MED HODET OVER...

I høst har det vært mange som nesten bokstavlig talt har hatt problemer med å holde hode over vannet, med de kraftige høststormene og ekstremt med nedbør. Og om vinteren  har det  noen steder vært slik at det dag etter dag og uke etter uke har kommet mer snø enn hva de har rukket  å måke bort, slik at de faktisk har snør inne. En kan vel si at de har hatt problemer med å holde hodet over snøen.

 Her hvor vi bor er vi omgitt av mange store løvtrær, og vi kan nesten fra dag til dag måle hvor mange centimeter nedfall av løv det har kommet  både "siste døgn", og "siste tretti døgn" som det heter i værmeldingen. vel, ingen krise det. I bedene lar vi det jo bare ligge som isolasjon til våren. Men på gangstiene forsøker vi å holdet det borte, da det kan bli veldig sleipt og glatt når det kommer vann eller snø på det.

Når det gjelder løvet, så kan vi rake bort den ene dagen, og dagen etter er det like mye. Kanskje vi hage-drivere skulle innføre utrykket "å holde hode over løvet". Nå begynner det heldigvis å bli lite løv igjen på trærne, og vi har sagt stopp. Nå trekker vi inn i det lune hiet, tar både en lang hage-vinterferie og blogg-vinterferie, og gir sannsynligvis ikke "lyd" fra oss før snøen smelter, det igjen begynner å  krible i de grønne fingrene og hageredskap og "annet" som ble glemt igjen ute i alt løvet, dukker opp igjen. 

Hilsen Eirin (og Lars).