Mye skjer her for tiden, men ikke alt er verken planlagt eller ønskelig. Men vi begynner met et par bilder av noen skjønnheter i hagen
Dvergtulipaner i steinbedet...
... og den rødblomstrende krydderbusken Calycanthus Floridus, som har blomstret veldig tidlig, og nå nesten er avblomstret
Det forrige innlegget på denne bloggen hadde overskriften "FORTSATT FULL FART" Men det var da - og ikke nå. Nå er det knapt nok HALV FART. Fredag den trettende (!) klarte Eirin å brekke håndleddet ved å falle og slå armen mot kanten på en stor stein ved hagedammen da hun skulle gi meg en bøtte. Og i påvente av operasjon (innen 10 dager + helgedager) er håndledd og underarm nå pent pakket inn i gips, med streng beskjed om å holde armen høyt, ta det helt med ro og ikke gjøre noe som helst - ikke verken luke eller smøre brødskiva selv.
Selvfølgelig er det flere som ønsker å være oppmuntrende og sier: Så godt at det var venstrearmen og ikke høyrearmen" Hyggelig og positivt tenkt og sagt, men hvor mye får du egentlig gjort i ro med kun en arm? Har du forsøkt å smøre på brødskiva uten å holde den fast, eller knyte skolissene?. Jeg lurer på: Sier en det samme til en som har brukket benet? "Det var jammen godt at det var venstrebenet...."? En blir jo ganske begrenset med ett ben i gips, og det er neppe veldig viktig om det er venstre eller høyre.
En må jo prioritere her i livet. Og vi prioriterer nå å holde huset og den store balkongen ryddig og koselig, og hodet over vannet. Så får vi heller sitte og se at ugresset gror i hagen, at krukkene står tomme og gresset gror godt i hellegangene. Løvetann har jo også vakre blomster, og brennesle har flotte blader...
Nei vi foretrekker jo heller denne blomstrende rododendron.
Eller bronseblad som er på vei ved hagedammen, eller bekkeblomtuene som nærmest er ferdigblomstret for i år.
For ikke å snakke om den fylte hvite trilliumen!
Det Japansk prydkirsebærtreet ser vi godt fra både stuevindu og terrasse.
Prima Primula!
Superbunndekker innimellom busker og trær. Den kalles visst for Skogsvalmue?
Villtulipaner ved roseportalen
18 år gammel solsypress og vakre myke "blomsterputer" i steinbedet
Denne gangen blogghilsen fra Lars - som hilser fra Eirin.
Så ergerlig da. Det er mulig at det er bedre å brekke venstre hånd, men en behøver da begge hender i det daglige!
SvarSlettGod bedring, Eirin!
ja, venstrehånden trengs til mye:-). f.eks. store bokkstaver.. men jeg får jo ikke gjort noen ting, når jeg skal sitte i ro med armen høyt. tre fire uker satt ut av spill nå er ganske kjipt.
Slettha det godt. eirin
Hej Eirin och Lars!
SvarSlettNej det är nog inte bättre om det är vänster eller höger, det blir svårt att klara av vardagliga sysslor. Hoppas på god bättring och snart tillfrisknande.
Hälsningar Marika
regner med nærmere fire uker helt ute av spill, og det passer jo dårlig nå, og særlig å sitte i ro med armen høyt. minner meg unektelig om da jeg brakk benet for fem sek år siden.:-)
SlettHvor er det ærgerligt, når den slags uheld sker. Det er ikke sjovt lige pludselig at blive uarbejdsdygtig, når der er så meget, man gerne vil og meget, som skal gøres.
SvarSlettJeg tror, det er en god prioritering, I har lavet. Af billedserien fremgår, at der er mange smukke motiver i haven, I kan nyde at kikke på.
God bedring til dig Eirin. Og Lars, du må passe godt på både Eirin og dig selv.
Hilsen Elna
slike ulykker passer sjelden, men i år har vi det ekstra travelt, og da holder det egentlig ikke å være en, og barna bor langt unna. Men litt hjelp et par dager nå, og så håper vi på en felles dugnad i stedet for felles 75 års feiring,
Slettvår eldste sønn ligger tre uker fora meg i løypa med samme brudd, så jeg vet jo litt hva som ligger foran meg:-)
Lars må jo nå gjøre alt både ute og inne samt hjelpe en ganske handikappet kone, så han må også passe på seg selv.
ha det godt. eirin
Den slags uheld kommer aldrig på et 'godt' tidspunkt, og du har ret Lars: hvad kan man egentlig lave med én hånd. Tænker du har meget travlt med at passe på Eirin, og så må haven klare sig selv, men jeg synes det er hårdt at skulle vente så længe på en operation! Det ser ud som den hånd gør ondt...
SvarSlettHaven overlever og som du siger er mælkebøtter også flotte... Men jeg ved godt hvor hurtigt det går lige nu, og der bliver selvfølgelig lidt oprydning efterfølgende. Måske en familie-arbejds-dag var på sin plads, når det hele er overstået?
Det er dejlige billeder fra haven og dem vil jeg nyde mens jeg sender venlige hilsner til jer i mellemtiden:)
Hilsner fra Ulla
nei, slike uhell passer aldri. og vi har en del annet på gang også, men, mer om det senere...vår eldste sønn ligger nøyaktig tre uker foran meg i løypa med samme brudd, og kan fortsatt ikke belaste armen. mener å huske at legen nevnte noe om tre måneder før belastning og trening før det. håper jeg hørte feil:-)
Slettdet blir nok en liten dugnad med barna i stedet for felles 75 års feiring. den får vi ta til høsten.
ha det godt, eirin
Uf. Sygdom kommer aldrig på et godt tidspunkt, og for en haveejer i maj er det i hvert fald rigtig skidt. Jeg håber, I kan nyde haven, som I nu har planlagt, uden at se på alt det, der kunne gøres. Der er mange smukke motiver, kan jeg se.
SvarSlettForhåbentlig gør det ikke ondt, og forhåbentlig bliver Eirin snart opereret. God bedring.
Mange hilsener Lisbeth
ja, her blir det stål i ben og armer. i benet er det fra før, og det er en del stål som skal inn i armen. så akkurat nå skulle jeg gjerne 3-400kvm hage i stedet for 1800...
Slettarmen er gipset, men bruddet er jo der, så jeg kjenner hver bevegelse jeg tar.
håper jeg får operasjon i neste uke :-)
så nå håper vi på en tur til danmark i sutten av juni.
ha det godt.eirin
Og I er velkomne her i Ebeltoft, hvis I kommer på de kanter. Held og lykke med operationen.
SlettHei.
SvarSlettNydelige bilder fra hagen. Så ergerlig at det skal skje på denne tiden.
God bedring Eirin.
Hanne-Lise.
det er vakkert nå:-) jeg er nok ute av spill tre fire uker til, og armen i bruk etter tre måneder.
Slettmen sann er livet. det blir nok ikke mange krukker i år, alt skal jo stelles.
hjernerystelse gjør også at de blir lite nett og lesing. så det er bare å lære seg å slappe av.
ha det godt.eirin
Mye fint i hagen, men aj, så kjedelig med den armen. Håper du klarer å holde deg i ro, kan tenke meg at det ikke er enkelt. God bedring, hilsen Ingeborg
SvarSlett