OG ENDA LITT MERE HØSTHAGE ...

Og her kommer - ikke så overraskende - enda noen flere høstbilder fra hage. Ferskvare nå i dag, med blå himmel og lav sol, etter en natt med voldsomt regnvær. Ikke noe nytt har blitt gjort i hagen den siste uken, bortsett fra det plantene i hagen har funnet på på egenhånd.

Vi synes det er veldig fasinerende - ikke bare med alle de vakre fargene, men også alle de spennende og kraftige kontrastene som oppstår. Både mellom de ulike plantene og internt hos den enkelte planten - helt "privat".

For eksempel som hos den tyrkiske Parrotia persica (noen ganger omtalt som pappagøyetre),

eller den lille oppstammede lerken...

... eller denne hengelerken ...

...eller denne magnoliaen ...

eller denne blåregnen.

En høstgul japansk viftelønn er fin ved siden av den grønne barlinden.

Kontraster under hasseltreet..

Den koreanske Dodong rognen, er fantastisk på høsten, og gjør seg godt på en plass alene uten for mye forstyrrelse fra vakre naboer. Grenen fra en fortsatt grønn vrihassel - som har vokst seg inn på venstre side av bildet - skyldes en glipp fra fotografen.

Franklinia

Og kontrast-kinderegget med  hengende morbærtre (forran) parykkbusk og tulipantre.

Husker ikke hva denne spesielle rognen heter, men vakker er den.

Bambus med tulipantre i bakgrunnen.

Eirin og Lars.

 

ENDA MER HØST...

Da vi tok morgenkaffen og så ut av stuevinduet i dag tidlig, ble vi igjen minnet om at hagen faktisk er ganske vakker på denne tiden av året.

 Og omgivelsene rundt den gjør jo utsikten enda vakrere. Nesten så en kunne få lyst til å ha en åpen-hage-dag på denne tiden av året.... men nei - vi er ferdige for i år, og får nøye oss med å dele bildene. 

Når naturen finnes rett utenfor hagen, får den hagen til å bli en del av naturen - og motsatt: hagen trekker naturen utenfor inn i hagen og får hagen til å virke større enn hva den faktisk er. Hasseltreet og tulipantreet står til høyre i bildet (ovenfor) med tulipantreet helt ytterst.  Til venster i bildet vokser det kinesiske tempeltreet Ginko Biloba.

Ovenfor sees toppen av en lysegrønn liten konvallbusk. Bakenfor den vokser en 3-4 meter høy hemlokk, og bak den står parykkbusken, og bak den igjenvokser den høstfargede koreanske Do-dong-rognen.  Ytterst til venstre skimtes såvidt tempeltreet.

Bladene på den lille glassbær-busken har visnet, men hundrevis av små bær, store som tyttebær, henger fortsatt på og gjør busken til et spennende innslag i høsthagen.

Den japanske dverglønnen er like høstrød hele sommeren, men blir mer intens rød på høsten..

Høsthilsen fra Eirin og Lars.

 

HØSTHAGEN

Så har vi hatt høsten første frostnatt og isskraping av bilvinduene. Etter at rim var smeltet og morgentåken forsvunnet, skinte solen fra klar blå himmel, og jeg tok en runde i hagen med kameraet - selv om det langt fra var ideelle lysforhold.

Tricyrtis Hiki Yuri.

Lønn ved dammen.

Det vi i Norge omtaler som urtidstre, omtaler danskene som vanngran. Ekstra vakker synes vi den er når  solen skinner på den og vanndråpene  henger" på den. 

Blåregnen er en hyggelig inntrenger på terrassen i boligens 2. etasje.

Så er vi i gang med den store krukkevasken igjen. Deilig å få gjort det på høsten og ikke starte våren med det.

... Både blomstring og begynnende høstfarger konkurerer om oppmerksomheten.

Når sola står lavt på himmelen oppstår det kraftige og vekslende skyggevirkninger i hagen, som nærmest blir som en teaterscene hvor lys og skygge spiller mot hverandre. Flott bare å sitte og se på.

Som sagt ikke det beste fotolyset med full sol og blå himmel - men veldig deilig å være ute i hagen. Her har en dverghemlokk overtatt plassen der vi hadde fjernet en svær såtegran (forrige innlegg).

Slik har det blitt i enden av planterommet bak uthuset, der vi gravde opp og fikset dreneringen tidligere 

Roseblomstring på en av portalene.

Med en høstpyntet Franklinia, ...

...et nærbilde av lønnen ved dammen (Japonica)....

 ... og en vakker parykkbusk med bolighuset i bakgrunen, ønsker vi våre lesere en fortsatt fin høst.

Eirin og Lars.

 

IKKE HELT GÅTT I HI LIKEVEL ...

Som vi sa i forrige blogginnlegg er det hyggelig med høst-kos inne, men med et par dager opp mot +18, lite vind og oppholdsvær måtte vi ut likevel. Vi har jo mange års erfaring med at det en får gjort i løpet av høsten, slipper en å gjøre til våren - som uansett blir travel nok likevel.

Derfor flyttet vi denne drøyt to meter høye Magnoliaen (Sweedmade) fra en plass hvor den hadde fått det veldig skyggefullt og altfor trangt på grunn av noen mer hustigvoksende andre trær, til en fin plass på den nederste plenen der den får hyggelig selskap av fem andre trær og busker - og med god koronaavstand til dem. Til våren skal også magnoliaen få en jernring rundt seg  ca. 15 cm. ned i plenen, som hindrer gresset i vokse på dens territorie og stjele maten fra treet. Rotklumpen den ble flyttet med veide rundt 45 kilo, og den ble kjørt i trillebåre de 15 meterne til sitt nye voksested.

Noe skal ned i bakken, noe skal (som magnoliaen) både opp og ned, og noe skal bare opp. Den store såtegranen som stod nederst ved den lange granittrappa hadde fått en del stygge tørke og beskjærings-skader som ikke ville komme til å vokse til og bli grønne og pene igjen.

Først klipper vi smårøtter og graver noen tunellåpninger  inn under rotklumper. Deretter kapper vi over alle de krafitioge siderøttene med en bajonettsag. Til slutt stikker vi et par 3 meter lange spett (spett forlenget med stålrør) over steinmuren rundt og inn i tunnellåpningene og husker den løs og opp, mens vi stadig graver bort jord med den lille spaden og klipper flere røtter. Da får vi et enormt moment, og slipper å bruke kraft og muskler som vi ikke har like mye av som den gang da vi plantet den. Bedre å bruke hodet enn slitne muskler og vonde ledd.

Og det blomstrer fortsatt rundt i hagen . Ovenfor ser du rosen Flammentanz som har tatt seg en ekstra blomstringsrunde på høsten.

mange av hostaene er fortsatt friske og fine.

Villvinen pynter opp på veggen, mens roseklokkebusken er i gang med sin tredje blomstringsrunde i år!

Og fra balkongen er det fortsatt deilig å bare se utover hagen. Parykkbusken i midten på bildet over, har kommet i konfirmasjonsalder, er fem meter høy og begynner og bli voksen.

Hilsen Eirin og Lars