HAGEVANDRING PÅ SENSOMMEREN...

Enda en gang: Tusen takk for hyggelige kommentarer på forrige innlegg. Vi setter stor pris på at dere skriver! Det er jo både selvvalgt og frivillig å ha/skrive blogg. Men jeg må jo vedgå at det oppleves noe  frustrerende å stadig dele tanker, hage-, og turopplevelser med kanskje 1000-2000 lesere, som stadig velger å være anonyme! 

Og det er jeg vel ikke alene om å synes?? Eller hva?

 I det forrige innlegget skrev jeg at neste innlegg skulle handle om hagens planter, og et par steinprosjekter. Jeg har nå valgt å dele det i to. Så her kommer først et innlegg om planter, mens steinprosjektene blir tema i neste innlegg.

 Bildene nedenfor, som er tatt i dag, har ikke til hensikt å vise vakre blomster og flotte planter, men å formidle inntrykk av hvordan hagen oppleves når en rusler rundt i den nå, på denne tiden av året. Jeg håper de gjør dette, selv om det er uten vind i håret, god-lukt og fuglekvittring. Jeg fortelle derfor heller ikke mye om de enkelte plantene, og håper du vil fokusere på farger, former, kontraster, komposisjon, dybdevirkning, den frodige helheten og det flotte samspillet, som finnes i hagen nå på sensommeren.

Pipeholurten og blærespireaen kler hverandre godt. De ser i hvert fall ut til å være gode venner.

Under den koreanske Do Dong-rognen trives tydeligvis hibiskusen som nå har blomstret i fem uker! Bjørkebladspireaen (t.h.) får flotte høstfarger.

Det samme gjør også de  andre hibiskusene

I bedet foran hekken nederst i hagen er det fortsatt fargerikt. 

Ikke minst synes vi at Duehodet er en flott staude på sensommeren. 

Her er det mange nyanser av grønt. med den japanske kirsebæren helt til  høyre, bakerst. Mellom de to rododendrone står "Skjebnetreet". Bak dette står en Lawsonsypress, og til høyre for denne en japansk lønn. Syrinhortensiaen er preget av at nettene har blitt "kjøligere" og begynt å få den vakre gammelrosa fargen.

Nesten under en annen - gul-grønn Lawsonsypress vokser en dverg-klokkebusk av typen "Monet"

Månestråle-stauden er full av knopper, og har så vidt begynt å blomstre. Den vil helt sikkert være vakker de nærmeste par ukene. 

Tårene er nok i ferd med å grine fra seg, så de fleste ligger på bakken. Men enda er de jo fine å ha framme - før de skal tilbringe vinteren på uthuset.

Mini-gunneraen, som vokser rundt benken ved den øverste dammen, synes vi er en fin bunndekker.

I skråningen bak lekestua vokser både en klatrerose, en styrax (tre) et cedertre (ikke synlig i bildet) og flere stauder.

Frodig og ganske tett rundt den øverste dammen - som ikke er synlig fra denne kanten, og først kommer i synsfeltet om et par-tre skritt...

...da ser det da slik ut, når en vrir litt på hodet.

Ikke helt enkelt å finne plass til nye planter lenger. Tiden, med handle først - og finne ledig og egnet plass når en kommer hjem, burde være burde vært slutt for lenge siden i hagen vår, men du vet nok hvordan det er....

Både dette - og flere andre bilder i dette innlegget viser eksempler på hvordan det skapes dybdevirkning i bedene når de er store nok til at planter kan plantes bak hverandre, innover i bedet. Vi har likevel forsøkt å ikke plante tettere, enn at trær og busker som vokser i nabohager eller ute på jordet, 2 til kanskje 25 meter bakenfor, kan skimtes mellom plantene i bedet. Det  skaper en illusjon om at hagen er mye større enn hva den virkelig er. Og dette har vi lagt vekt på å utnytte!

Bambusen henger etter hvert ut over den nederste dammen. Det liker vi, selv om det blir en del løv å fjerne fra bunnen, til våren. Den japanske fliklønnen til venstre, har allerede begynt å få sine intense og vakre høstfarger.

Det samme har også denne japanske lønnen.

Det brokbladete tulipantreet som vokser foran pelargonia-huset har vokst mye i sommer. 

Morbærtreet til høyre og magnolia til venstre i bildet.

Fra uteplassen ved uthuset.

Sett rett inn i "bushen" utenfor drivhuset. Hemlock (t.v) Ull-pil bak denne, og nukatsypress bak denne igjen, midt i bildet. Katalpa til høyre for sypressen og en storbladet magnolia foran denne.

Storbladet hosta og et urtids-tre ved enden - på skyggesiden - av pelargonia-huset.

Storbladet og småbladet, høy og lav, lysegrønn, mellomgrønn og mørkegrønn, langs gangveien.

En ganske så naturlig hilsen fra

Eirin og Lars.