06.00 - OG VELDIG TIDLIG START ...

 Med nok regn og påfølgende varme, skjer det mye i en hage på denne tiden av året. Den forandrer seg fra dag til dag. Ja, nesten fra time til time, og enkelte planter kan en nesten se vokse - minutt for minutt. 

Med varslet om godt vær og med ambisiøse planer for hva han skulle få gjort i løpet av dagen, var Lars var først oppe - kl. 06.00 - og startet dagen med å knipset dette bildet - sett fra terrassen.

 Senere på dagen da det kom noen lyse skyer på den blå himmelen og skapte godt foto-lys, tok han en fotorunde i hagen. Og slik ble resultatet:

Nyklippet ligusterhekk. Nå nærmer portalåpningen seg seg ferdig. Det mangler bare litt vekst til at vi kan få til en fin bue på toppen. Er fortsatt litt usikker på om formen på høyre side av åpningen bør være lik/symetrisk med venstre side. Hva tror du? Symmetri er jo ikke noe som kjennetegner denne hagen, men her er vi usikre på om ikke det kunne skape bedre balanse i formen?

Går en gjennom den forholdsvis trange åpningen, kommer en rett ut i den lange granittrappa og steinbedet langs kanten av denne. 

Slik ser lekeområdet ut fra andre siden. Her har åpningen fått en litt mer gotisk form. Kanskje det er finest - og så eventuelt tilpasse den ytre formen til dette etterpå? 

Steinbedet starter på toppen av den femten meter lange granittrappa (som du kan skimte til venstre i bildet). I steinbedet vokser det mange tørketålende godsaker - i tillegg til en liten tuija som har frøsådd seg. Den får stå så lenge den er liten og søt! Nedenfor er noen av plantene i steinbedet - slik de ser ut på denne tiden av sommeren: Dessverre har regn, og ivrige skjærer/fugler sørget for at det meste av navnskiltene er uten skrift, eller har blitt bortført av flygende gjester.

Valleriana supina.

Den eneste lewisaen, som har overlevd hos oss.

Gentianaen i steinbedet formerer seg bra.

Hvit akeleie, er en favoritt blant akeleiene.

Rosa androsace sarmantosa

Nesten avblomstret Oxsalis- og ville ikke åpne seg i løpet av dagen.

Iberis, navn ukjent

Vårsøte (Gentiana Verna).

Skulle gjerne hatt navnet på denne....

... og denne.

Og så noen bilder fra andre steder i hagen:

Den første av trepeonene blomstrer.

Flere av rododendrone har begynt å blomstre denne uken.

Primula sieboldii, rosa har blomstret i flere uker.

Og her er et nærbilde av den blå alpeklematisen vi viste bilde av i forige innlegg.

En navnløs geranium. 

Og en frøsådd akeleie.

Humleblomst.

Alle syrinene er på sitt vakreste.

Trillium, Purputreblad ? som under karrige forhold endelig kommer med flere blomster.

Den gulgrønne japanlønnen er flott ved siden av den mørk grønne barlinden.

Torskemunnen son dekker sprekkene i de mange metrene vi har med steinmurer i hagen er veldig dekorative gjennom hele sommeren.

En vakker oxalis, også uten navn...

Heuchera i et annet steinbed.

Riktignok var blåregnen en av de som fikk store frostskader, men noen greiner klarte vi tydeligvis å dekke bedre til enn andre...

Snart tilbake - hilsen Eirin og Lars.

ENDELIG...

Etter nok en runde med innpakking av de lite hardføre plantene forsvant endelig nattefrosten. Godværet og varmen kom akkurat tidsnok til skikkelig iskremvær på nasjonaldagen - 17. mai, og både barn, besteforeldre og hageeiere ble fornøyd.

I løpet av et par dager ble hagen helt forandret da klatreplanter, busker, trær og stauder begynte å blomstre.

Blå alpeklematis på portalen.

Hvit Bergenia i steinbedet.

Men, som tidligere sagt, hadde ikke alt - som for eksempel denne japanske lønnen - klart frostnettene like bra.

 

Godværet fikk fart på både plantene, gartnerinnen og hagebestyreren. Furutreet som begynner å få brukbar høyde, ble igjen oppstammet litt mer, og vi ser fram til å kunne gå under trekronen, når neste krans med grener skjæres bort om et par år.

En liten sti med belegningsstein ble laget gjennom den lille porten ut mot baksiden av hekken ved det ene tomteskillet, der vi har 80 centimeter vi kan gå på for å stelle og klippe hekk og syriner. 

