31. oktober 2021

LITT TRIST - MEN SAMTIDIG VELDIG VAKKERT ...

Vakkert, men også litt vemodig. Vi får glede oss over det vakre, og se fram mot en ny vår og deilig sommer - forhåpentligvis. 
 
Nesten som med forelskelse. Første-inntrykket kan være både vakkert og tiltrekkende. Men når en etter en stund kommer tettere innpå oppdager en at et varig og nært forhold både kan  by på utfordringer og kreve innsats.

 
Vi har så smått begynt å få noen henvendelser fra hagelag som ønsker å komme på besøk  sommeren 22. Slike besøk er noe vi har savnet de siste to årene. Bortsett fra et besøk tidlig i pandemien, har alle avtaler blitt avlyst. Det har vært hyggelig med besøk av enkeltpersoner som har kommet innom på dager med åpen hage, men besøk av en samlet gruppe forventningsfulle og kunnskapsrike hageentusiaster - som ofte besitter mer kunnskap og erfaring enn oss selv - synes vi er spesielt inspirerende. Og det har vi altså savnet. Derfor har vi bestemt oss for å prioritere slike besøk neste sommer, og har sendt ut en del invitasjoner til flere hagelag i østlandsområdet som kanskje planlegger hagetur til sommeren.
Nedenfor kommer noen nye bilder fra hagen, tatt de siste dagene.

Lerken er ikke vintergrønn, men også den får spennende fargenyanser om høsten før den feller nålene.

Eirin (helårs-blomstrende) klipper ned Fuksiaene/tårene.

Og det største tulipantreet. Vi har planer om å toppe det, dvs. kutte det ned halvannen meter -  fordi det har blitt en utsiktstyv. Vi vil jo fortsatt ha utsikt til sjø, brygger og båtliv fra stuevinduet....

Den lavtvoksende Japanske viftelønnen.

Høstanemonen

Høstormedrue.



Parrotia

Blå høstasters blomstrer alltid sent.

Parykkbusken med høstfarger.

Og japansk kirsebærtre.

Vi regner med at det blir ett blogginnlegg til fra oss, før vi tar hage-vinterferie.

Hilsen Eirin og Lars



 

7. oktober 2021

HAGE MED RØD-GRØNT MANGFOLD ...

Det har vært noen våte og vindfulle dager i det siste, og snart er det mer blader på bakken enn på trærne. Men enn så lenge gleder vi oss over alle høstfargene i hagen.

Vi starter denne billedserien med denne lekkerbisken; en frø-sådd Hibiskus. Vi har noen flere av disse, barn av en voksen moderplante - som riktig nok ikke tålte den kalde våren i år. Men heldigvis la hun igjen noen frø rundt seg høsten for to år siden som vi plantet i potter. Og noen av disse  er nå blitt såpass store (kanskje 40 - 50 cm.) at de har fått noen få små blomster og knopper. Disse små-plantene blir for salg i hagen neste vår! Ikke veldig hardfør plante, men moderplanten klarte seg bra på en lun plass her i hagen i fem år, før minus ti grader i mai og vind fra nord tok knekken på den.  

Det er høst, og definitivt slutt på basketbal-sesongen. (Gårdsplassen er under pergolaen, og hovedveien, Korterødveien sees på oversiden,)

Villvinen må ha vokst med  minst 4 - 5 meter i år. Vi klipper den stadig tilbake, men synes også det er fint når den henger ned fra pergolaene og skaper litt "jungelstemning" på  gårdsplassen.

I skråningen mot veien vokser den hardføre Bergenia`n. Den har også fine høstfarger som holder seg gjennom vinteren. 

Urtidstreet er ikke vintergrønn, men likevel vakker lenge enda.

En lys blå (nesten hvit) høstasters

Den store steinen ved dammen veier kanskje 500 kilo. Da vi plasserte den der var den fri for lav. Det er jo dekorativt, men det kan hende vi bruker høytrykks-spyleren på den til vinteren, siden mønsteret i steinen er veldig flott. 

Familien Findus er klare for vinter og skøyteis på dammen. 

Parykkbusken - som har blitt et 5-6 meter høyt tre er fantastisk når solen skinner på bladene.

Glassbærbusken  er litt pjusk etter den tøffe vinteren, men den lever :-)

Et par frøbelger henger fortsatt ned fra Blåregnen.

Japansk lønn ved dammen, og bambus i bakgrunn

Når kastanjebronsebladet ikke bare blir bronsefarget, men mørkt - nesten sort - i kantene , synes vi det er på sitt vakreste. Men da er det dessverre ikke lenge før alle sammen ligger på bakken som en haug med våte, oppvridde skurekluter. 

Månestråle har blomstret siden begynnelsen av august.


Heuchera i høstmodus.

Over og under: Stemning ved en av hagedammene


Under den ene pergolaen står årets siste tilhengerlass klart for kompostanlegget. Vi har ikke plass til mer kompost, så det blir noen tilhengerlass dit i løpet av en sesong.

Eirin og Lars