Vakkert, men også litt vemodig. Vi får glede oss over det vakre, og se fram mot en ny vår og deilig sommer - forhåpentligvis.
Nesten som med forelskelse. Første-inntrykket kan være både vakkert og tiltrekkende. Men når en etter en stund kommer tettere innpå oppdager en at et varig og nært forhold både kan by på utfordringer og kreve innsats.
Vi har så smått begynt å få noen henvendelser fra hagelag som ønsker å komme på besøk sommeren 22. Slike besøk er noe vi har savnet de siste to årene. Bortsett fra et besøk tidlig i pandemien, har alle avtaler blitt avlyst. Det har vært hyggelig med besøk av enkeltpersoner som har kommet innom på dager med åpen hage, men besøk av en samlet gruppe forventningsfulle og kunnskapsrike hageentusiaster - som ofte besitter mer kunnskap og erfaring enn oss selv - synes vi er spesielt inspirerende. Og det har vi altså savnet. Derfor har vi bestemt oss for å prioritere slike besøk neste sommer, og har sendt ut en del invitasjoner til flere hagelag i østlandsområdet som kanskje planlegger hagetur til sommeren.
Nedenfor kommer noen nye bilder fra hagen, tatt de siste dagene.
Lerken er ikke vintergrønn, men også den får spennende fargenyanser om høsten før den feller nålene.
Eirin (helårs-blomstrende) klipper ned Fuksiaene/tårene.
Og det største tulipantreet. Vi har planer om å toppe det, dvs. kutte det ned halvannen meter - fordi det har blitt en utsiktstyv. Vi vil jo fortsatt ha utsikt til sjø, brygger og båtliv fra stuevinduet....
Den lavtvoksende Japanske viftelønnen.
Høstanemonen
Høstormedrue.
Parrotia
Blå høstasters blomstrer alltid sent.
Parykkbusken med høstfarger.
Og japansk kirsebærtre.
Vi regner med at det blir ett blogginnlegg til fra oss, før vi tar hage-vinterferie.
Hilsen Eirin og Lars
