Den siste uken har vært en skikkelig rydde-, bortkjøring-, og flytte uke.Det kan virke som at den tørre og varme sommeren har gjort at høsten kommer litt tidlig enn vanlig, - slik sommeren også gjorde det. Og høst betyr alltid rydding, beskjæring og flytting av en del planter. Flere stauder burde også deles, men det får vi vente med til våren.
Selv om det snart er midt i september, er det fortsatt en del ting som blomstrer i hagen. Over ser du snabelkala. En ganske så spesiell blomst, men veldig skulpturell og dekorativ. Ert godt eksempel på at naturen er den beste hagepynten. Vi har vist flere bilder av våre tre blomstrende hibiskus-busker i løpet av sommeren. Og fortsatt har de mange både blomster og knopper. Hvis vi ikke har kommet ut av tellingen, har de nå blomstret i syv uker. Tenk at noen av de vakreste plantene vi har i hagen blomstrer så mye og så lenge! Helt utrolig.
En del roser blomstrer fortsatt, selv om det langt fra er overveldende.
Som sagt i innledningen, betyr høst: flytting. Flyttes for å få mer lys - eller mindre lys, mer fuktig jord - eller mindre fuktig jord, eller kanskje mindre vind... og så videre. Og så viser det seg -også for oss - etter noen år at, selv om vi syntes vi hadde planlagt godt, er det noe som blir for stort, og ødelegger for naboplanten, og fører til flytting for en av dem. Agaven over har det problemet at den har vært lagret innomhus om vinteren i alle år, men nå tror vi ikke at vi lenger klarer å få den gjennom døråpningen. Døråpningen er 90 cm bred, mens planten har en diameter på 120 cm. Den er jo utrolig flott, men i ferd med å bli for stor for oss... Kanskje vi selger den? Interessert?
Vi pleier alltid å klippe hekkene på sensommeren. Det betyr at ca. 85 - 90 løpemeter hekk som skal klippes på toppen og begge sider. Og ikke nok med det; På det laveste er hekkene 190 cm. høy, og på det høyeste er de om lag 250 cm. - det vil si; så høye at høy gardintrapp er nødvendig. Det tar på armene, men heldigvis kjøpte vi batteridrevet hekksaks sist høst, noe som gjør det litt lettere.
Denne gullklokkebusken var i ferd med å bli "kvalt" av en stor Lawsonsypress, og måtte få ny plass og mer "armslag" - eller kanskje grenslag og mer sol. Dessuten hadde vi to stykker som stod ved siden av hverandre, og syntes etter hvert at det ble litt smør på flesk - eller majones på rekesalaten som jeg liker å kalle det. Ganske vanskelig å håndtere når røtter helst ikke skal kappes, og vi gjerne vil unngå å klippe den tilbake. Vi fikk den ned i nytt hull et annet sted i hagen, ved å flytte på et par store stauder, uten å brekke greiner eller kappe røtter. Vi vanner nå godt hver dag, og håper det går bra...
Den ledige plassen etter gullklokkebusken, og flytting av et par nabo-stauder, gjorde at det ble nok plass til å få skjebnetreet i bakken. Det har tilbrakt to vintre inne på uthuset, men nå skal det forsøke å klare seg ute - noe som nok er høyst tvilsomt. Det advares mot temperaturer under 10 pluss grader...Men vi prøver... Det har jo fått noen års herding på våren og høsten.
En drøyt tre meter høy syrin, ble klippet kraftig tilbake. Noen røtter måtte også amputeres, men syriner er som regel svært robuste. Vi valgte å ofre den, for å overlate plassen til en skjermgran som hadde det for fuktig og for mye sol der den stod. En nabo hjalp meg med å få den store og tunge rotklumpen opp av hullet og opp i en trillebåre. Og nå har den fått ny fin plass - i hagen til naboen. På bildet står den mishandlede syrinen i på naboens gårdsplass i påvente av planting. Som du ser på bildet nedenfor har også naboen en ganske bratt tomt, og ganske mye stein i hagen.
...Naboen må bare gjøre ferdige steinbedet., der mange av plantene er etterkommere av stauder i vår hage.
