IKKE HELT GÅTT I HI LIKEVEL ...

Som vi sa i forrige blogginnlegg er det hyggelig med høst-kos inne, men med et par dager opp mot +18, lite vind og oppholdsvær måtte vi ut likevel. Vi har jo mange års erfaring med at det en får gjort i løpet av høsten, slipper en å gjøre til våren - som uansett blir travel nok likevel.

Derfor flyttet vi denne drøyt to meter høye Magnoliaen (Sweedmade) fra en plass hvor den hadde fått det veldig skyggefullt og altfor trangt på grunn av noen mer hustigvoksende andre trær, til en fin plass på den nederste plenen der den får hyggelig selskap av fem andre trær og busker - og med god koronaavstand til dem. Til våren skal også magnoliaen få en jernring rundt seg  ca. 15 cm. ned i plenen, som hindrer gresset i vokse på dens territorie og stjele maten fra treet. Rotklumpen den ble flyttet med veide rundt 45 kilo, og den ble kjørt i trillebåre de 15 meterne til sitt nye voksested.

Noe skal ned i bakken, noe skal (som magnoliaen) både opp og ned, og noe skal bare opp. Den store såtegranen som stod nederst ved den lange granittrappa hadde fått en del stygge tørke og beskjærings-skader som ikke ville komme til å vokse til og bli grønne og pene igjen.

Først klipper vi smårøtter og graver noen tunellåpninger  inn under rotklumper. Deretter kapper vi over alle de krafitioge siderøttene med en bajonettsag. Til slutt stikker vi et par 3 meter lange spett (spett forlenget med stålrør) over steinmuren rundt og inn i tunnellåpningene og husker den løs og opp, mens vi stadig graver bort jord med den lille spaden og klipper flere røtter. Da får vi et enormt moment, og slipper å bruke kraft og muskler som vi ikke har like mye av som den gang da vi plantet den. Bedre å bruke hodet enn slitne muskler og vonde ledd.

Og det blomstrer fortsatt rundt i hagen . Ovenfor ser du rosen Flammentanz som har tatt seg en ekstra blomstringsrunde på høsten.

mange av hostaene er fortsatt friske og fine.

Villvinen pynter opp på veggen, mens roseklokkebusken er i gang med sin tredje blomstringsrunde i år!

Og fra balkongen er det fortsatt deilig å bare se utover hagen. Parykkbusken i midten på bildet over, har kommet i konfirmasjonsalder, er fem meter høy og begynner og bli voksen.

Hilsen Eirin og Lars