...
Klikk: Lys gul Asalea.
Klikk; Trilliumen - knopper for et par dager siden, mange praktfulle blomster i dag.
Klikk: Også disse trilliumene.
Klikk: og disse dyprøde. Fotografert i sterkt i motlys blir de nesten gjennomsiktige..
Klikk: Og den andre gule asaleaen
Klikk igjen der steinbedplantene - samt en tuja som har frøsådd seg, titter frem mellom steinene.
Klikk: Den rosa asaleaen vokser også under hasseltreet..
Klikk, klikk: Den gule bunndekkende skogsvalmuen sprer seg i skyggen mellom de store trærne, og danner etterhvert et teppe på skogsbunnen.
Vi synes absolutt at bunndekkere blir finest når de få litt plass å utfolde seg på, og det blir et lite (eller stort) teppe av dem.
Klikk; Klematisen som vokser på en av hageportalene har blitt voldsom. Vi får håpe at takkontruksjonen holder både i sommer, og når snøen legger seg på toppen.
Lewisia
Vårfloks
Klikk, klapp og klem for Bergenia, en plante som er så nøysom at den vokser i steinfyllinga og solsteiken langs hovedien.
Gullklokkebusken er elegant når den henger ut over steinmuren.For to dager siden var det bare knopper, i dag, hundrevis av nydelige blomster.
En skulle nesten tro at blomsten til gullklokkebusken....
...var i slekt med revebjella...
....eller kanskje er en fjern slektning av orkide-adelen i nabobedet?
Klikk, og gi akt, for gudeblomsten.
Klikk, klikk til se små hostane som har slått rot mellom steinene.
Mini-iris som har etablert seg og smiler til fotografen, klikk, klikk.
Rosa vårfloks
Et klikk til villtulipanen som dukket opp i et av de støpte trauene.
Både blitz og klikk til duppesoleie.
Klikk til den hvite akkeleien.
Klikk: Oxalis
Klikk til denne lille skjønnheten, tror det er Gentiana-Wikimedia commons, som vokser i skyggen av en blærespirea.
Blitz og klikk til primulaen....
...og til det japanske kirsebærtreet som nå er på sitt aller mest blomstrende.
Blitz og klikk til noen som har funnet farge-tonen.
Du kan ikke gjemme deg for fotografen, klikk.
Klikk; Ikke trillium, men i hvert fall en "tre-klang".
Klikk til den japanske viftelønnen.
Jeg klikket også et bildet til av den - men med blitz litt senere på kvelden. Synes det ble ganske spennende.
For noen små kan det av og til være nødvendig å vokse opp i skyggen av "de store". I dette tilfellet "lønner" det seg absolutt - helt til det begynner å bli for trangt. Så her blir det ikke bare klikk, klikknå i vår, men også klipp, klipp - for de store -når høsten kommer.
Klikk, klikk. En kan nesten se at klematisen vokser - minutt for minutt - hvis en står rolig en stund.
Klikk, klikk. Det har heldigvis ikke klikket helt for meg, men hadde det ikke vært for at jeg er mer opptatt av selve hagen, enn alt det vakre som befinner seg i den, hadde jeg kanskje ikke tenkt på hagen, minutt for minutt, men kanskje heller et program eller en hageblogg "hagen, blomst for blomst"?
Her har jeg i hvert fall klikket et par nær(mere)bilder av klematisen.
Også i år har det kommet noen nykommere i hagen. Hei og klikk, til det nyplantede keisertreet, med ønske om et langt og godt liv.
Det tibetanske kirsebærtreet "Prunus Serrula" venter på fast plass, sammen med en ny blodrips og en canna som skal erstatte to forgjengere som ikke klarte vinteren.
En hilsen som i følge antall minutt-for-minutt-bilder, tok cirka 48 minutter.
Klikk og klem fra Eirin og Lars.