En god venn fortalte oss for en stund siden at mennesket er den eneste arten på kloden som spiser selv om de ikke er sultne, drikker uten å være tørste og snakker selv om de ikke har noe å si. Nå har vi akkurat kost oss med en kopp kaffe og et Winerbrød, og sitter her og skriver et blogginnlegg uten egentlig å ha noe å si.
Så ikke så mange ord, men med et par høstbilder fra hagen avslutter vi hagebloggsesongen, og kommer nok ikke ut av vinterhiet før til våren - hvis ikke det
skjer noe helt spesielt! En vet jo aldri...
Vakkert med Sibir-lønn
Og vakkert ved hagedammen, selv om bronsebladene henger med hodet under vann.
Og fint med DoDong-rogn og parykkbusk med bjerketrær som bakgrunn.
Alle kjenner vel til ordtaket om at "eplet faller ikke langt fra stammen". Nå kan vi konstatere at heller ikke bladene gjør det på høsten hvis det er minus 10 og vindstille. Da faller de rett ned, og ikke så langt fra stammen.
Som du ser; overveldende rød-grønn dominans i hagen. Men det er kun forbigående. Det blir mer fargerikt til våren!
Eirin og Lars
