MER STEIN - OG NOEN NØTTER - I HAGEN...

Takk til våre trofaste lesere, og  alle kommentarer til siste innlegg. Hyggelig! 

Ikke nok med at vi har ca. 300 tonn stein i hagen fra før av, men "mye vil ha mer" heter det i et ordtak. Og for oss hagegærninger gjeldet det absolutt ikke bare planter. Utrykket "stein gæren" begynner kanskje å bli veldig relevant for vår del, når vi nå kan fortelle om et par nye stein-prosjekter. Det første, er imidlertid et godt eksempel på at det ofte er bedre å være smart, enn sterk!

 FØRST TIL DAGENS NØTT:

Her er vår lille hagevenn som hverken er stor eller sterk, men veldig smart!

 Sammen med kjæresten, har Nøtteliten spist gourmet-middag i hasseltreet vårt nesten hver dag de siste ukene. Tidligere år har vi selv kost oss med hasselnøttene, men synes nå at det er så hyggelig med våre søte små venner,  at vi gjerne overlater nøttekosen til dem.

De løper rundt, på kryss og tvers i hagen hver eneste dag, og bryr seg  veldig lite om oss og hva vi holder på med, ofte kun et par-tre meter unna.

Likevel var det ikke helt enkelt for fotografen å komme seg nær nok gjesten, og den  halvspiste nøtta, til å få tatt et godt portrett-bilde. Det hjalp ikke å si "sitt stille" eller "flytt deg litt mot høyre". Til slutt ble det omsider noen få, forholdsvis skarpe, bilder av Nøtteliten, som hadde irriterende brå og plutselige bevegelser, og ikke viste særlig interesse for å samarbeide med fotografen.

STEIN 1:

I tre år har en  stein på 8-900 kilo, ligget  utenfor hekken, i påvente av at en bekjent med traktor skulle løfte den over hekken for oss. Og endelig ble det gjort. Problemet var bare at den havnet en drøy meter fra der den skulle ligge. Etter en del tankearbeid, hadde vi - et eldre par, med slitne rygger, begrenset muskelkraft og noen andre fysiske skavanker -  en ide og en plan for hvordan vi skulle klare å flytte den. 

En solid, tre meter lang bjelke med tykkelse 7x12 cm. fungerte som spett, og en kraftig trekloss ble lagt som vippepunkt for dette, kun 10 cm. fra steinen. Steinen ble sakte men sikker vippet opp, og solide treklosser ble stablet under den. Ut fra fysikk-prinsippet om at "moment er lik kraft ganger arm" (som vi lærte om på skolen), betød det at jeg ikke trengte å presset ned enden på spettet med mer enn kanskje 20 kilo for å løfte inntil 580 kg, som var godt over vekten på  på halve steinen (den andre halvparten hvilte jo hele tiden på bakken eller klosser).

 Uten å bruke  krefter, rygg eller knær, vippet jeg enkelt opp hjørne for hjørne på steinen, mens Eirin la klosser under den. Når steinen etter en times tid befant seg 20 cm. over bakken, la  vi to solide planker på singelen under den, i den retningen den skulle flyttes. Deretter tre rullestokker på tvers av disse (plankene vises ikke på bildet, da det ble tatt i et første forsøk som vi gjorde, med rullestokker lagt rett på singelen, uten de to pankene under. Og det gikk ikke.) Så ble steinen igjen vippet opp, og klossene under den ble fjernet, så steinen ble liggende på rullestokkene. Da var det enkelt å rulle/skyve den ved hjelp av et vanlig spett. Siden den bakerste rullestokken var tykkere enn den fremste, ble det litt nedoverbakke, så steinen nesten rullet av seg selv. 

Da den var flyttet dit den skulle ligge,  ble den igjen vippet opp fra alle kanter slik at  klosser, rullestokker og planker, kunne fjernes, og steinen  slippes forsiktig ned på singelen. Flytte-operasjonen tok  to timer, og det; uten bruk av særlig muskelkraft, fordi vi brukte våre to hoder. Vi er så heldige, at aldringsprosessen - i vårt tilfelle - har begynt nedenfra og ikke ovenfra. På bildet over, er steinen  på plass.


 Ikke helt flat på toppen, men flat nok til at det kan plasseres en lykt på den om kvelden, eller noen matpakker og kaffekopper når vi har åpen hage. I tillegg er jo overflaten  på steinen veldig dekorativ - synes vi. 

Vi har ikke hatt til hensikt å lage et Japansk hagerom. Bare et litt annerledes, hyggelig lite hagerom, som er etter vår smak og, denne gangen, kanskje med litt Japansk inspirasjon. Noen gjennomført stil er det ikke! Singel og tråkkheller på gulvet, et par lamper - av samme type som i resten av hagen, litt bambus -  og steinbordet, bak til venstre,...

...en ungarsk syrin foran bambusveggen, et par støpte trau, noen formklippede buskboom, en barlind, en stor agave, og en liten japansk viftelønn (t.h. for syrinen, utenfor bildet)...

... og selvfølgelig en liten fontene med lyden av rennende vann. Slik ble det.

STEIN 2:

Egentlig ikke noe prosjekt. Kun kjøp og plassering av en stein-skulptur når vi forrige uke var i Randers der vi var innom  Kirsten og Ingolf og deres flotte og innholdsrike hage.  (Vi har tidligere skrevet om denne hagen - og skulpturene - i blogginnlegg den 25. juni 2018, og og den 11. juli 2016) Som tidligere fortalt er Ingolf pensjonert steinhugger, og har laget mange flotte skulpturer som står i deres hage. Denne gangen kjøpte vi med oss en skulptur som vi falt for da vi var det i juni. Så prosjektet besto vel først og fremst i å finne ut hvor den skulle få plass hjemme i vår egen hage. Skulpturen veide pluss/minus femti kilo, og da blir det nesten et lite prosjekt når den skal prøveplasseres på flere steder før vi bestemmer oss.

Vi synes den ble fin under hasseltreet, hvor den etter hvert vil bli rammet inn av ulike blåveis.

Her er et nærbildet av toppen på den. Rene hagesmykket synes vi. Naturen selv, er etter vår mening, den beste pynten i en hage. Og denne steinen er absolutt intet unntak!

Neste innlegg blir nok en ny runde i hagen om slik den er-, og det som skjer akkurat nå.

Stein-, og nøttehilsen fra Eirin og Lars.