Hullet og plassen som syrinen etterlot seg ble overtatt av denne skjermgranen, som trengte et sted med litt mindre sol, og mindre fuktig jord. Og da kunne en magnolia ,som etter hvert har fått det for trangt der den står, få den gamle plassen til skjermgranen. Igjen ble det en skikkelig kjedereaksjon.
Skjermgranen på sin gammel plass til venstre, og på sin nye plass til høyre.
Magnoliaen stod inneklemt mellom bambussen, og en to meter høy dvergkastanje.
Dessverre måtte et par røtter amputeres for å få den opp, Alldeles ikke bra for en sårbar magnolia. Rotklumpen, som til slutt ble vippet opp med den nesten tre meter lange spett-bjelken, ble likevel ganske så stor. Eirin og jeg klarte å få dratt den opp på sekketralla og satt den ned i hullet etter skjermgranen. Etter et par dager ser det ikke ut til at den har likt flytteprosesse, men vi håper at den våkner til live igjen til våren...
En burde jo helst ikke flytte på så store planter - omtrent tre og en halv meter høy. men hva er alternativet? Vi vanner godt og håper den overlever. Vi synes i hvert fall den virkelig kom til sin rett i svingen i bedet foran hekken med lavere planter rundt seg. Her kan den få lov til å spille hovedrollen de neste årene - om den vil.
Og her kommer noen flere helt ferske plante-glimt fra hagen:
Og nå om dagen blomstrer våre to månestråler for fullt. Det er ganske flott synes vi når den henger over blomstene på en kastanjebronseblad.
Flere store hosta skal deles til våren.
Hvit høstfloks blomstrer fortsatt.
Fiken-fruktene trenger vanligvis lang tid på å bli modne, men denne uken har vi tatt inn de første fikene. Det blir deilig syltetøy på brie-osten. Nam, nam...
Denne lille rododendron er re-monterende, og blomstre nå for andre gang i sommer.
I hele sommer har vi fråtset i deilige tomater. De ti tomatplantene begynner å bli ganske ribbet, men en titt gjennom glasset viser at det fortsatt er nok til friske tomater på brødskiva noen dager til.
Heuchera ved granittkanten
Det brokbladete tempeltreet synes vi er veldig dekorativt, selv om ikke alle bladene har forstått at de skal være brokbladet.
Porselens-anemone- helt nydelig.
Gress, aks, strå og liljer er det mye av rundt dammen.
Rosa høstanemone.
Gentiana Graicilipes?
Super bunndekker-plante med lavt og tett bladverk, og ca. 30 cm. høye blomster av flaskebørste-typen. Vi har den i bedet der det vokser en japansk lønn (bildet nedenfor), et brokbladet tempeltre og et hortensiatre.
Se, agaven blomstrer - for første gang. Men - det er visst noe som ikke helt stemmer...
Og blåregnen er ikke beskjeden. Den vokser opp langs søylen nedenfor terrassen, og har et eget pergolatak til disposisjon, men ser ut til å like terrassegulvet bedre...
Høstasters og en sølvfarget staude med hvite blomster.
Hostaen "praying hands" er også en av de som må deles til våren. Vi skal også ha den et annet sted i hagen, men noen eksemplarer havner nok også på salgsbordet for overskuddsplanter.
Denne har tilbrakt sommeren på gulvet i pelargoniahuset. Nå skal den inn og bli stueplante igjen...
Og igjen: Takk igjen for alle kommentarene til forrige innlegg om besøket i Torills hage. Mange skrev at de fikk et godt inntrykk av den fine hagen, selv om det ikke var mye blomstring å se. Det var hyggelig at bildene klarte å formidle det. Jeg fikk jo også et fint inntrykk av hvordan hagen var da jeg besøkte den. Jeg synes imidlertid bare at en slik spennende plantesamlerhage hadde fortjent en litt mer fargerik presentasjon, og håper vi får anledning til å gjøre det neste sommer.
Og helt til slutt: Nå ser vi fram til besøk av staudeklubben Miøsen, den 22. september. Deretter skal vi gjøre klart for det vi har valgt å kalle "Lysaften i høsthagen". Da holder vi kveldsåpen høsthage med masse lys i hage og hyggelig servering. Informasjon kommer i neste innlegg her på bloggen. Her er foreløpig et glimt av hva du kan forvente:
Høstlig hilsen fra Eirin og Lars.