Hagebestyreren fikk også endelig realisert ønsket om en liten gangsti gjennom et par bed og over bekken som renner mellom dem.   

 Noen hvitmalt bro med rekkverk ville blitt for voldsomt, men en tråkkstein midt i bekken synes vi absolutt ble både fint og praktisk nok. Nyplantede bundekkere skal dekke alle sprekker mellom steinene i løpet av et par år.

Samme som på bildet ovenfor, men sett i motsatt retning.

Og her sett  nedenfra bekken med gangstien som krysser på tvers... To dagers jobb, og ikke noe nytt prosjekt. Han får ting unna, og fruen er veldig fornøyd med resultatet. Syntes det ble skikkelig fint.!!

I villnisset bak uthuset vokser de gule villtulipanene. I løpet av uken som kommer skal vi få gjort ferdig hostabedet, få satt ut alle krukkene med pelargonier og andre overvintrings-planter.Håper også å få laget en hylle til i planterommet bak uthuset og få orden i drivhuset, der tomat- og agurkplanter er i ferd med å bli høye.

Hilsen Eirin og Lars i Sponvika.

VÅR I RYKK OG NAPP ...

Etter en uke med frostnetter, utsikter til stigende nattetemperatur  og frykt for at varslet regn kunne gjøre fiber- og striedukene for tungt for tynne greiner og nye skudd, fjernet vi alt vi hadde dekket til plantene med. Regnet kom og nattefrosten var over. Men det var visst kun for en liten periode.

Nå, tre dager senere, er det igjen varslet nattetemperaturer på kun fire og fem 5 grader den nærmeste uken. Det kan bety rundt 0 eller et par minus her hvor vi bor - innerst i en liten fjordarm - Korterødkilen. Det er slik her at det har lett for å bli ekstra kaldt når det er kaldt, og ekstra varmt når det er varmt. Vi ligger som regel  fem grader under eller over det som er varslet. Så kanskje vi må pakke inn igjen i morgen.... Denne våren minner om bilkjøring i rushtrafikken. Kjør og stopp, og kjør og stopp - og kjør igjen.


Det viste seg at fiber- og striedukene hadde vært beskyttende. En del planter var frostskadet, men det hadde ikke gått så galt som vi hadde fryktet. Det japanske kirsebærtreet og den hvite trilliumen  er eksempler på det som hadde klart seg bra.

 Hibiskusene, tempeltrærne, hortensiatreet, papirbarklønnen, kameliaen og tulipantrærne - planter som ikke hadde kommet særlig langt enda, virket også til å ha klart seg ganske bra.

Mens bladene på noen av de japanske lønnene hang som våte sokker fra greinene.

Og de nye skuddene/knoppene på Trochodendroen var harde og brunsvarte. Samme fargen hadde også det meste av bronsebladene - og andre planter som hadde kommet ganske langt før minusgradene kom tilbake. Blant annet flere magnoliaer, en parykkbusk og et morbærtre. 

Det var lenge siden forige regnskur, så torsdagens langvarige og snille regnvær var veldig ønsket. Nå venter vi bare på litt varme, så det kan friskne litt til igjen. 

Sist høst begynte vi på å lage et Hosta-hagerom rett innenfor hageporten. Ca. 40 ulike hosta ble plantet i bedet på den ene siden av hagestien, og nå fjerne rosespirea og hasselurt på den andre siden for å gi plass til 20-25 nye hostaer på den andre siden.

En av de første dagene skal bambusen med de store bladene fjernes for å gi plass til en liten gangsti, gjennom et bed og over bekken mellom hagedammene. Den har røtter som vokser metervis under bakken, og dukker opp mellom andre busker og planter. Den er flott å se på, men den eier ikke beskjedenhet. Rotklumpen skal deles, og settes i to store krukker. En på den delen av  gårdsplassen vi omtaler som hagens forværelse, og en nede i det asiatisk-inspirerte hagerommet. Ellers er vi i full gang med å dele og potte stauder som skal selges til sommeren.

Vi avslutter med onsdagens vakre kveldshimmel over nabogården.

Nå er det en drøy måned til første dag med åpen hage. Når vi ser på kalenderen med tannlegetimer, barnebarn-bursdager, besøk og andre gjøremål betyr det at vi har omtrent 14 dager på å få hagen ryddig og klar for invasjon av hagevenner. Og det tror vi skal holde.

Og, takk for alle hyggelige kommentarer på våre forige innlegg.

Eirin og Lars.