CRYING IN THE RAIN

"I`ll do my crying in the rain" sang både TheEverly Brothers , A-ha og flere andre artister. Vi hadde også lyst til å gråte i regnet da vi for fjerde gang i sommer opplevde at kraftig regnvær med styrtregn, lagde oversvømmelse inne på uthuset. Det skjedde første gang for 3-4 år siden, men så virker det som problemet har utviklet seg over tid.

For å finne ut hvor vannet kom inn, rigget jeg, Lars meg til inne på uthuset og for å spionere på vannet en kveld det ble varslet store nedbørmengder fra klokken to til fire om natten. Styrtregnet kom klokken fire, og varte i ti minutter, akurat lenge nok ti at det  kom en fuktig stripe i gulvet langs bakveggen.

 I første omgang ble avløpsrørene for takvannet koplet fra nedløpene til dreneringsrørene og  og ledet det bort fra bygningen. En ny regnskur viste imidlertid at det ikke var takvann som forårsaket problemet. Dagen derpå ble derfor plantebordet, bak uthusert demontert, betongheller fjernet, en liten spade og bøtter funnet fram, og  en 75 cm. dyp, og 2 meter lang grøft ble gravd ned til drenerings røret - som  viste seg å være et tett avløpsrør, og Ikke perforert drensrør.

 I mer eller mindre liggende stilling ble dette røret gravd fram ca.10 meter langs bakveggen på uthuset, så det kunne borres nærmere 200 små dreneringshull i det. Et spesialfirma kom også å inspiserte røret vidre ned mot en dreneringskum ved å  føre en slange med et kamere inn i det og fant også et tett sted i røret der en pinne og en rotklump hadde festet seg. Da det ikke gikk å spyde den løs, gravde firmaet hadde leid inn,  et stort, halvannen meter dypt hull, kappe røret, fjerne forstoppelsen og skjøte sammen røret igjen.

Deretter ble grøft og hull fylt igjen med pukk og singel, og nå venter vi bare på et nytt skikkelig regnvær som kan bekrefte at vi har funnet og løst problemet. Vi rakk akurat å få plantehyller og planter på plass igjen før vi på søndag hadde sommerens siste dag med åpen hage.

Vi elsker Sponvika, huset, hagen og den vakre utsikten. Men når slike ting som dette skjer, og stjeler  fire uker av min (Lars) tid, og Eirin i tillegg blir alene om luking og alt det andre, får en 73-åring  en klar påminnelseelse om at det finnes både rekkehus og leiligheter med balkonger, vaktmestere  og lettstelte hager  og vakre fellesarealer....

Men det er bare det at når problemet er løst, og en har fått slappet av gjennom en lang vinter, kommer den deilige våren tilbake med ny (kanskje naiv) optimisme, nye krefter, og lengsel etter en hyggelig sommer i en deilig hage.

Fortsatt god sommer 

Eirin og Lars.